Økonomisk tyngdepunkt i bevegelse

januar 27th, 2012

I løpet av de siste årene kan vi både lese og høre at verdens økonomiske tyngdepunkt er i bevegelse og at dette punktet beveger seg  sørover og østover (se faksimile fra DN den 18. januar). Dette er riktig, men hva betyr dette egentlig?

Faksimile fra DN den 18. januar 2012.

Et tyngdepunkt (eller massefellespunkt) til en samling komponenter (eller objekter/partikler med masse) er det punktet i rommet som oppfører seg som om alle komponentene (alle objektene/partiklene med masse) var konsentrert i dette punktet.  Tyngdepunktet (massefellespunktet) til tre like tunge personer som står i hvert sitt hjørne av en likesidet trekant vil være sentrum i denne trekanten. Det økonomiske tyngepunktet til to byer, f.eks. New York og London, vil ligge et sted ute i Atlanterhavet dersom man bruker lengde- og breddegrader eller et sted inne i jordkloden i romlige koordinater. Dersom den økonomiske tyngden (massen) f.eks. var dobbelt så stor i London som i New York ville tyngdepunkten ligge nærmere London enn New York, nærmere bestemt i punktet som er 1/3 av distansen fra London til New York langs en rett linje mellom de to byene.

Gjennom økonomisk vekst i landene som er lokalisert på den sørlige og østlige halvkule har den økonomiske tyngden (massen) økt i disse delene av verden, noe som medfører at verdens økonomiske tyngdepunkt altså har beveget seg fra nord mot sør og fra vest mot øst. Hvor dette punktet befinner seg akkurat nå vet jeg ikke, men ett eller annet sted innen i jorda (i romlige koordinater) finner vi altså dette punktet som økonomer og andre mener beveger seg sørover og østover. En interessant observasjon er imidlertid at ettersom den økonomiske tyngden (massen) i større grad en tidligere fordeler seg over hele jordkloden må altså dette tyngdepunktet bevege seg i retning av jordas sentrum siden jorda er rund.

I realiteten handler utviklingen om at flere mennesker i øst og sør, deres arbeid og deres forbruk, blir en del av den globale økonomien. Veksten i sør og øst vil også i noen utstrekning være selvforsterkende så lenge produksjonskostnadene holder seg signifikant lavere enn hva som er tilfelle i nord og vest. Ujevn utviklingstakt (eller ujevn økonomisk vekst) har alltid skapt og vil skape utfordringer, men i det store bildet forteller dette at veksten i sør og øst bidrar til å skape bedre balanse mellom rike og fattige områder på jorda.  Dette kan bare betraktes som positivt, men den store utfordringen vil være å skape mekanismer som reduserer avstanden mellom de rikeste og de fattigste uavhengig av hvor på kloden disse menneskene måtte befinne. Ukritisk vektlegging på økonomiske parametre og uhemmet dyrking av markedsmekanismenes fortreffelighet er definivt ikke veien å gå.,

Jorda er konstruert med hav og land, og et klima som variererer over kloden. Vi mennesker er også så kreative at vi skaper ting som har stor betydning for den demografiske utviklingen (f.eks. urbaniseringen). I tillegg til geografien på jordoverflaten og jordas løpende plassering i forhold til sola påvirker også dette hvor ting skjer på kloden. Vi kan gjerne snakke om ett økonomisk tyngdepunkt for jorda, men det er kanskje mer riktig å snakke om flere økonomiske tyngdepunkter eller kanskje bare at jorda i stadig større grad får én økonomi.  Da blir det uinteressant hvor dette økonomiske tyngdepunktet befinner seg!

 

 

Et berikende mangfold

januar 25th, 2012

I fjor sommer hadde Aftenposten en artikkelen om økningen i andelen PhD-studenter fra utlandet – en artikkel som ble kommentert av Paul Chaffey og av meg her på Dærnt´s Corner. Vi har sett litt mer på utviklingen i perioden 2006-2011 og her er noen tall fra Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo:

  • Antall aktive PhD-studenter på våre programmer har økt fra 150 (31.12.06) til 229 (31.12.11).
  • Kvinneandelen har vært helt konstant rundt 25% gjennom hele perioden. Ved årskiftet var 59 av 229 kvinner.
  • Antall kandidater med med norsk statsborgerskap økte i perioden 2006 til 2008, men har siden 2008 ligget mellom 105 og 110. Den totale økningen i antall kandidater har derfor medført at andelen kandidater fra utlandet har økt fra 42 til 54% i perioden 2008 til 2011.
  • Per 31.12.2011 viser fordeling mellom regioner i verden at 46% kommer fra Norge, 10% fra Norden/Vest-Europa/USA/Canada, 6% fra Øst-Europa/Russland, 25% fra Asia, 10% fra Afrika,  og 3% fra Sør-/Latin-Amerika.
  • Per 31.12.2011 hadde instituttet PhD-studenter fra 44 forskjellige nasjoner.

Til disse tallene har jeg følgende bemerkninger:

  • Vi må arbeide videre med å øke andelen kvinner i PhD-stilllinger. Andelen kvinner i PhD-stillinger samsvarer rimelig godt med andelen kvinner på bachelor- og masternivå, selv om vi kan observere et noe større frafall blant kvinner i forhold til menn. Vi kan nevne at andelen kvinner blant PhD-studentene fra utlandet er litt høyere enn andelen kvinner blant de norske. Dette kan være tilfeldig, men vi registrerer altså en liten forskjell.
  • Økningen i antall kandidater fra utlandet gir instituttet en større faglig bredde og et kulturelt mangfold som beriker hverdagen, både faglig og sosialt. Vi observerer også at det er betydelig lettere  å integrere et stort antall studenter fra andre kulturer sammenlignet med det å integrere få studenter slik tilfellet var for 15-20 år siden. Dette har med gjensidig kulturell forståelse å gjøre og utviklingen av en innebygget institusjonell kunnskap om flerkulturell samhandling. Instituttet har i løpet av de siste 20 årene konvertert til et flerkulturelt samfunn (i miniatyr).
  • Noen har uttrykt en viss skepsis til at andelen PhD-studenter fra utlandet har blitt for høy. Jeg er ikke enig i dette, og mener at vi her opplever en svært positiv arbeidsinnvandring samtidig som vi bygger relasjoner til andre deler av verden når noen av de ferdige kandidatene forlater Norge etter endt utdanning. Vi har ikke eksakte tall på hvor det blir av studentene som forlater instituttet etter endt PhD-utdanning, men vi vet at en stor andel blir i Norge.
  • Antall godt kvalifiserte søkere fra utlandet øker kraftig, men tallene viser også at norsk ungdom konkurrerer godt om ledige PhD-stillinger. Skulle dette endre seg vil jeg imidlertid bli bekymret, men tar vi en titt på rekrutteringsgrunnlaget på instituttet (bachelor og master) er det foreløpig ingen grunn til begymring!

Fremtiden er større og mer interessant enn fortiden

januar 24th, 2012

Professor Jørn Braa snakker om forskning knyttet til utvikling av helseinformasjonssystemer i Afrika. Foto: Francesco Saggio/UiO

Vårt samfunn og alt vi foretar oss bygger på kunnskap utviklet og foredlet siden menneskene tok sine første skritt på jorda. Etter hvert, og særlig de siste 200-300 årene, har kunnskapsutvikling gjennom utdanning og forskning blitt satt i system og dette utgjør i dag en vesentlig del av fundamentet i samfunnsutviklingen.

Ny erkjennelse skaper også nye utfordringer og i et overordnet perspektiv er utdanning og forskningen  innrettet mot det å forstå og løse opp i de utfordringer og den kompleksitet som ligger i det å utvikle en bærekraftig verden.

Utfordringene er store, men mulighetene er også større enn noen gang. Fremtiden er større og mer interessant enn fortiden, ikke fordi fortiden aldri kommer tilbake, men fordi vi er utrustet med kunnskaper, verktøy og en iboende nysgjerrighet som gjør oss i stand til både å møte fremtidens mange utfordringene og gripe de muligheter som fremtiden gir. Systematisk kunnskapsutvikling, dvs. utdanning og forskning, har vist seg å være en meget god investering for alle samfunn over hele verden, og det er ingen grunn til å tro at det blir mindre viktig i årene som kommer.

Tittel på dette innlegget kom til meg fra professor Fritz Albrigtsen i en strategidiskusjon på Institutt for informatikk i slutten av november 2011.

 

 

 

Utenfor og innenfor

januar 20th, 2012

Ukas desidert viktigste sak, nemlig offentliggjøringen av Europautredningen, har fått plass i mediene, men nyheten har dessverre druknet i omtalen av et par SMS fra en litt slurvete statsråd og et tungeglipp fra en etterretningssjef.  Jeg vil derfor henlede oppmerksomheten til utredningen “Utenfor og innenfor” – et arbeid ledet av professor Fredrik Sejersted fra Universitetet i Oslo.

Jeg har selvfølgelig ikke lest hele utredningen på mer enn 900 sider, men dette synes å være et usedvanlig godt stykke arbeid og her finnes mye interessant lesestoff for alle som ønsker å lære om og bidra til utviklingen av Norge i en verden der nasjoner og folkegrupper blir stadig mer avhengig av hverandre. Vi som driver med høyere utdanning og forskning må være særlig opptatt av dette.

Slik starter utredningen:

“Europa og EU er i dag i rask endring. Finansiell, politisk og sosial uro preger situasjonen. Norge er ikke medlem i EU, men berøres direkte og indirekte av utviklingen i Europa. Stabilitet og velferd i våre europeiske naboland har stor betydning for norsk politikk, økonomi og samfunnsutvikling. Når denne utredningen avsluttes ved inngangen til 2012 er EU inne i en kritisk fase, med stor usikkerhet om den videre utvikling. Mens noen tror samarbeidet er i ferd med å falle fra hverandre, mener andre at det vil intensiveres og forsterkes. Det er i dag umulig å forutsi. Men uansett hvilken vei det går, vil det påvirke Norge.”

…..og litt lengre ned i innledningen står det:

“Norge er i dag er langt tettere tilknyttet EU enn de aller fleste er klar over. Det gjelder ikke bare folk flest, men også de som arbeider med dette til daglig – politikere, embetsverk, journalister, forskere og andre. De som kjenner én side av Norges forhold til EU kjenner sjelden de andre like godt. Få, om noen, kjenner helheten. Også for Utvalget har dette vært en oppdagelsesreise. Selv om hovedlinjene i Norges forhold til EU var kjent på forhånd har arbeidet vært preget av stadige overraskelser over hvor omfattende Norges tilknytning til EU faktisk er, og hvor mange områder av norsk samfunnsliv som direkte eller indirekte er berørt.”

…og man skal ikke lese veldig mye i denne utredningen før man forstår at EU er uendelig mye mer viktig for Norge enn Norge er for EU!

 

Om det å finne det man er ute etter

januar 19th, 2012

Pål Halvorsen snakker om dataoverføring tilpasset kapasitet i nettet akkurat der du er - iAd workshop, Tromsø 18. januar 2011. Foto: MD

Jeg var i går på en “workshop” i Tromsø i regi av iAd – et Senter for forskningdrevet innovasjon(SFI) der Microsoft Development Center Norway er vert. Fra næringslivet deltar også Accenture, NetView, Creuna, Funcom, Comoyo og Induct i dette senteret i tillegg til Microsoft.   I tillegg til Institutt for informatikk ved UiO deltar følgende institusjoner fra akademia/universitetssektoren: UNINETT, BI, NTNU, UiT, Cornell, University of Dublin og Simula Research Laboratory.

Senteret utvikler metoder, teknologi og verktøy for SØK, dvs. metoder, teknologi og verktøy som gjøre det lettere for oss å finne akkurat den informasjonen vi er ute etter, akkurat der vi er, og så raskt og effektivt som mulig.  Forskere i senteret er også opptatt av bruksaspekter ved søk og hvordan søke-teknologi kan og bør integreres i eksisterende og nye IKT-systemer.

Utgangspunktet for søk er å finne det man er ute etter i store (enorme) datamengder. Dette kan være søk i all tilgjengelig informasjon over Internett eller søk i begrensede nettverk og databaser f.eks. innenfor et selskaps egne databaser og systemer. Det vi søker i er tekst i form av tall og bokstaver, digitale bilder eller ulike former for tidsserier (lyd, målinger, video, etc.). I tekster har man tradisjonelt vært opptatt av å finne ord og uttrykk, men man beveger seg stadig videre i retning av å lete etter mening i tekster. I bilder leter man etter bilder som inneholder noe man er interessert i, f.eks. fjelltopper, forsamlinger og ansikter, mens man i tidserier er  opptatt av å finne hendelser (eller “events”).

Søk og søkteknologi  handler imidlertid om mer enn det å finne den informasjonen du vil ha; i) informasjonene skal overføres til deg som bruker og dette skal gjøres så raskt og effektivt som mulig, ii) informasjonen skal struktureres, lagres og vises frem slik at den er tilpasset dine behov og iii) søke-teknologien bør helst vite mest mulig om deg som bruker for å gi deg de beste svarene. Dette siste er omstritt (personvern), men allikevel en viktig del av bildet for at du som bruker skal få en best mulig opplevelse når du søker etter “nåla i høystakken”.

 

 

 

Hvorfor satser ikke norske politikere på IKT?

januar 16th, 2012

På nettsidene til Computerworld (også i denne ukes papirutgave) finner vi en lang artikkel der både Per Morten Hoff  i IKT-Norge og Paul Chaffey i Abelia er svært kritiske til Norges manglende satsing på IKT. Abelia og IKT-Norge har i mange år ment at IKT må få en mer sentral plass i norsk politikk og samfunnsutvikling, og jeg er helt enig med Per Morten Hoff når han uttrykker at det er en skandale at vi ikke har en mer omfattende satsing på IKT her i landet.

Paul Chaffey peker kanskje på den viktigste årsaken, nemlig at det i realiteten ikke finnes politikere som ikke ønsker mer IKT! Når alle politikerne er enige, uavhengig av politisk ståsted, blir saken politisk uinteressant. Resultatet blir at politisk enighet (bred konsensus) medfører at det skjer mindre enn det som faktisk må skje. Mye tyder på at det er akkurat det som skjer når det gjelder Norges manglende satsing på IKT. De tre siste Forskningsmeldingene presentert av tre statsråder fra tre ulike partier, Jon Lilletun (Krf) i 1999, Kristin Clemet (H) i 2005 og Tora Aasland (SV) i 2009, peker på viktigheten av IKT og at det må satses betydelig mer på forskning og høyere utdanning innen IKT-feltet. Satsingen på høyere utdanning og grunnleggende langsiktig forskning innen IKT-området har i beste fall hatt en marginal økning på disse 13 årene (1999-2012).

IKT finner vi overalt i samfunnet og samfunnet fungerer ikke uten en vel fungerende IKT infrastruktur med tilhørende IKT-systemer. Etterspørselen etter kandidater med høyere utdanning (master og PhD) innen IKT-faget er høyere enn noen gang, og det forventes at denne etterspørselen vil øke kraftig i årene som kommer. Etterspørselen er stor og økende over hele verden, men denne etterspørselen er, og vil trolig bli, særlig stor i Norge. Dette skyldes primært at Norge, i forhold til land vi naturlig sammenligner oss med, har underprioritert høyere utdanning og forskning innen IKT-området over mange år.  Det er kritisk viktig for Norge at dette tas alvorlig, men lite tyder på at norske politikere forstår alvoret. Kanskje en ny Digital Agenda for Norge kan gi IKT-området den politiske og økonomiske oppmerksomhet som er nødvendig.

 

Mer pasient-orienterte helsetjenester

januar 5th, 2012

Professor Margunn Aanestad ved Institutt for informatikk har nylig fått tilslag på en søknad til Norges forskningråd der tittelen på prosjektet  er “Responsive Architectures for Innovation in Collaborative Healthcare Services”. Partnere i prosjektet er Sunnås sykehus og Oslo Universitetssykehus (OUS), og forskere ved Institutt for informatikk vil i prosjektet samarbeide med forskere ved BI. Prosjektet er også knyttet til et europeisk samarbeid gjennom Oslo universitetssykehus der også Accenture deltar. Følgende er en kort resymé av prosjektets utfordringer og mål:

Margunn Aanestad

Nye web-baserte og mobile løsninger forventes å reformere helsevesenet mot mer pasient-orienterte digitale tjenester. Dette betyr at pasienten plasseres mer i sentrum, f.eks. gjennom enklere tilgang til informasjon om behandlingstilbud og kontroll/innsyn i informasjon om egen helse (journaler). Dette prosjektet vil studere utfordringer og muligheter som ny teknologi påfører den digitale infrastrukturen for helsetjenester, samt hvordan den til enhver tid eksisterende digitale infrastrukturer i helsesektoren påvirker den teknologiske utviklingen.

Hovedutfordringen i årene som kommer dekkes i all hovedsak av følgende to punkter;

  • Nye teknologiske løsninger må kunne utnytte eksisterende informasjon som gjøres tilgjengelig gjennom en digital infrastruktur for helsevesenet.
  • Den digitale infrastruktur i helsevesenet må være så fleksibel at den åpner for nye innovasjoner i form av web-baserte eller mobile tjenester for pasientene.

En viktig utfordring vil være å oppnå et produktivt samspill mellom utviklingen av fremtidens digitale infrastruktur for helsetjenester og produktutvikling basert på kunnskap/informasjon som gjøres tilgjengelig gjennom disse infrastrukturene. Det er ikke trivielt å oppnå et slikt produktivt samspill, og det kreves forståelse for hvordan systemer kommuniserer (herunder utvikling av åpne standarder), hvordan systemene organiseres og forvaltes, og hvordan økonomien i slike relasjoner virker. Ny teknologi gir pasientene en ny rolle, som i sin tur vil gi nye innovasjoner. Fremtidens digitale infrastruktur må ta høyde for en slik utvikling.

Prosjektet er tverrfaglig og vil trekke på relevante teorier innen systemutvikling, organisasjonsteori og økonomi, og prosjektet skal gjennomføres gjennom en serie “case”-studier.  Partnere i prosjektet er Sunnås sykehus og Oslo Universitetssykehus(OUS), som begge prøver ut nye teknologier i sin samhandling med pasientene. Forskere fra Institutt for informatikk og BI skal studere disse initiativene, med fokus på blant annet de teknologiske, organisatoriske og økonomiske utfordringene som de støter på når de prøver ut nye løsninger. I samarbeid med OUS og Accenture gjøres det også en sammenlignende studie av implementasjons-erfaringer med slike pasient-orienterte informasjons-systemer i ulike europeiske land. Disse studiene skal samlet legge grunnlaget for å definere krav til fremtidens infrastrukturelle løsninger for helseinformasjon, hvordan utvikle ny teknologi som er avhengig av denne infrastrukturen, samt stimulere til utvikling av nye pasient-orienterte helsetjenester.

Annus mirabilis + 1

januar 2nd, 2012

Året 2012 blir selvfølgelig aldri som 2011 – Institutt for informatikks annus mirabilis, men mye skal og vil skje også i året som kommer. Her er et lite knippe saker, som alle vil ha betydning for forskning og utdanning generelt og IKT-faget spesielt.

  • Regjeringen skal legge frem Digital Agenda for Norge (DAN), og det vil overraske flere enn meg om ikke dette arbeidet vil avstedkomme et løft for forskning og høyere utdanning innen IKT-området.
  • Regjeringen arbeider med en nasjonal FoU-strategi for IKT-feltet – et arbeid som er knyttet til DAN og trolig vil danne grunnlaget for et nytt forskningsprogram (etter VERDIKT) innen IKT-området i regi av Norges forskningsråd.
  • Norges forskningsråd skal i 2012 avgjøre hvem som får status som Sentre for fremragende forskning (SFF) fra 2013(!), og Institutt for informatikk (m/partnere) kan ha flere forslag i finalen!
  • EUs 7. rammeprogram går mot slutten og det 8. rammeprommet er på vei. Dette programmet har fått navnet Horizon 2020, og vi vil i 2012 trolig se noen flere konturer av hva denne satsingen vil kunne komme til å inneholde. Det er liten tvil om at IKT blir sentralt.
  • Norges forskningsråd gjennomfører for tiden en internasjonal evaluering av alle IKT-miljøene ved norske universiteter og høyskoler. Vi har gjort vårt gjennom å levere en selvevaluering og det internasjonale evalueringspanelet vil levere sin vurdering i løpet av våren. Vi håper deres anbefalinger blir nyttige i den videre utvikling av IKT-faget ved UiO.
  • Institutt for informatikk har en stor og omfattende aktivitet utenfor Norge, og UiO har satt internasjonalisering på dagsorden for 2012, se Rektors blogg. Det blir mye fokus på internasjonalt samarbeid i året som kommer.

Forskning og utdanning er viktigere enn det noen gang har vært, men det er også grunn til å uttrykke en viss bekymring. Verden, særlig Europa og USA, står overfor relativt store økonomiske utfordringer som i sin tur har betydning for hvor mye ressurser som kan investeres i fremtiden, herunder forskning og utdanning. I dette bildet fungerer Norge relativt godt, men signalene fra myndigheten er i beste fall av nøktern karakter. Dette er synd, fordi det er akkurat nå vi kan, bør og må satse litt ekstra!

Annus mirabilis

desember 30th, 2011

Annus mirabilis er latin og står for “det vidunderlige året” eller “undrenes år”, og skal i følge Oxford English Dictionary for første gang ha blitt brukt av poeten John Dryden om  året 1666 og hendelser dette året. Andre har også benyttet dette, og nylig har Vidar Enebakk og Nils Voje Johansen fra UiO skrevet en bok om Christopher Hansteens annus mirabilis, nemlig 1819. Boka tar for seg to særlig viktige begivenheter i Hansteens liv, som begge skjedde i 1819. Boka er utgitt av Forum for universitetshistorie.

Institutt for informatikks annus mirabilis

Det er mange viktige år i Institutt for informatikks historie. Rapporten “Gjøkungen” fra mars 1974 la grunnlaget for etableringen av instituttet, og den 1. februar 1977 ble Institutt for informatikk etablert ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo . Ti år senere, i 1987, flyttet instituttet til nye lokaler i Gaustadbekkdalen, som allerede fra starten av var for små for et institutt i konstant vekst. Den 3. januar 2011 flyttet 250 ansatte og nærmere 2000 studenter inn i Ole-Johan Dahls hus i Gaustadbekkdalen. Det året vi nå har  lagt bak oss har vært en fantastisk reise for Instituttet for informatikk, og akkurat 2011 kan ikke være noe annet enn annus mirabilis for Institutt for informatikk.

Nytt bygg

Det er liten tvil om at innflyttingen i Ole-Johan Dahls hus har vært årets begivenhet for Institutt for informatikk. Allerede 3. januar var vi på plass, men det største skjedde nok høsten 2011 da de første kullene med bachelorstudenter kom direkte til Gaustadbekkdalen for å starte sine studier ved Universitetet i Oslo. De kom, de etablerte seg i det nye bygget, og de skapte og skaper et yrende studentliv. Bygget har fått sitt navn etter Ole-Johan Dahl - UiOs første professor i informatikk.  Sammen med Kristen Nygaard fikk Ole-Johan Dahl Turing-prisen (også kalt informatikkens Nobel-pris) i 2001 for oppfinnelsen av objekt-orientert programmering. Nabobygningen til Ole-Johan Dahls hus, den gamle informatikkbygget som sto ferdig i 1987, heter nå Kristen Nygaards hus. Ole-Johan Dahls hus ble offisielt åpnet av Statsråd Tora Aasland den 2. september 2011, på selveste 200-års bursdagen til Universitetet i Oslo.

Jubileumsåret

“Et nos petimus astra…” skrev jubileums- generalen Inger Stray Lien her på Dærnt´s Corner i januar 2011. Disse fire ordene, som står skrevet på en sølvplate på grunnsteinen i Observatoriet (UiOs første egne bygning), er latin og betyr “også vi søker stjernene…”. Disse ordene har vært jubileets motto, og det har vært et begivenhetsrikt 200-års jubileum der hele universitetet på ulikt vis har søkt stjernene….

Institutt for informatikk har vært godt synlig gjennom hele jubileumsåret og vi har vært aktive på flere fronter. Ole-Johan Dahls hus har vært flittig brukt til ulike arrangementer gjennom jubileumsåret, forskere ved instituttet har besøkt mange videregående skoler i løpet av året, instituttet hadde hovedansvaret for det faglige innholdet på Idéfestivalen om digitalisering den 17. september, Ole-Johan Dahls hus ble åpnet på bursdagen til UiO, og vi har deltatt på en rekke andre arrangementer i jubileumsåret.

Vi skal heller ikke glemme at Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er 150 år i 2011, en begivenhet som ble behørig feiret i Ole-Johan Dahls hus den 9. desember 2011. Av andre jubileer må vi selvfølgelig også ta med oss at Cybernetisk selskab fylte 42 år i 2011, og merk at vår egen studentforening er nesten 8 år eldre en instituttet!

Studentene

Institutt for informatikk har alltid hatt aktive studentgrupper, men de siste to årene og særlig i 2011 har det skjedd veldig mye i og omkring studentmiljøet ved Institutt for informatikk. Det skyldes nok litt de nye lokalene i Ole-Johan Dahls hus, men det er grunn til å gi studenten ved Institutt for informatikk ekstra honør for den innsatsen som er lagt ned gjennom det siste året. Cybernetisk selskab har med stor innsats og profesjonalitet etablert studentkjelleren Escape. I tillegg har vi et aktivt fagutvalg (FUI), en sprudlende gjeng i dagen@ifi  som arrangere dagen@ifi siste torsdag i oktober, entusiastene i Navet som organiserer en ordning der bedrifter og offentlige enheter kan presentere seg for instituttets studenter, og en serie med aktive studentforeninger (Mikro, Robotica, P:ISK, Ping).

Studentene ved instituttet sto også bak den store jubileumsfesten i Ole-Johan Dahls hus om kvelden den 2. september 2011 – en fest med mellom 4000 og 5000 deltagere som vil bli husket i minst 100 år. Mye tyder også på at året 2011 også blir et rekordår (har i skrivende stund ikke offisielle tall) i avlagte studiepoeng.

Hver år har instituttleder ved instituttet gleden av å dele ut en ærespris og det kom ikke som noen stor overraskelse at æresprisen for 2011 gikk til studentene ved Institutt for informatikk.

Utdanning

Høsten 2010 innførte Institutt for informatikk nye studieprogrammer og dette begynner å komme i godt gjenge. Antall søkere til informatikkstudiene, både på bachelor og master,  har økt betydelig siden 2009, og antall internasjonale søkere utenfor EØS-området til våre internasjonale masterprogrammer er nesten tredoblet fra  2011 til 2012.

Studielaben har gjennomført sitt første år med gode resultater og i første forsøk har Studielaben fått tilslag på søknad om ekstern støtte til utvikling av undervisningen ved instituttet. Norgesuniversitetet har tildelt midler til prosjektet “Studentdrevet læring basert på interaktive tester”. Prosjektet starter i 2012.

Hovedoppgavene de neste årene blir fortsatt utvikling av innholdet i studieprogrammen , samt eksperimentere med og justere læringsformen og undervisningen slik at dette bli enda bedre enn i dag.

Høsten 2011 startet instituttet en erfaringsbasert master i “IT og ledelse”, og det er ekstra gledelig å kunne rapportere at oppslutningen om dette studiet er god og at tilbakemeldingene fra studentene som har gjennomført de to første kursene er meget positive.

Forskning

Forskningsaktivitene ved Institutt for informatikk er stor og økende. Selv om tilslagsprosenten i Forskningsrådets utlysinger av midler er svært lav (sist var det 6 av 96 søknader til VERDIKT-programmet som fikk tilslag), har instituttets forskere gjort det meget sterkt de siste årene. De fem siste utlysingene i VERDIKT har gitt instituttet mange prosjekter. Hele forskningsNorge er også midt oppe i en prosess der det søkes om penger og status som Sentre for fremragende forsknings (SFF). Instituttet sendte 5 søknader, hvorav én er sammen med Simula og én er sammen med Institutt for musikkvitenskap ved Det humanistiske fakultet. Hele fire av de fem søknadene har fått topp vurdering i første runde av den internasjonale bedømmelsesprosessen som var ferdig nå rett før jul. Vi kan derfor, med god grunn, håpe på fire søknader i finalen eller andre runde av bedømmelsesprosessen. Hva som blir det endelige resultatet avgjøres av hovedstyret i Norges forskningsråd en gang ut på høsten 2012. Bare 10 av 139(!) miljøer/søknader i Norge vil til slutt bli utpekt som nye SFFer fra 2013.

IKT-faget i sin helhet og over hele Norge er i ferd med å bli evaluert av et internasjonalt panel av forskere. Våren 2011 brukte vi på å skrive vår selvevaluering, og denne rapporten viser et institutt i fremgang. Hva de internasjonale ekspertene vil si vet vi ikke, men dommen faller i løpet av de første tre månedene i 2012.

Interessen

Det har skjedd ett eller annet med synligheten til Instititutt for informatikk ved Universitetet i Oslo de siste årene. Det nye bygget har nok noe av æren for dette, men kanskje enda viktigere er at både ansatte og studenter har vært aktive og vist frem hva som foregår av IKT-forskning og -utdanning i Gaustadbekkdalen. Det er arrangert en rekke internasjonale konferanser og “workshops” i løpet av det siste året og flere står for tur i 2012, studentene har hatt 3-4 bedrifter på besøk hver uke og dagen@ifi blir bare større og større, iAd – et sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) – har flyttet til Ole-Johan Dahls Hus, og rett før jul la Abelia et høyprofilert møte til Gaustadbekkdalen.

Statsråden for forskning og høyere utdanning  Tora Aasland har besøkt konferanser i Gaustadbekkdalen i tillegg til at hun selvfølgelig sto for den offisielle åpningen av bygget den 2. september. IKT-statsråden Rigmor Aaserud var her to ganger i løpet av en uke i begynnelsen av desember i forbindelse med arbeidet med utviklingen av en Digital Agenda for Norge. Vi har opplevd en omfattende interesse for aktivitetene ved instituttet den siste tiden, og min timeplan tilsier at det vil fortsette på samme nivå også i 2012.

 

 

Skibrekk på årets roligste dag

desember 25th, 2011

Bildet er tatt av veggpryd i en korridor på et hotell i Måløy. Der sto det faktisk "ro" og det passer jo på årets roligste dag. Foto: MD

Kjøpefesten er over, julenissen stakk innom og julepakkene er åpnet. Julemiddagen sitter fortsatt i og metthetsfølelsen ble ytterlige forsterket gjennom en 1. juledagsfrokost med kald ribbe (lavkarbo) rullet inn i lefse (høykarbo). Denne kombinasjonen blir ekstra god dersom man tar eddik (7%), pepper og sukker på tallerken og rører dette sammen til ei slags duppe. Mellom hver bit dyppes lefsa med ribbe i denne duppa. Ganske godt!

Magne Myrmo ble den siste verdensmester på treski i 1974, og jeg er gammel nok til at jeg har vokst opp med treski og kjenner treskias største svakhet.

En jul, og jeg tror det var i 1971, skjedde det uungåelige. Jeg fikk nye treski til jul, men allerede 1. juledag brakk jeg den ene skia. Hvordan skulle jeg fortelle dette til fatter´n, tenkte jeg? Jeg var rimelig flat da jeg fortalte hva som hadde skjedd, og fikk noen formanende gloser da jeg kom hjem med brukket ski etter skituren over åsen for å besøke Erling på Bjugstad Gård.

Om kvelden 1. juledag i 1971 hadde vi selvluta lutefisk til middag hjemme på Sønsteby Gård. Jeg satt der under middagen og var fortsatt litt nedstemt på grunn av skibrekket, men så skjedde det!

Plutselig kom fatter´n inn med et par Madshus treski og begge skia var hele? Han hadde for lengst fått med seg at jeg var litt vilter på ski og at jeg hadde en tendens til å ødelegge utstyret i de bratte bakkene i Sønstebyroa. Akkurat dette året hadde han fått tak i to helt like par – det ene lå altså under juletreet, mens det andre skulle ligge gjemt på låven til jeg (eventuelt) brakk skia i løpet av vinteren?

I tillegg til at jeg fikk ski jeg kunne bruke allerede dagen etter, dvs. 2. juledag 1971, hadde jeg også den ene ski fra det første paret i reserve for resten av vinteren. Det hører derfor med til historien at den andre av de fire skia brakk i slutten av februar i et forsøk på å hoppe over en plankestabel på Sønseby Sag, mens den tredje skia brakk da jeg gikk på trynet i den råtne vårsnøen i slutten av april.  Da snøen var borte og sommeren hadde gjort sitt inntog, var det altså én (av fire) treski igjen. Dette var året da treskia mine brakk (selv om jeg har noen få skibrekk til på samvittigheten før glassfiberskia gjorde sitt inntog noen år senere)!

Myrasundet mot syd-vest den 24. desember 2011, kl. 15.18.

I går var det havblikk og rolig vær i Myrasundet (se bildet). I dag er det 7 varmegrader og kuling. Her finnes ikke spor av snø, så skituren må derfor utsettes enda noen dager. I morgen tidlig er det fortsatt julerester til frokost med kald ribbe, lefse og utsøkte duppe av eddik, pepper og sukker. En annen variant, dersom du ikke tror på eddikduppe, er sennep, helst grov type. Noen sverger også til sylte og lefse.

Til tross for skibrekk og mye aktivitet opp gjennom årene vil jeg fortsatt påstå at 1. juledag er årets roligste dag!