Teknologi endrer verden, også utdanning. Det handler om å følge med, ikke være «first mover» på alt som skjer, men tidvis ta noen djerve og gjennomtenkte valg som peker inn i fremtiden!
I løpet av de siste ukene har rektor ved BI, Tom Colbjørnsen, skrevet om det, journalisten Sjur Holsen i Bergens tidene har skrevet om det, og administrerende direktør Paul Chaffey i Abelia har skrevet om det – to ganger. Chaffey har til og med kommentert Holsen. Det handler om noe svært mange er opptatt av, nemlig hva utviklingen innen IKT-feltet gjør med og betyr for utdanning og hvordan etablerte utdanningsinstitusjoner skal håndtere konkurranse fra nye aktører som distribuerer (og selger) utdanning over Internett.
Spørsmålet er om det som skjer akkurat nå er så ekstraordinært at det vil skape en disrupsjon i «utdanningsmarkedet», dvs. en endring som skjer så raskt og er så stor at de tradisjonelle utdanningsinstitusjonene ikke klarer å tilpasse seg med den konsekvens at de «går under»?
MOOCs (Massive Open Online Courses) og Khan Academy trekkes frem som eksempler på opplegg som utfordrer det bestående. Colbjørnsen, Holsen og Chaffey tar opp viktige spørsmål, men jeg sitter med ett inntrykk av at de tre nevnte herrer tror (eller mener) at norske utdanningsinstitusjoner bokstavelig talt sover i timen. Det er ikke mitt inntrykk, snarere tvert i mot!
Hva handler dette om?
Bruk av IKT-verktøy i utdanning og læring i Cyberspace har vært på dagsorden lenge. Allerede på 1990-tallet da bruken av Internett eksploderte var dette et hett tema, og i løpet av de siste 20 årene har nye løsninger og ny aktører kommet til og forsvunnet. Like viktig som nye teknologiske løsninger, økt overføringskapasitet og spredning av Internett til stadig nye befolkningsgrupper har vært produksjon av innhold, dvs. undervisningsmateriell i form av tekst, bilder, video og annet, og at dette innholdet i stadig større omfang deles av lærere på alle utdanningsnivåer over hele verden . Utdanningsinstitusjoner og andre bidragsytere har gjennom de siste 20-30 årene deltatt i en gigantisk global dugnad! Wikipedia er bare ett av mange eksempler.
Tilgangen på stadig bedre innhold, både faglig og pedagogisk, har bidratt og bidrar til å endre undervisning og læringsmetoder. Vi ser også at forelesninger og kollokvier arrangeres «on-line» og at det drives veiledning direkte over Internett. Universitetet i Oslo driver ulike forsøk rundt «on-line» forelesninger og kontakt med studenter, vi har omfattende opplegg for bruk av IKT-verktøy i utdanningen, vi produserer stadig flere filmer på både norsk og engelsk som brukes i undervisningen, og stadig flere forelesninger podkastes. Jeg kommer tilbake til eksempler på dette under, men vi må også minne oss selv på at ikke alt kan digitaliseres og formidles over Internett. Fysiske eksperimenter, laboratorie- og feltarbeid vil fortsatt stå på dagsorden i mange viktige fag.
Flere amerikanske universiteter satser på MOOCs, men det er verd å merke seg et par ferske artikler i New York Times som stiller spørsmål ved det forretningsmessige grunnlaget for og verdien av utdanning som utelukkende foregår i Cyberspace. Det finnes i dag ikke gode forretningsmodeller som understøtter produksjon av MOOCs, studentene som deltar på disse kursene er relativt svake og frafallet er stort. MOOCs er i dag først og fremst et verktøy i markedsføring av utdanningsinstitusjoner og deres forelesere. Dette betyr ikke at ikke MOOCs har kommet for å bli, men det gjenstår å se hvordan utdannningsinstitusjoner og lærere vil tilby denne type undervisningsmateriell.
Et eksempel på en ny aktør er Khan Academy, som presenterer innhold av høy kvalitet og er en utmerket representant for vår tids «brevskole». Khan Academy utforder etablerte institusjoner, ikke fordi de gjør noe som er eksepsjonelt nytt, men fordi de er dyktige på det de gjør. Dette er sunt, ikke minst for etablerte institusjoner som får noe å bryne seg på. Selv om nye aktører kommer på banen, skaper den teknologiske utviklingen også muligheter for eksisterende aktører. Mitt inntrykk er, i motsetning til Colbjørnsen, Chaffey og Holsen, at de eksisterende utdanningsinstitusjonene er våkne og følger med på hva som skjer, både teknologisk og demografisk. Jeg vil faktisk gå så langt å påstå at de «gamle» institusjonene på mange områder er pådrivere og langt fremme når det gjelder bruk av ny teknologi i utdanning. Universitetet i Oslo er et eksempel på en slik pådriver, noe jeg skal komme tilbake til under!
Alt som kan digitaliseres digitaliseres og kan derfor distribueres over Internett. Teknologien har derfor skapt disrupsjoner i bransjer som lever av å selge digitale produkter som f.eks. musikk og bøker. Selv om utdanningsmateriell i stor utstrekning kan digitaliseres og studenter kan veiledes over Internett, er det slik at utdanning er et produkt som kan sammenlignes med musikk og bøker? Hva er læring? Hva betyr fysisk kontakt mellom medstudenter og lærere? Hva betyr sosiale omgivelser for læring og kan fysiske omgivelser erstattes av virtuelle omgivelser? Våre erfaringer er klare og entydige; JA, bruk av IKT-verktøy forbedrer utdanningen og læring på mange områder, og det er viktig å utvikle gode mekanismer slik at studenter kan møte faget og lærere hvor de enn måtte befinne seg (distribuert læring). MEN, ingenting slår læring i fysiske omgivelser som legger til rette for faglig og sosial kontakt mellom medstudenter og mellom studenter og lærere.
En viktig effekt av teknologiutviklingen er at læringsmetodene endres, noe som igjen medfører at vi må endre de fysiske omgivelser på universitetet – gamle bygninger må renoveres og mer fleksible og interaktive møteplasser må konstrueres. Min hovedkonklusjon er at det ikke er en disrupsjon på gang, men at vi må følge godt med og endre oss i takt med teknologiutviklingen og holdninger i tiden. Man kan selvfølgelig stille følgende spørsmål: Vil sosiale medier og virtuelle møteplasser få en slik kvalitet i fremtiden at fysisk kontakt blir unødvendig/uønsket? Ingenting tyder på det akkurat nå, men man vet jo aldri!
En siste kommentar før jeg går gjennom noen av de tingene vi gjør ved UiO er om arbeidsmarkedet i fremtiden vil forkaste formalkompetanse og kun forholde seg til realkompetanse. Det er lite som tyder på at dette vil skje i overskuelig fremtid, men skulle det skje vil mye endre seg i utdanningsbransjen.
Slik vi ser det, med noen eksempler fra UiO.
For å gi et riktig bilde på utviklingen er det nødvendig å gi en helhetlig beskrivelse av bruken av IKT-løsninger i utdanning og læring, inkludert hvordan utdanning kan og bør distribueres over Internett. Hvordan teknologiutviklingen påvirker utdanning og læring kan typisk deles i fire hovedområder:
- Markedsføring av utdanning (konkurransen om de beste studentene er hard og blir enda hardere i årene som kommer)
- Utvikling og bruk av utdanningsmateriell på digital form (tekst, bilder, video) samt bruk av andre IKT-verktøy (f.eks. simuleringer) i utdanningen. Riktig bruk av eksisterende og nye sosiale/interpersonale medier står og vil stå sentralt, ikke bare i markedsføring.
- Distribuert veiledning og internasjonalt samarbeid, «on-line» forelesninger og kollokvier, eksisterende og nye samhandlingsmekanismer i Cyberspace(wiki).
- Testing av ferdigheter og eksamen vil gradvis bli digitalisert.
Markedsføring av utdanning; Selv om utdanningsinstitusjoner fortsatt benytter seg av mer eller mindre klassiske reklamekampanjer, åpne dager for skoleungdom, har ordninger med skolebesøk og deltar aktivt på utdanningsmesser, har Internett, herunder sosiale medier, tatt over som den viktigste kanal for markedsføring av utdanning. Et av de sist lanserte virkemidlene i markedsføring av utdanning er altså MOOCs. I stedet for å legge ut smakebiter av forelesninger på egnede steder, slik faglærer over hele verden har gjort i mange år, distribueres hele forelesningsserier gratis til alle. Dette er selvfølgelig god markedsføring, men det krever at det som distribueres holder høy faglig og pedagogisk kvalitet. MOOCs er kostbart, det passer ikke like godt for alle fag, og det er svært krevende å produsere for de som deltar. Et eksempel på et område som er krevende er håndtering av opphavsrett i markedsføring, ikke minst i en verden der deling av innhold er omfattende. Teknologien har kommet så lang at MOOCs er et interessant alternativ til ordinær undervisning, men som det pekes på i New York Times; «Beware the cost of «free» online courses». Foreløpig synes det imidlertid å være slik at markedsføring av studier må vektlegge karriereveier og det fysiske studentmiljøet (livet rundt studiene) på samme nivå som det faglige innholdet i studiet. Vi satser på Internett og se ikke bort i fra at en og annen MOOC vil komme fra UiO i nær fremtid.
Utdanningsmateriell (tekst, bilder, video, IKT-verktøy, sosiale medier, mm); Selv om vi fortsatt vil se papirbøker i ryggsekken til studentene i noen år fremover er vi relativt raskt på vei over i ebøkenes og nettbrettes tidsalder der tekst og bilder slik vi ser det i vanlige bøker blir supplert med film og IKT-verktøy som distribueres over Internett, herunder sosiale og interpersonale medier. Det finnes i dag velfungerende forretningsmodeller for dette, og det er lenge siden forelesere over hele verden begynte å utviklet varianter over dette konseptet. Jeg har gjort det selv! Skal jeg tillate med å spå tror jeg MOOCs, primært av forretningsmessige grunner, vil havne i denne kategorien, f.eks. at innledninger til seksjoner i ebøker presenteres som filmede forelesninger. Slike introduserende filmer kan også forberedes av andre enn forfatteren, f.eks. denne fantastiske filmen om nordlys laget ved Fysisk institutt ved UiO. Den eksisterer både på norsk og engelsk. Vi ser også at hele kurs tas opp og presenteres for allmennheten, f.eks. denne podkastingen av vårt nye kurs i «forskningsformidling og vitenskapsjournalistikk». Nyt og lær!
Ny teknologi, herunder distribusjon av film/video over Internett, åpner for utvikling av nye og bedre undervisningsformer samt utforming av alternative fysiske læringsmiljøer. Gjennom film/video kan studenten forberede seg til undervisning/veiledning på nye måter, og selve den fysiske undervisningen/veiledningen kan anta nye former, bl.a. kan det legges mer vekt på individuell oppfølging. Foreløpig er det lite som tyder på at teknologien fortrenger behovet for fysisk samvær av både faglig og sosial art, men som på alle andre områder; her er det viktig å følge med. Det er også viktig at vi legger til rette for nye undervisningsformer gjennom å utvikle nye og bedre fysiske omgivelser. Det nye Realfagsbiblioteket i Vilhelm Bjerknes hus på Blindern er et eksemplel på en moderne læringsomgivelser der studenter og lærere trives. Selv om epost fortsatt virker, er sosiale medier en viktig kanal for kommunikasjon med studenter. Lærere ved UiO eksperimenterer med bruk av film/video i undervisningen, bl.a. at forelesninger distribueres som video til studentene i forkant av den fysiske forelesninegn slik at den fysiske forelesningen i større grad utvikler seg til en dialog. Måten dette gjøres på vil variere basert på hvor mange studenter som tar kurset.
En viktig del, og en del som vi tar særlig alvorlig ved UiO, er bruken av IKT-verktøy i undervisningen. Prosjektet «computing in science education» er et eksempel på dette der simuleringer introduseres i store deler av realfagsundervisningen allerede første semester i bachelorutdanningen. Dette har vært meget vellykket, og en satsing som har gjort realfagsutdanningen ved UiO til en unik og internasjonalt ledende utdanning. Det må også legges til at mange emner innen realfagene krever fysiske eksperimenter, laboratorieundervisning og feltarbeid. Disse kan ikke flyttes over i Cyberspace!
Distribuert («on-line») undervisning og veiledning; Bruk av teknologi for sann-tids overføring av forelesninger og «on-line» veiledning blir mer og mer vanlig. Dette er en viktig og positiv utvikling i den forstand at vi kan utnytte lærere fra hele verden og vi kan drive veiledning selv om lærer og/eller student er på reise. Dette fremmer også internasjonalt samarbeid om utdanning. Denne filmen viser en lærer ved Fysisk institutt som befinner seg i USA mens han foreleser for studenter i Oslo. På dette området har vi kun sett starten på noe som kan bli virkelig interessant, ikke minst for videreutvikling og effektivisering av utdanningssamarbeid med institusjoner verden over.
Testing av ferdigheter og eksamen; De som ønsker eller krever mer bruk av datamaskin på eksamen har minst ett virkelig godt poeng; alle er i dag godt skolert i skriving på datamaskin og mange sliter med håndskriften, som bokstavelig talt har forsvunnet ned i tastaturet. I tillegg til at håndskriften «forsvinner» finnes også gode faglige, pedagogiske, praktiske og økonomiske grunner til å bruke datamaskin fremfor blyant og papir i evaluering av studentenes prestasjoner. Det er derfor utviklet en rekke systemer for evaluering av studentenes ferdigheter på og med datamaskin. Studentene har vært pådrivere og bidratt i utviklingen av verktøy og metoder, f.eks. det nye innleverings- og godkjenningssystemet Devilry. Det varierer noe over fagene, men inntil 75% av alle evalueringer av studenter på Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet foregår på og med datamaskin. Avsluttende eksamen kan ikke isoleres fra den øvrige evalueringen av studentenes kunnskaper, men ser man på avsluttende eksamen isolert er det foreløpig slik at brorparten av de skriftlige avsluttende prøvene foregår med blyant og papir. Det er fortsatt noen grunner til at det er slik.
Studentene skal på eksamen lage skisser, f.eks. av dataprogrammer, de skal bruke tegninger og de skal anvende symboler for å svare på teori- og kontrollspørsmål. Utfordringen er å finne brukervennlige dataverkøy der studentene kan kombinere prosatekst med skisser, tegninger og symboler uten at dette tar for lang tid. Avsluttende eksamen har en tidsramme på inntil 4 timer og per i dag er penn og papir i mange sammenhenger mer effektivt å bruke enn datamaskin, og i mange kurs et bedre pedagogisk og praktisk alternativ enn de dataverktøy som er tilgjengelig. Dersom et kurs gir eksamensoppgaver som kun krever svar i form av prosatekst eller markeringer knyttet til flervalgssvar på spørsmål finnes selvfølgelig en rekke hensiktsmessige dataverktøy som kan brukes, men i brorparten av realfagene hører det med til sjeldenheten at vi utelukkende ber om prosatekst som svar på en avsluttende eksamen. Det kommer stadig bedre verktøy og med gode verktøy kommer neste utfordring. Vi må ha sikre systemer som ikke inviterer til fusk.
Det hevdes, delvis med rette, at det finnes systemer som er sikre nok, dvs. at det er svært vanskelig å fuske. Vi kan for eksempel sette et antall maskiner i «eksamensmodus», men selv dette systemet kan «hackes» dersom man er dyktig nok på den slags. Utfordringen for oss er ikke de som bevisst planlegger å fuske, men at vi lager opplegg på eksamen som ikke inviterer til fusk eller gjør at noen fristes av muligheten. Ved bruk av datamaskin på eksamen endrer vi mulighetsrommet for å fuske, og noen vil mene at dette rommet utvides. Dette må vi ha kontroll på, noe som ikke minst er i studentenes egen interesse. Økt bruk av datamaskin på eksamen medfører derfor at vi må foreta endringer i eksamensformen, både hvordan vi presenterer oppgavene, hvordan disse leveres, hvordan vi anvender eksamenstiden, osv. Vi har i dag gode opplegg i kurs med relativt få studenter, men forløpig ikke for kurs der hundrevis av kandidater skal opp til eksamen samtidig. Dette handler om fornuftig bruk av finansielle ressurser.
De ressursene som brukes til utdanning kan grovt sett deles i to deler; undervisning/veiledning og evaluering av studentenes prestasjoner (herunder eksamen). Over årene har vi altså valgt å flytte en stor del av evalueringen til aktiviteter gjennom semesteret; mappeevaluering (obligatoriske innleveringer), hjemmeeksamen, deltakelse i seminarer/diskusjonsgrupper, presentasjon av artikler samt gjennomføring av ulike prosjektoppgaver. Dette foregår i dag stort sett på og med datamaskin. Vi mener dette har vært en fornuftig utvikling, selv om mye av det vi gjør i dag kan videreutvikles og forbedres. En innføring av eksamen på datamaskin i hele bredden og innenfor alle fag er et spørsmål om «timing». Gjøres det for tidlig blir det for kostbart. Vi er i gang og jeg ser for meg en gradvis overgang til eksamen på datamaskin (og i Cyberspace) i løpet av de neste 10 årene.
