Forskning for kunnskapsbygging i det globale sør må understøttes. Intensjonene i forskningsmeldingen Lange linjer følges ikke opp i bistandsmeldingen.

Bistandsmeldingen Dele for å skape som nylig ble lagt fram av utviklingsminister Heikki Holmås, legger vekt på sårbarhet for klimaendringer i land med stor fattigdom. Økonomiske ressurser er en selvsagt utfordring, men kunnskap er like viktig. Spesielt gjelder dette land med stor fattigdom på landsbygda, hvor tilpasningen til fremtidige klimaendringer er mest krevende. Eksemplet viser at behovet for kunnskapsbygging i fattige land er stort, og utviklingen av sterke nasjonale forsknings- og utdanningsmiljøer er viktig i et bistandsperspektiv. ”Vi skal fortsette å engasjere oss i samarbeid med lavinntektsland for å bidra til teknologi- og kunnskapsutvikling”, heter det i forskningsmeldingen, men nord-sør-samarbeid om høyere utdanning og forskning er knapt nevnt i bistandsmeldingen.

NORADs nye utviklingsprogram for å bygge kapasitet for forskning og høyere utdanning i sør, NORHED, er tenkt å være en bærebjelke. 160 søknader til NORHEDs siste utlysning viser at Norsk UoH-sektor vil bidra. Likevel er ikke alt rosenrødt. Kunnskapsbyggingen foregår til dels ved at PhD-kandidater og studenter fra fattige land kommer til Norge og utvikles ved våre institusjoner. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ønsker flere PhD-kandidater fra sør, men mange professorer og institutter vegrer seg. Professorene vegrer seg siden de økonomiske virkemidlene, som kvoteordningen, gir kandidatene som kommer til Norge, en tøff økonomisk tilværelse. Mens norske PhD-stipendiater har solid lønn, får disse PhD-kandidatene magre stipender. Instituttene vegrer seg fordi prosjektmidlene er minimale. Hvordan skal da disse PhD-kandidatenes deltakelse i dyr eksperimentell forskning muliggjøres?

Effektiv akademisk kunnskapsbygging krever at seniorforskerne i nord og sør samarbeider tett og at forskertalentene får veksle mellom å samle data i sine hjemland og å jobbe i de beste forskningsmiljøene, med de sentrale problemstillingene og med den beste infrastrukturen. Dette fordrer et langsiktig samarbeid. På sikt vil dette gi uttelling i en hard konkurranse om ressurser ved de norske lærestedene og dermed et bedre fundament for forskertalentene fra sør. Samtidig kan det bli meritterende og mer attraktivt for norske forskere.

«Regjeringen vil sikre at det er mulig og attraktivt for norske miljøer å engasjere seg i samarbeid med lavinntektsland», heter det i forskningsmeldingen. Da hadde vi forventet klare signaler i bistandsmeldingen. En gjennomgang av de økonomiske virkemidlene er påkrevd. Mens land med ambisjoner og en voksende økonomi som Brasil kan initiere store mobilitetsprogram som Science-without-borders, er andre land, f.eks. i Afrika fattige og uten mulighet til et slikt offensivt program. Den norske kvoteordningen er her et virkemiddel, men rammene er for knappe. Gode forskertalenter fra sør som kommer til Norge må få stipender som gir anstendige levekår og økonomiske driftsrammer som understøtter deres integrasjon i de beste norske forskningsmiljøene.

——–

Takk til Svein og Frode for et godt innlegg, som jeg håper og tror myndighetene leser og ikke minst at det gjøres noe med denne problemstillingen.

Innovasjon er viktig for UiO og 2013 er Innovasjonsåret ved vår institusjon. I den anledning gjennomfører vi en rekke tiltak. Et av disse, og et tiltak vi har særlig fokus på ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet er innovasjon i studentmassen, herunder hvordan vi moderniserer utdanningen for å fremme kreativitet og innovasjonskraft hos morgendagens arbeidskraft. I løpet av energikonferansen kan deltagerne på arrangementet få et innblikk i noen av disse aktivitene på studentstands og i Sonen, f.eks. Krydderino som sørger for lykkelige planter:

God Konferanse!

I tilllegg til å hedre fremragende vitenskapelig arbeid innen matematikk står det i statuttene for Abelprisen at prisen også skal bidra til å heve matematikkfagets status i samfunnet og stimulere barn og unge til å bli interessert i matematikk. Det er derfor opprettet en egen lærerpris, Holmboeprisen, som bærer navnet til Abels matematikklærer, Bernt Michael Holmboe. Onsdag 22. mai får Anne-Mari Jensen, som arbeider ved Måløy videregående skole, tildelt Holmboeprisen for hennes innsats som matematikklærer. Prisen er på 50.000,- kroner og utdelingen foregår selvfølgelig på Oslo katedralskole der Bernt Michael Holmboe var lærer. Prisen deles ut av kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Matematikk er med god margin menneskehetens viktigste «verktøykasse», noe den også vil være i uoverskuelig fremtid. I uken som kommer skal dette markeres med utdeling av henholdsvis Abelprisen og Holmboeprisen til Pierre Deligne og Anne-Mari Jensen. Gratulerer til begge to, den ene for å ha utvidet den matematiske verktøykassa, den andre for sine egenskaper som formidler av matematikk til nye generasjoner!

I dag kom sommeren til Myrasundet og ettersom kvelden siger på har jeg inntatt blåstua – min lille tenkestue her ved Myrasundet. Dagen har gått med til å svare på eposter som har hengt noen dager. Jeg har klippet plenen for første gang i 2013, og jeg har som man hør og bør på den første reelle sommerdagen ved Myrasundet spist reker med mye majones.  Det er dagen etter 17. mai og det er lørdag, så egentlig skjer det ikke så mye. Jeg vet at det er Melodi Grand Prix, og mange synes det er staselige greier. Jeg kan styre min begeistring.

Noe spesielt har allikevel skjedd akkurat i dag?

I dag har jeg kjøpt VG, og det er første gang på mange, mange år. Grunnen er at jeg på førstesiden så et kjent fjes, og det var ingen ringere en Bjørn Olstad. Inne i dagens VG fant jeg et magasin med den klingende tittelen HELG, og på side 22 og 23 finner jeg altså et intervju med Bjørn. Et glitrende intervju av en glitrende person.

Data, store datamengder, «big data» og Bjørn.

VG har gitt et panel av eksperter i oppdrag å plukke ut nålevende norske personer som har gjort store bragder, gjort viktige oppfinnelser eller bidratt til fremskritt på viktige områder. VG skriver at dette er personer som gjerne kunne fått «Nobelprisen» for sitt fremragende arbeid. Bjørn Olstad er en av de ti som er plukket ut av panelet og intervjues i dagens VG. Jeg har hatt gleden av å samarbeid med Bjørn de siste 6-7 årene gjennom iAd-prosjektet, og det er ingen overraskelse for meg at Bjørn er på denne ti-på-topp listen i Norge. Det er rett og slett fullt fortjent. Jeg anbefaler alle å lese intervjuet med Bjørn i dagens VG, som sagt – et glitrende intervju av en glitrende person!

For et par år siden holdt Bjørn et strålende foredrag for ferske informatikkstudenter på UiO om søkemotorer og betydningen av søkemotorer. Her er mitt referatat fra dette foredraget.

——————————–

Bildet som innleder denne artikkelen ble tatt halvveis mot sola rett før den gikk ned i kveld. Mellom furunåler, trestammer og annet grønt skimtes Myrasundet – sundet over alle andre sund!

Sunniva Rose, Inger Sandlie, Jøran Moen og Roger Antonsen snakker om forskning innen realfag ved UiO. Ta deg tid til disse tre minuttene og merk musikken i innledningen til denne lille filmen. For meg er realfag det samme i vitenskapens verden som jazz er i musikkens verden!

Riktig god 17. mai!

Jeg hadde selv gleden av å snakke litt med elevene om betydningen av matematikk på en av vinterens forelesninger. Her er jeg sammen med faglærer Inger Christin Borge.

Hele 14 av 30 studenter fikk A og ingen strøk i MAT1100u, som er vårt begynneremne i matematikk som tilbys elever i videregående skole i Oslo og Akershus. Matematisk institutt rapporterer fra eksamen her, og les NRK Østlandsendingens omtale av de strålende resultatene.

Opplegget for de unge matematikkspirene er utviklet i samarbeid med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune og tilbys elever i videregående skole som har gjennomført full fordypning i matematikk (R2) med karakteren 5 eller 6. Emnet tilbys av Matematisk institutt og går over to semestre med eksamen på våren. På utdanningsetatens hjemmesider kan du lese mer om forsert løp for elever i videregående skole. Koordinator for opplegget er Nils Voje Johansen, mens det er Inger Christin Borge som foreleser emnet. Opplegget er inne i sitt første år av et 3-årig prøveprosjekt.

Gratulerer til elevene for vel gjennomført kurs og eksamen (nesten 50% fikk toppkarakter). Vi gleder oss til å ta i mot et nytt kull til høsten!

Om SFU-ordningen skriver NOKUT på sin hjemmeside: «SFU-ordningen skal:

• stimulere universiteter og høyskoler til etablering og utvikling av fagmiljøer som tilbyr fremragende utdanning
• bidra til kunnskapsbasert analyse og utvikling av undervisning og læringsarbeid som grunnlag for kvalitetsheving og fornyelse ved institusjonene
• bidra til gode relasjoner mellom utdanning og relevante samfunns- og yrkesfelt
• bidra til utvikling og spredning av kunnskap

Kravene som skal oppfylles for å kunne tildeles SFU-status er følgende:

• tilby fremragende FoU-basert utdanning
• utvikle innovative måter å arbeide med FoU-basert utdanning
• bidra til utvikling og spredning av kunnskap om utforming av undervisning og læringsmiljø som fremmer læring»

De to søknadene fra fakultetet er:

- InterAct – Culture for learning bygger videre på veletablerte og suksessrike satsinger på utdanning og utdanningskvalitet som «Computing i science education«, Studielaben, ForVei, mm. I tillegg til videreutvikling av innhold og struktur på utdanningen av realister skal dette SFUet handle om å utvikle en helhetlig læringskultur der også det relasjonelle mellom mennesker (studenter og ansatte) dyrkes og utvikles. Prosjektet bygger på en av fakultetets hovedoppgaver frem mot 2020, nemlig at vi skal kontinuerlig utvikle våre læringsmiljøer slik at våre kandidater lykkes faglig og profesjonelt.

- Centre for Entrepreneurship at the University of Oslo (UiO) bygger sin søknad på mer enn 10 års erfaring med utvikling og drift av den suksessrike nasjonale Gründerskolen og en master i innovasjon og entreprenørskap. SFUens oppgave skal bl.a. være å utvikle studieprogrammer med tilhørende læringsmiljøer der en viktig utfordring er å overføre faglig (eller akademisk) kunnskap til effektivt entreprenørskap i praksis.  Prosjektet bygger på fakultetets satsing på innovasjon fra forskning og at våre studenter skal tilbys solid skolering i entreprenørskap.

NOKUT skal kun etablere 3 sentre basert på denne utlysingen. Vi har to gode søknader og vi krysser fingrene for at minst én kommer gjennom nåløyet!

Vi gleder oss over at UiO generelt og vårt fakultet spesielt er i finalen med mange søknader. Jeg får videre rapportert at våre søknader har fått svært god omtale av internasjonale fageksperter. Dette er veldig hyggelig, ikke minst fordi jeg vet at det legges ned mye arbeid fra svært mange i utformingen av disse søknadene.

Endelig beslutning om hvem som får tildelt midler skjer i oktober 2013, men før det skal søknadene revideres og revurderes. Les mer om dette på Forskningsrådets hjemmesider. Vi går en spennende høst i møte, og det er grunn til å være optimist.

DNA, jordskjelv, kjønnsforskjeller i teknologi og vitenskap, kosmologi, filosofi og partikkelfysikk er tema som vil bli dekket i løpet av konferansen. I løpet av fredag ettermiddag vil blant annet filosofen John Searle utfordrer oss på bevissthet som biologisk fenomen, kjemiker Lee Cronin har laget 3D-printer for molekyler og vil lage levende materiale av ikke-biologisk liv, og astronomen Chris Lintott forteller hvordan du kan være med å oppdage nye planeter i verdensrommet fra din egen sofa.  Dette var tre smakebiter fra et rikholdig program – et program med mange svært dyktige foredragsholderne.

—————————————-
TED – En årlig konferanse (privat og non-profit) som har som mål å spre ideer ved hjelp av foredrag innen alt fra forskning, utdanning og teknologi til kunst, underholdning og politikk. Foredragsholderne gis maksimum 18 minutter til å presentere stoffet sitt på en mest mulig innovativ, engasjerende og fortellende måte. Konferansene er for spesielt inviterte og finner sted i California, men mange av foredragene legges fritt tilgjengelig på nett i etterkant. Så langt er et firesifret antall foredrag lagt ut under en Creative Commons-lisens. Disse er sett over en milliard ganger.

TEDx – Uavhengige TED-konferanser organisert av tredjeparts-arrangører.

I dag er kjemiker Einar Uggerud, genteknolog Sissel Rogne og zoolog Petter Bøckmann som sitter i panelet.

«Vaffel og vitenskap» er ett av mange formidlingstiltak ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultetet. Samarbeidet med NRK er selvfølgelig viktig, men Realfagsbibliteket har også en viktig rolle som engasjert tilrettelegger for denne type formidling. Etter flyttingen til Vilhelm Bjerknes hus har Realfagsbiblioteket blitt en yrende møteplass for studenter og ansatte der store og små vitenskapelige spørsmål diskuteres i store og små grupper. «Vaffel og vitenskap» er bare ett av mange formidlingsarrangementer i Realfagsbibliotteket. Forrige helg foregikk mye av UiO-festivalen nettopp i Realfagsbiblioteket.

I ettermiddag og i morgen formiddag er jeg tilhører på selve konferansen før vi, som sitter i det vitenskapelige rådet, skal ha vårt årlige møte med ledelsen i SeRC. Der skal vi forhåpentligvis komme med noen gode råd, men det er viktig å understreke at jobben som rådgiver også er en meget lærerik jobb. Jeg lærer mye og jeg vil tro at mine kolleger i rådet også mener det samme.  La meg særlig nevne en interessant sak (dvs. noe jeg har lært). Dette er ikke nødvendigvis veldig avansert, men likefullt et tema som burde interessere både statsråd Kristin Halvorsen og administrerende direktør Arvid Hallén i Norges forskningråd!

SAK-midler (SAK=Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon) er tidsbegrenset støtte som gis til forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Norge. Midlene skal, som forkortelsen indikerer, brukes for å oppnå bedre samarbeid over institusjonsgrenser, riktigere arbeidsdeling mellom institusjoner, og konsentrasjon av aktivitet der dette er nødvendig for å heve kvaliteten. Dette er vel og bra, men hva har dette med SeRC å gjøre? Det interessante er at SeRC finansieres av en form for SAK-midler i Sverige, men den skiller seg fra den SAK-satsingen vi kjenner i Norge på minst tre måter;

1. Midlene, som SeRC har fått, er lyst ut på områder som myndighetene i Sverige mener er særlig viktig (for Sverige).
2. SeRC (og andre som har fått denne type midler) har fått relativt store summer over flere år (5-6 år).
3. Bevilgningen til SeRC blir gjort permanent eller økes dersom SeRC lykkes. Evalueringen av SeRC skal skje om ca. ett år og beslutningen om bevilgningen skal gjøres permanent skal etter planen skje i 2015.

Mye av dette kjenner vi igjen fra norske finansieringsordninger (f.eks. senterordningene i Norges forskningsråd). Det som skiller seg ut er punkt 3). Dette punktet kan selvfølgelig ikke anvendes over mange virkemidler, men det kan være et viktig redskap for omstilling på noen områder av særlig stor betydning for Norge i årene som kommer.  Så, Kristin og Arvid; Noe å tenke på? Min erfaring fra SeRC er at dette virker, selv om det er krevende å gjennomføre!

Vi har jevnt bra med søkere til alle de realfaglige studieprogrammene ved UiO.  Det er imidlertid spesielt gledelig å se veksten i søkertallene til de store og sentrale programmene FAM (Fysikk,astronomi og meteorologi), GEO (geologi, geofysikk og geografi) og I:PROG (Informatikk; programmering og nettverk) som har økninger på henholdsvis 27%, 17% og 14%  fra i fjor til i år. For programmene I:SPRÅK (Informatikk; språk og kommunikasjon), I:NOR (Informatikk; nanoelektronikk og robotikk) og MENA (Materialer, energi og nanoteknologi), som har noe færre studieplasser enn de tre førstnevnte programmene, er økningen også betydelig – henholdsvis 30%, 28% og 22% fra i fjor til i år.

Jeg har i skrivende stund ikke den fulle og hele oversikt, men det meldes at også søkertallene til masterprogrammene er meget gode. Antall søkere til masterprogrammene i informatikk er f.eks. godt over 30% høyere i år enn i fjor. Det er for tidlig å si presist hvilke konsekvenser dette får for opptaket til høstens masterprogrammer, men mye tyder på at det blir hard konkurranse om plassene.

Realfagene er definitivt i vinden, men jeg kunne godt tenke meg at det blåste enda litt mer i retning av realfagene i årene som kommer. Norge trenger mange flere realister!

I løpet av de siste ukene har rektor ved BI, Tom Colbjørnsen, skrevet om det, journalisten Sjur Holsen i Bergens tidene har skrevet om det, og administrerende direktør Paul Chaffey i Abelia har skrevet om det – to ganger. Chaffey har til og med kommentert Holsen. Det handler om noe svært mange er opptatt av, nemlig hva utviklingen innen IKT-feltet gjør med og betyr for utdanning og hvordan etablerte utdanningsinstitusjoner skal håndtere konkurranse fra nye aktører som distribuerer (og selger) utdanning over Internett.

Spørsmålet er om det som skjer akkurat nå er så ekstraordinært at det vil skape en disrupsjon i «utdanningsmarkedet», dvs. en endring som skjer så raskt og er så stor at de tradisjonelle utdanningsinstitusjonene ikke klarer å tilpasse seg med den konsekvens at de «går under»?

MOOCs (Massive Open Online Courses) og Khan Academy trekkes frem som eksempler på opplegg som utfordrer det bestående. Colbjørnsen, Holsen og Chaffey tar opp viktige spørsmål, men jeg sitter med ett inntrykk av at de tre nevnte herrer tror (eller mener) at norske utdanningsinstitusjoner bokstavelig talt sover i timen. Det er ikke mitt inntrykk, snarere tvert i mot!

Hva handler dette om?

Bruk av IKT-verktøy i utdanning og læring i Cyberspace har vært på dagsorden lenge.  Allerede på 1990-tallet da bruken av Internett eksploderte var dette et hett tema, og i løpet av de siste 20 årene har nye løsninger og ny aktører kommet til og forsvunnet. Like viktig som nye teknologiske løsninger, økt overføringskapasitet og spredning av Internett til stadig nye befolkningsgrupper har vært produksjon av innhold, dvs. undervisningsmateriell i form av tekst, bilder, video og annet, og at dette innholdet i stadig større omfang deles av lærere på alle utdanningsnivåer over hele verden . Utdanningsinstitusjoner og andre bidragsytere har gjennom de siste 20-30 årene deltatt i en gigantisk global dugnad! Wikipedia er bare ett av mange eksempler.

Tilgangen på stadig bedre innhold, både faglig og pedagogisk, har bidratt og bidrar til å endre undervisning og læringsmetoder. Vi ser også at forelesninger og kollokvier arrangeres «on-line» og at det drives veiledning direkte over Internett.  Universitetet i Oslo driver ulike forsøk rundt «on-line» forelesninger og kontakt med studenter, vi har omfattende opplegg for bruk av IKT-verktøy i utdanningen, vi produserer stadig flere filmer på både norsk og engelsk som brukes i undervisningen, og stadig flere forelesninger podkastes. Jeg kommer tilbake til eksempler på dette under, men vi må også minne oss selv på at ikke alt kan digitaliseres og formidles over Internett. Fysiske eksperimenter, laboratorie- og feltarbeid vil fortsatt stå på dagsorden i mange viktige fag.

Flere amerikanske universiteter satser på MOOCs, men det er verd å merke seg et par ferske artikler i New York Times som stiller spørsmål ved det forretningsmessige grunnlaget for og verdien av utdanning som utelukkende foregår i Cyberspace. Det finnes i dag ikke gode forretningsmodeller som understøtter produksjon av MOOCs, studentene som deltar på disse kursene er relativt svake og frafallet er stort. MOOCs er i dag først og fremst et verktøy i markedsføring av utdanningsinstitusjoner og deres forelesere. Dette betyr ikke at ikke MOOCs har kommet for å bli, men det gjenstår å se hvordan utdannningsinstitusjoner og lærere vil tilby denne type undervisningsmateriell.

Et eksempel på en ny aktør er Khan Academy, som presenterer innhold av høy kvalitet og er en utmerket representant for vår tids «brevskole». Khan Academy utforder etablerte institusjoner, ikke fordi de gjør noe som er eksepsjonelt nytt, men fordi de er dyktige på det de gjør. Dette er sunt, ikke minst for etablerte institusjoner som får noe å bryne seg på. Selv om nye aktører kommer på banen, skaper den teknologiske utviklingen også muligheter for eksisterende aktører. Mitt inntrykk er, i motsetning til Colbjørnsen, Chaffey og Holsen, at de eksisterende utdanningsinstitusjonene er våkne og følger med på hva som skjer, både teknologisk og demografisk. Jeg vil faktisk gå så langt å påstå at de «gamle» institusjonene på mange områder er pådrivere og langt fremme når det gjelder bruk av ny teknologi i utdanning. Universitetet i Oslo er et eksempel på en slik pådriver, noe jeg skal komme tilbake til under!

Alt som kan digitaliseres digitaliseres og kan derfor distribueres over Internett. Teknologien har derfor skapt disrupsjoner i bransjer som lever av å selge digitale produkter som f.eks. musikk og bøker. Selv om utdanningsmateriell i stor utstrekning kan digitaliseres og studenter kan veiledes over Internett,  er det slik at utdanning er et produkt som kan sammenlignes med musikk og bøker? Hva er læring? Hva betyr fysisk kontakt mellom medstudenter og lærere? Hva betyr sosiale omgivelser for læring og kan fysiske omgivelser erstattes av virtuelle omgivelser? Våre erfaringer er klare og entydige; JA, bruk av IKT-verktøy forbedrer utdanningen og læring på mange områder, og det er viktig å utvikle gode mekanismer slik at studenter kan møte faget og lærere hvor de enn måtte befinne seg (distribuert læring). MEN, ingenting slår læring i fysiske omgivelser som legger til rette for faglig og sosial kontakt mellom medstudenter og mellom studenter og lærere.

En viktig effekt av teknologiutviklingen er at læringsmetodene endres, noe som igjen medfører at vi må endre de fysiske omgivelser på universitetet – gamle bygninger må renoveres og mer fleksible og interaktive møteplasser må konstrueres. Min hovedkonklusjon er at det ikke er en disrupsjon på gang, men at vi må følge godt med og endre oss i takt med teknologiutviklingen og holdninger i tiden. Man kan selvfølgelig stille følgende spørsmål: Vil sosiale medier og virtuelle møteplasser få en slik kvalitet i fremtiden at fysisk kontakt blir unødvendig/uønsket?  Ingenting tyder på det akkurat nå, men man vet jo aldri!

En siste kommentar før jeg går gjennom noen av de tingene vi gjør ved UiO er om arbeidsmarkedet  i fremtiden vil forkaste formalkompetanse og kun forholde seg til realkompetanse. Det er lite som tyder på at dette vil skje i overskuelig fremtid, men skulle det skje vil mye endre seg i utdanningsbransjen.

Slik vi ser det, med noen eksempler fra UiO.

For å gi et riktig bilde på utviklingen er det nødvendig å gi en helhetlig beskrivelse av bruken av IKT-løsninger i utdanning og læring, inkludert hvordan utdanning kan og bør distribueres over Internett. Hvordan teknologiutviklingen påvirker utdanning og læring kan typisk deles i fire hovedområder:

• Markedsføring av utdanning (konkurransen om de beste studentene er hard og blir enda hardere i årene som kommer)
• Utvikling og bruk av utdanningsmateriell  på digital form (tekst, bilder, video) samt bruk av andre IKT-verktøy (f.eks. simuleringer) i utdanningen. Riktig bruk av eksisterende og nye sosiale/interpersonale medier står og vil stå sentralt, ikke bare i markedsføring.
• Distribuert veiledning og internasjonalt samarbeid, «on-line» forelesninger og kollokvier, eksisterende og nye samhandlingsmekanismer i Cyberspace(wiki).
• Testing av ferdigheter og eksamen vil gradvis bli digitalisert.

Markedsføring av utdanning; Selv om utdanningsinstitusjoner fortsatt benytter seg av mer eller mindre klassiske reklamekampanjer, åpne dager for skoleungdom, har ordninger med skolebesøk og deltar aktivt på utdanningsmesser, har Internett, herunder sosiale medier, tatt over som den viktigste kanal for markedsføring av utdanning. Et av de sist lanserte virkemidlene i markedsføring av utdanning er altså MOOCs. I stedet for å legge ut smakebiter av forelesninger på egnede steder, slik faglærer over hele verden har gjort i mange år, distribueres hele forelesningsserier gratis til alle. Dette er selvfølgelig god markedsføring, men det krever at det som distribueres holder høy faglig og pedagogisk kvalitet.  MOOCs er kostbart, det passer ikke like godt for alle fag, og det er svært krevende å produsere for de som deltar. Et eksempel på et område som er krevende er håndtering av opphavsrett i markedsføring, ikke minst i en verden der deling av innhold er omfattende.  Teknologien har kommet så lang at MOOCs er et interessant alternativ til ordinær undervisning, men som det pekes på i New York Times; «Beware the cost of «free» online courses». Foreløpig synes det imidlertid å være slik at markedsføring av studier må vektlegge karriereveier og det fysiske studentmiljøet (livet rundt studiene) på samme nivå som det faglige innholdet i studiet. Vi satser på Internett og se ikke bort i fra at en og annen MOOC vil  komme fra UiO i nær fremtid.

Utdanningsmateriell (tekst, bilder, video, IKT-verktøy, sosiale medier, mm); Selv om vi fortsatt vil se papirbøker i ryggsekken til studentene i noen år fremover er vi relativt raskt på vei over i ebøkenes og nettbrettes tidsalder der tekst og bilder slik vi ser det i vanlige bøker blir supplert med film og IKT-verktøy som distribueres over Internett, herunder sosiale og interpersonale medier. Det finnes i dag velfungerende forretningsmodeller for dette, og det er lenge siden forelesere over hele verden begynte å utviklet varianter over dette konseptet. Jeg har gjort det selv! Skal jeg tillate med å spå tror jeg MOOCs, primært av forretningsmessige grunner, vil havne  i denne kategorien, f.eks. at innledninger til seksjoner i ebøker presenteres som filmede forelesninger.  Slike introduserende filmer kan også forberedes av andre enn forfatteren, f.eks. denne fantastiske filmen om nordlys laget ved Fysisk institutt ved UiO. Den eksisterer både på norsk og engelsk. Vi ser også at hele kurs tas opp og presenteres for allmennheten, f.eks. denne podkastingen av vårt nye kurs i «forskningsformidling og vitenskapsjournalistikk». Nyt og lær!

Ny teknologi, herunder distribusjon av film/video over Internett, åpner for utvikling av nye og bedre undervisningsformer samt utforming av alternative fysiske læringsmiljøer. Gjennom film/video kan studenten forberede seg til undervisning/veiledning på nye måter, og selve den fysiske undervisningen/veiledningen kan anta nye former, bl.a. kan det legges mer vekt på individuell oppfølging. Foreløpig er det lite som tyder på at teknologien fortrenger behovet for fysisk samvær av både faglig og sosial art, men som på alle andre områder; her er det viktig å følge med. Det er også viktig at vi legger til rette for nye undervisningsformer gjennom å utvikle nye og bedre fysiske omgivelser. Det nye Realfagsbiblioteket i Vilhelm Bjerknes hus på Blindern er et eksemplel på en moderne læringsomgivelser der studenter og lærere trives. Selv om epost fortsatt virker, er sosiale medier en viktig kanal for kommunikasjon med studenter. Lærere ved UiO eksperimenterer med bruk av film/video i undervisningen, bl.a. at forelesninger distribueres som video til studentene i forkant av den fysiske forelesninegn slik at den fysiske forelesningen i større grad utvikler seg til en dialog. Måten dette gjøres på vil variere basert på hvor mange studenter som tar kurset.

En viktig del, og en del som vi tar særlig alvorlig ved UiO, er bruken av IKT-verktøy i undervisningen. Prosjektet «computing in science education» er et eksempel på dette der simuleringer introduseres i store deler av realfagsundervisningen allerede første semester i bachelorutdanningen. Dette har vært meget vellykket, og en satsing som har gjort realfagsutdanningen ved UiO til en unik og internasjonalt ledende utdanning. Det må også legges til at mange emner innen realfagene krever fysiske eksperimenter, laboratorieundervisning og feltarbeid. Disse kan ikke flyttes over i Cyberspace!

Distribuert («on-line») undervisning og veiledning;  Bruk av teknologi for sann-tids overføring av forelesninger og «on-line» veiledning blir mer og mer vanlig. Dette er en viktig og positiv utvikling i den forstand at vi kan utnytte lærere fra hele verden og vi kan drive veiledning selv om lærer og/eller student er på reise. Dette fremmer også internasjonalt samarbeid om utdanning. Denne filmen viser en lærer ved Fysisk institutt som befinner seg i USA mens han foreleser for studenter i Oslo. På dette området har vi kun sett starten på noe som kan bli virkelig interessant, ikke minst for videreutvikling og effektivisering av utdanningssamarbeid med institusjoner verden over.

Testing av ferdigheter og eksamen; De som ønsker eller krever mer bruk av datamaskin på eksamen har minst ett virkelig godt poeng; alle er i dag godt skolert i skriving på datamaskin og mange sliter med håndskriften, som bokstavelig talt har forsvunnet ned i tastaturet.  I tillegg til at håndskriften «forsvinner» finnes også gode faglige, pedagogiske, praktiske og økonomiske grunner til å bruke datamaskin fremfor blyant og papir i evaluering av studentenes prestasjoner. Det er derfor utviklet en rekke systemer for evaluering av  studentenes ferdigheter på og med datamaskin. Studentene har vært pådrivere og bidratt i utviklingen av verktøy og metoder, f.eks. det nye innleverings- og godkjenningssystemet Devilry. Det varierer noe over fagene, men inntil 75% av alle evalueringer av studenter på Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet foregår på og med datamaskin. Avsluttende eksamen kan ikke isoleres fra den øvrige evalueringen av studentenes kunnskaper, men ser man på avsluttende eksamen isolert er det foreløpig slik at brorparten av de skriftlige avsluttende prøvene foregår med blyant og papir. Det er fortsatt noen grunner til at det er slik.

Studentene skal på eksamen lage skisser, f.eks. av dataprogrammer, de skal bruke tegninger og de skal anvende symboler for å svare på teori- og kontrollspørsmål. Utfordringen er å finne brukervennlige dataverkøy der studentene kan kombinere prosatekst med skisser, tegninger og symboler uten at dette tar for lang tid. Avsluttende eksamen har en tidsramme på inntil 4 timer og per i dag er penn og papir i mange sammenhenger mer effektivt å bruke enn datamaskin, og i mange kurs et bedre pedagogisk og praktisk alternativ enn de dataverktøy som er tilgjengelig. Dersom et kurs gir eksamensoppgaver som kun krever svar i form av prosatekst eller markeringer knyttet til flervalgssvar på spørsmål finnes selvfølgelig en rekke hensiktsmessige dataverktøy som kan brukes, men i brorparten av realfagene hører det med til sjeldenheten at vi utelukkende ber om prosatekst som svar på en avsluttende eksamen. Det kommer stadig bedre verktøy og med gode verktøy kommer neste utfordring. Vi må ha sikre systemer som ikke inviterer til fusk.

Det hevdes, delvis med rette, at det finnes systemer som er sikre nok, dvs. at det er svært vanskelig å fuske. Vi kan for eksempel sette et antall maskiner i «eksamensmodus», men selv dette systemet kan «hackes» dersom man er dyktig nok på den slags. Utfordringen for oss er ikke de som bevisst planlegger å fuske, men at vi lager opplegg på eksamen som ikke inviterer til fusk eller gjør at noen fristes av muligheten. Ved bruk av datamaskin på eksamen endrer vi mulighetsrommet for å fuske, og noen vil mene at dette rommet utvides. Dette må vi ha kontroll på, noe som ikke minst er i studentenes egen interesse. Økt bruk av datamaskin på eksamen medfører derfor at vi må foreta endringer i eksamensformen, både hvordan vi presenterer oppgavene, hvordan disse leveres, hvordan vi anvender eksamenstiden, osv. Vi har i dag gode opplegg i kurs med relativt få studenter, men forløpig ikke for kurs der hundrevis av kandidater skal opp til eksamen samtidig. Dette handler om fornuftig bruk av finansielle ressurser.

De ressursene som brukes til utdanning kan grovt sett deles i to deler; undervisning/veiledning og evaluering av studentenes prestasjoner (herunder eksamen). Over årene har vi altså valgt å flytte en stor del av evalueringen til aktiviteter gjennom semesteret; mappeevaluering (obligatoriske innleveringer), hjemmeeksamen, deltakelse i seminarer/diskusjonsgrupper, presentasjon av artikler samt gjennomføring av ulike prosjektoppgaver. Dette foregår i dag stort sett på og med datamaskin. Vi mener dette har vært en fornuftig utvikling, selv om mye av det vi gjør i dag kan videreutvikles og forbedres. En innføring av eksamen på datamaskin i hele bredden og innenfor alle fag er et spørsmål om «timing». Gjøres det for tidlig blir det for kostbart. Vi er i gang og jeg ser for meg en gradvis overgang til eksamen på datamaskin (og i Cyberspace) i løpet av de neste 10 årene.

Dataflommen er over oss!

I verden i dag produseres store mengder digitale data og mye mer vil bli produsert i årene som kommer. Denne dataflommen er en viktig kilde til ny kunnskap, men vi må også finne gode løsninger for lagring og forvaltning slik at riktige og viktige data gjøres tilgjengelig for forskning og utdanning langt inn i fremtiden.

Avansert utstyr, enten det er maskiner som måler fenomener inne i kroppen, satellitter som fotograferer jorda, eller dataprogrammer som beregner hvordan klima utvikler seg, produserer enorme datamengder. Verden utstyres med myriader av sensorer som måler ulike fenomener i naturen og i samfunnet forøvrig. Dette gir data – mye data. Tekst, lyd, bilder og film produseres på digital form og gjøres tilgjengelig over Internett. Dataflommen er over oss, og denne flommen endrer verden. Innen biologi og medisin brukes data fra avansert vitenskapelig utstyr til å forstå grunnleggende fenomener knyttet til liv og helse, og nye og skånsomme behandlingsmetoder ser dagens lys ved hjelp av omfattende analyser av store datamengder. Vi oppnår stadig større forståelse for hvordan klima utvikler seg gjennom beregninger og data-analyser, og energisystemer blir mer effektive ved bruk av kunnskap som fremkommer gjennom analyser av data fra sensorer og simuleringer.

Denne uken (16.4) åpnet statsråd Kristin Halvorsen et nytt nasjonalt anlegg for lagring og forvaltning av vitenskapelig data ved Universitetet i Oslo. Lagringskapasiteten i denne infrastrukturen er 7 petabyte. Det er vanskelig å forestille seg hvor mye dette er, men det tilsvarer lagringsbehovet for 7 milliarder bilder av normal størrelse (1 megabyte). I tillegg til å øke lagringskapasiteten setter dette anlegget oss i stand til å intensivere forskningen rundt forvaltning av sensitive data innen helse og samfunnsfag, samt utvikle bedre metoder for arkivering av data fra forskning. Dette anlegget utgjør et solid løft, men er bare starten på utviklingen av fremtidens lagringssystemer for vitenskapelige data. Innen få år trenger vi systemer med kapasitet på flere tusen petabyte skal vi håndtere flommen av nye data.

Det er viktig å understreke at disse lagringssystemene er og vil være distribuert over flere institusjoner og steder, både nasjonalt og internasjonalt. Systemene vil også være konstruert slik at vitenskapelig data kan utnyttes over hele verden uavhengig av hvor dataene faktisk er lagret. Videre vil åpen, men kontrollert, tilgang til data (”Open Access”) være avgjørende for vitenskapelige fremskritt. Dette krever store investeringer, og det er viktig at Forskningsrådet, som er en stor bidragsyter til det nye anlegget ved Universitetet i Oslo, fortsetter å investere i infrastruktur for lagring av store datamengder også i fremtiden. Dette er ikke minst viktig for at Norge skal kunne ta del i de store investeringene som gjøres i denne type infrastruktur i Europa og resten av verden, og for at vi skal få tilgang til vitenskapelige data som samles inn og forvaltes av forskningsinstitusjoner i utlandet.

Vi ser også at det oppstår helt nye forskningsområder drevet frem av tilgangen på store datamengder, og det utvikles stadig nye metoder og verktøy for å hente informasjon og kunnskap ut av disse datamengdene, herunder avanserte systemer for å kombinere data fra ulike kilder. Verden er bare i startfasen når det gjelder data-dreven forskning og utdanning, og denne inngangen til kunnskapsutvikling er noe som brer om seg til stadig flere fagområder og disipliner. Utviklingen vil føre til at mange nye og overraskende forskningsresultater vil se dagens lys i årene som kommer.  Universitetet i Oslo har over flere år satset mye på studentaktiv forskning, f.eks. gjennom prosjektet ”computing in science education” som nettopp har fokus på beregninger og bruk av data i utdanningen. Det nye infrastrukturen for lagring av vitenskapelig data vil bidra til ytterligere å forsterke denne viktige satsingen ved Universitetet i Oslo.

Mulighetene i flommen av vitenskapelige data er mange, men det finnes også utfordringer som må tas alvorlig. Kravene til sikkerhet er høye, og særlig høye for data med sensitivt innhold. Videre er det viktig å ta høyde for at lagringsteknologier endrer seg, bl.a. blir disse teknologiene stadig billigere og mer energieffektive. Det er også viktig å etablere gode rutiner for avhending av data, og sist men ikke minst må det det kontinuerlig utvikles systemer og verktøy for søk etter kunnskap og ny erkjennelse i den stadig økende flommen av data på digital form. Universitetet i Oslo satser, men vi er helt avhengig av at myndighetene også tar dataflommen alvorlig!

Norge ligger utenfor de store veikryssene i Europa. Skal vi lykkes i vår internasjonalisering må vi ligge i forkant når det gjelder forskningsinfrastruktur. Forskningsinfrastrukturen er avgjørende for vår attraktivitet og er inngangsbilletten til internasjonalt samarbeid.

Jane Luu. Foto: Knut Falch

Jane Luu er seniorforsker ved MIT Lincoln Laboratories i USA der hun studerer solsystemets minste objekter; asteroider, kometer og dvergplanter. På 80-tallet var det få som forsto hvorfor Luu lette etter objekter et sted i Solsystemet der «alle» menet at det var «tomt». På 90-tallet var hun med på å endre vårt syn på Solsystemet radikalt. I 2012 fikk hun to av astronomiens gjeveste priser: Kavliprisen og Shaw-prisen. Denne uken besøker Jane Luu Universitetet i Oslo og Institutt for teoretisk astrofysikk for å holde årets Rosselandforelesning.

På 1980-tallet var vår fortsåelse av solsystemet delt i en indre del som besto av planeter, asteroider og kometer, og en ytre del som virket uforklarlig tomt. I 1987 begynte Luu og David Jewitt, som hun fikk de nevnte utmerkelsene sammen med, en systematisk undersøkelse av det ytre solsystemet. Deres mål var først og fremst å få bekreftet at det virkelig var så tomt som det virket!

Når man leter etter objekter langt ute i Solsystemet, studerer astronomer bilder av små lyspunkter. Lyspunktene kan være stjerner, planeter eller asteroider. Ser man kun på ett bilde, er det vanskelig å observere hva som ser hva. For å skille objektene fra hverandre sammenligner man derfor to eller flere bilder tatt like etter hverandre av det samme stedet på himmelen. Hovedoppgaven er å skille mellom lyspunkter som «står stille» og lyspunkter som er i bevegelse, dvs. endrer seg fra ett bilde til det neste.

De lyspunktene i bildene som er stjerner vil ha lik posisjon på alle bildene, fordi stjernene er så langt vekk at de tilsynelatende står stille. Objekter inne i vårt eget solsystem, som for eksempel et massivt objekt utenfor Neptuns bane, vil derimot sees som en bevegende lysprikk mot bakgrunnen av de stillestående stjernene.

Etter flere år med tålmoding studering av bilder (av lyspunkter) oppdager Luu og Jewitt den 30. august 1992 et objekt som fikk navnet 1992 QB1. Med denne oppdagelsen ble vårt syn på Solsystemet endret. Det er ikke tomt utenfor Neptun, og det skulle etter hvert vise seg at det finnes en mengde objekter både der og enda lenger unna – objekter som til og med er like store som Pluto (omtrent 2400 km i diameter).

Luu og Jewitt observerte QB1 med et 2.2 m teleskop på Mauna Kea, Hawaii. Oppdagelsen var i stor grad blitt mulig på grunn av den revolusjonerende CCD-teknologien. En CCD, eller charge-coupled-device, er en elektronisk brikke som omgjør fotoner (lys) til strøm (elektroner). Da CCD-ene erstattet den fotografiske filmen i astronomenes kameraer, ble det mulig å se svært svake og fjerne objekter.

David Jewitt, Jane Luu og Michael Brown ble overakt Kavliprisen i Oslo Konserthus 4. september 2012. Bilde: Erlend Aas/Scanpix

Høsten 2012 ble Jane Luu, David Jewitt og Michael Brown tildelt Kavliprisen i astrofysikk «for deres oppdagelse og karakteristikk av Kuiper-beltet og dets største objekter, et arbeid som førte til viktige fremskritt i forståelsen av vårt planetsystems historie». Prisutdelingen fant sted i Oslo, og prisene ble delt ut av Hans Majestet Kong Harald under en seremoni i Oslo Konserthus.

Objektene i Kuiper-beltet, som ligger utenfor den ytterste planeten Neptun, er stort sett laget av frossent metan, ammoniakk og vann. De er primitive i den forstand at de er rester fra den tiden da Solsystemet ble dannet, for omtrent fire milliarder år siden. Antagelig er de rester av den protoplanetariske skiven som ble dannet rundt Solen tidlig i Solsystemets historie. Objektene i Kuiper-beltet klarte ikke å bli store nok til å danne fullvoksne planeter. Den tidligere planeten Pluto er det største objektet i Kuiper-beltet.

Takk til Anna Kathinka Dalland Evans og Per B. Lilje ved Institutt for teoretisk astrofysikk for bakgrunnstsoff og innspill til denne bloggposten.

Foto: Colourbox

«Et nos petimus astra» – også vi søker stjernene – ble brukt som UiOs motto under 200 årsjubileet i 2011. På tirsdag (16.4.2013) åpner Astrastore, som er navnet på det nye nasjonale anlegget for lagring av vitenskapelig data ved Universitetet i Oslo (UiO). Atrastore er vår egen stjernehimmel av vitenskapsressurser, både i form av data som brukes løpende i forskning og utdanning, og for naturvitenskapelige forskningsdata som skal arkiveres for framtiden. Statsråd Kristin Halvorsen kommer for å åpne Astrastore, og etter åpning vil tre forskere fortelle hvordan de skal bruke anlegget. Vi går nok en spennende uke i møte ved UiO.

Anlegget har en kapasitet på 7 petabyte og er et spleiselag mellom Norsk forskningsråd gjennom UNINETT Sigma, og UiO. Dette er en strategisk viktig investering, både for UiO som et universitet med høye internasjonale ambisjoner og for Norge som forskningsnasjon.  Astrastore er  en nasjonal ressurs for lagring og arkivering av forskningsdata, inklusive sensitive forskningsdata og helsedata, Anlegget skal, samtidig som det skal dekke UiOs behov, også betjene NorStore og CERN. Jeg har skrevet om dataflommen før her på Dærnt´s Corner tidligere og det kommer nok mer, kanskje allerede i løpet av uka som kommer!

Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet tilbyr utdanning på høyt internasjonalt nivå og har tilbud i hele bredden av realfagene (matematikk, naturvitenskap og teknologi). Innenfor enkelte av våre studieprogrammer har vi også et tett samarbeid med fagmiljøer innen humaniora og samfunnsfag. Vi åpner for stor frihet i valg av kurs, både på bachelor- og masternivå. Studentene som kommer til oss møter også et flora av studentforeninger som driver ulike former for faglige og sosiale aktiviteteter.

Det matematisk-naturvitenskapelig fakultetet stiller med flere innledere. Kjetill Jacobsen skal snakke om DNA-samfunnet og det blir sikker litt om torsk også, Ola Nilsen skal snakke om hva nanoteknologi betyr i hverdagen, Roger Antonsen om IKT-eksperimenter, lek og læring, og Haakon Bryhni om annerledes bruk av ultralyd. Dette var noen eksempler på en lang liste av foredragsholdere denne strålende lørdagen i april. UiO-festivalen i 2013 er også så heldige å få besøk av statsråd Kristin Halvorsen som skal snakke om betydningen av kunnskap og kunnskapsutvikling i et langsiktig perspektiv.

Møt opp til en spennende lørdag på Blindern!

Åpen sone for eksperimentell informatikk (Sonen) er vårt eget makerspace, hackerspace og kreativt prosjektrom, studentlaboratorium og prosjektbasert møtested for engasjerte og nysgjerrige studenter. Sonen skal på Oslo Mini Maker Faire med Arkademaskinen, roboter, 3D-printere, geometri, musikkmaskiner, den ubrukelige maskinen og mange andre rare oppfinnelser.

Oslo Mini Maker Fair arrangeres av Norsk Teknisk Museum og Universitetet i Oslo i samarbeid med Norsk Telemuseum, Oslo Tech, StartupLab og med støtte fra AF-gruppen og NITO. Jeg skal på Oslo Mini Maker Faire i helgen. Bli  med!

Det DUNDRER i Vikingskipet når det er show fra hovedscenen på The Gathering. Med et lydanlegg på 200 000 Watt er det viktig med ørepropper. Midt i et hav av lyd og lys og tusenvis av skjermer og datamaskiner, finner du standen til Universitetet i Oslo. Her ønskes du velkommen av hyggelige studenter til en uformell prat om vitenskap, forskning og ikke minst studiemuligheter. Vi er på The Gathering for å bli kjent med deltakerne og, ikke minst, for å la de ble kjent med oss. Målet vårt er å inspirere!

Standen til Universitetet i Oslo, godt synlig fra hele Vikingskipet.

Annerledesformidling

Når Universitetet i Oslo er på plass i Vikingskipet, så er det snakk om formidling på annerledes premisser. De aller fleste er på The Gathering for å spille data, delta i konkurranser, være sosiale og ha det gøy. Vi ønsker å få frem at det ikke er noen motsetning mellom alt dette og vitenskap, forskning og studier, og et av målene våre er å inspirere unge mennesker til å studere. Vi gjør dette ved å bidra til den store datafesten The Gathering på en rekke forskjellige måter.

3D-printeren til Åpen sone for eksperimentell informatikk i aksjon!

3D-printeren skriver ut en liten robot.

Temaet for årets TG var singularitet. Derfor hadde vi med oss singularitetssjakk.

Først og fremst holder vi mange kurs og foredrag for deltakerne og vi står på stand med spennende aktiviteter. (Dette står det litt om i blogginnlegget om UiO:Campus TG.) Vi forsøker å fortelle en historie om vitenskap og forskning som fascinerer.

Papirflyfysikk. Et eksempel på annerledesformidling, hvor Andreas Nakkerud forklarer fysiske prinsipper ved hjelp av papirflybretting.

Personlig kontakt

På standen til Universitetet i Oslo har det kontinuerlig vært samtaler om vitenskap og studier, ikke bare om informatikk og realfag, men også om de andre fagene man finner ved Universitetet i Oslo. (Hvis du tror at TG-deltakerne kun er interessert i data, så tar du feil.) Vi tror at alle disse personlige møtene og samtalene med hundrevis av deltakere i løpet av fire dager har en betydelig effekt.

På standen til Universitetet i Oslo, kunne deltakerne møte roboten vår, Nao (som regelmessig brøt ut i dans til Gangnam Style).

Peter i møte med en ung deltaker. Her spilles singularitetssjakk.

Kodeglede og egen deltakelse

Men, vi tar også del i kodegleden på andre måter. Hver dag har vi hatt live-programmering på en storskjerm, hvor deltakerne kunne snakke med erfarne studenter, stille spørsmål og delta selv i programmeringen.

Deltakere foran storskjermen hvor det programmeres på direkten.

Våre studenter har i løpet av hele våren også utarbeidet to av hovedkonkurransene til The Gathering. Begge disse inspirerer til læring og forståelse, og fikk overveldende mange deltakere. Den ene er den tradisjonelle konkurransen i kunstig intelligens-programmering (laget av Jonny, Srod, Persijn og Emil), hvor målet å lage et dataprogram som spiller bedre enn de andre.

Fra finalen i kunstig intelligens-programmering.

Den andre er en «hackekonkurranse» (laget at Julian, Aleksi, Hans, Peter og Arne), hvor man kan forsøke seg på en rekke oppgaver (alt fra enkle oppgaver i nettleseren til vanskeligere dekrypteringsoppgaver).

Julian, ansvarlig for hackekonkurransen, i dyp konsentrasjon og med full kontroll over de hundrevis av deltakerne som forsøkte å løse alle oppgavene.

I hackekonkurransen var det også flere oppgaver man måtte løse fysisk, alt fra elektroniske kretser til å dirke opp låser.

Våre dyktige studenter

Vi har atter igjen vært med på å tilføre The Gathering en ekstra dimensjon: en liten smak av vitenskap og hvordan det er å være student ved Universitetet i Oslo. Men, det er intenst å være med på The Gathering, og det er mange som fortjener en stor takk. Dette er en fire dagers datafest, men det også dagene før og etter, samt månedsvis med forberedelser og mye planlegging, som går med til The Gathering. Når det kommer til stykket, så er det er våre dyktige studenter som igjen har gjort dette mulig.

Her sitter UiO-studenter og holder styr på alt som skjer.

Veronika Heimsbakk, bachelorstudent ved Institutt for informatikk, har koordinert UiO-innsatsen.

———————————————

Takk til Roger Antonsen (tekst) og Sjur Fredriksen (foto) for denne flotte og bilderike gjesteartikkelen her på Dærnt´s Corner.

Boka «Bergtatt» – forskningsformidling på høyt nivå av Henrik Svensen.

For et par uker siden hadde Henrik Svensen en strålende kronikk i Aftenposten. Under overskriften «Slipp formidlingen fri» tar Svensen til ordet for at forskningsformidling må prioriteres sterkere, både i forskningsmiljøene og av Norges forskningråd. Jeg er enig med Svensen og kan love at Det Matematisk-naturvitenskapelig fakultet vil prioritere forskningsformidling i årene som kommer.

I forrige uke fikk også Svensen støtte av administrerende direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd som på sin blogg skriver at Forskningsrådet vil vurdere om et nytt formidlingsprogram skal i gangsettes. Jeg ser ingen grunn til at Hallén bør bruke veldig lang tid på å vurdere om Norge trenger et nytt formidlingsprogram. Mitt klare råd til Arvid Hallén er; få i gang et nytt formidlingsprogram så fort praktisk mulig og gjør et nytt formidlingsprogram til et «flaggskip» for formidling av kunnskap fra forskning. La det bli et solid program, gi programmet et tidsperspektiv på 10 år, og sist men ikke minst følg rådene til Henrik Svensen.

Jeg skal ikke gjengi Svensen kronikk her, men har særlig sansen for to av Svensens argumenter for mer og bedre forskningsformidling. Det ene er viktigheten av å kommunisere hva som skjer i forskningsprosessen, dvs. fortelle historier fra hele livsløpet til forskningsprosjekter. Det andre er at formidling gir nye og uventede innspill til forskningen. Forskning og formidling kan være to sider av samme sak!

Solnedgang fra bryggekanten innover Myrasundet – 28. mars 2013

Dette er påsken da vi dag etter dag etter dag våkner til strålende sol og tidvis vindstille. Det er selvfølgelig ikke sommervarmt i slutten av mars, men været har vært bemerkelsesverdig stabilt den siste uka og i følge yr.no skal det fortsette å være slik også hele neste uke. Nettene har vært kjølig og det har derfor gått med 1-2 sekker (80 liter) med ved hver dag. Påskeveden i år var ei furu jeg tok ned for to år siden, og som man sier; den har varmet minst tre ganger! Det siste par døgnene har vært særlig aktive med påskemorro på andre sida av Myrasundet (Foynland) på (lang)fredag og besøk av en haug med nieser på påskeaften. Nå begynner jeg så smått å forberede en ny arbeidsuke, men først litt mer solvær i Myrasundet.

I år er det over 40 studenter og ansatte fra Universitetet i Oslo på TG. Disse er i all hovedsak fra Institutt for informatikk, men også Realfagsbiblioteket er hjertelig tilstede på årets TG. UiO-gjengen har en egen stand, de holder foredrag og kurs, arrangerer konkurranser, og sist men ikke minst – de formidler hvor viktig og riktig det er å studere informatikk og realfag, og ikke minst at det absolutt beste stedet å lære siste nytt innen informatikk og realfag er ved UiO.  Strålende!

Opplegget har fått navnet «UiO: Campus TG», og tanken bak dette er å bringe et mini-universitet til Vikingeskipet og Hamar disse fem dagene i påsken. Gjengen er på TG for å representerere, rekruttere og formidle. Det er naturlig nok innhold fra Institutt for informatikk som dominerer, men også innslag fra andre fagområder (matematikk, fysikk og kjemi) står på programmet. UiO-foredragene på årets TG finner du her. Du kan også følge TG-gjengen fra UiO på Facebook og Twitter.

Kurs- og foredragsporteføljen består av introduksjonskurs til Linux, JavaScript, Android, Python, Raspberry Pi, Arduino, fjernadministrering, skytjenester, diskret matematikk, mm. På TG kan du også få en introduskjon til hva som ligger bak Rubiks kube, og du kan få crash-kurs i både japansk og kinesisk. TG-gjengen holder også populærvitenskapelige foredrag med titler som «Logikk og Minecraft for nybegynnere», «WPS-hacking», «Den lysere siden av spill», «Søvn, søvnmangel og koffein», «Skriveleif og annen utilsiktet språkkomedie», «Energi: Hva, hvor, hvorfor, hvordan?» og «Papirflyfysikk».

Målet for TG-gjengen, med Roger Antonsen fra Institutt for informatikk i spissen, er først og fremst å skape interesse og engasjement for studier og vitenskap. Hovedfokus er realfag og informatikk, områder der etterspørselen etter arbeidskraft er særlig stor. I foredraget «Skjønnheten og gleden ved informatikk» får du som tilhører en inspirerende introduksjon til NetLogo, Processing og Scratch; programvareomgivelser som oppmuntrer til eksperimentering og læring av programmering. TG-gjengen fra UiO vil lære kidsa koding!

Banneret over UiO-standen

Nytt av året er at UiO har fått ansvarlig for to av TGs egne konkurranser. Den ene er den tradisjonelle konkurransen i kunstig intelligens-programmering, og den andre er en hackekonkurranse hvor man kan forsøke seg på alt fra enkle oppdrag i nettleseren til vanskeligere oppgaver som involverer kryptering.

På UiO-standen, som prydes av en kunstnerisk fremstilling av UiOs nyeste bygning (se bilde), er det 3D-printing, loddelab, egenlaget arkademaskin, mikrokontrollere, nøtter, brettspill og mye annet som stimulerer til kreativ tenkning. Du kan også delta i  «live» programmering, og språkene man får en smakebit av er Lisp, Promela, Bash, Assembler, C, Coq, C#, D, JavaScript, Processing, Maude, Java, Scheme, LaTeX, HTML, Python og CSS.

Say no more!

UiOs Roger Antonsen i samtale med statråd Rigmor Aasrud på «The Gathering» for ett år siden.

Det er påske og i god tradisjon arrangeres «The Gathering» (TG) i Vikingeskipet på Hamar. Universitetet i Oslo er aktivt tilstede også i år, men det skal jeg skrive mer om i morgen. I dag handler det om åpningen av Norges største datatreff som hver påske samler mer enn 5000 deltagere fra hele landet. Statsråd Rigmor Aasrud er med på åpningen i kveld der hun bl.a. sparker i gang en konkurranse som har som mål å få frem idéer til spillteknologiske løsninger som skal forbedre og effektivisere helse- og omsorgssektoren. (Merk at statsråden også var tilstede på åpningen i fjor, se bilde.)

Konkurransen arrangeres av Oslo Medtech,  Innovasjon Norge, Sunnaas sykehus og Regionale Forskningsfond.  Her finner du mer informasjon om konkurransen, og du kan lese pressemeldingen fra Sunnaas Sykehus. Forskningsrådet har også en fyldig dekning av saken. Det er satt av 100.000,- kroner i premier og inntil 750.000,- kroner til videre utvikling av de beste idéene. Det er ikke nødvendig å være på TG for å kunne delta i konkurranse, så har du en idé er det bare å formidle denne til en av arrangørene.

Bildet viser hvor noen av våre ferdige studenter fra Matematisk institutt befinner seg rundt omkring i verden. Klikk for større bilde.

Det drar seg mot årets søknadsfrist (15. april) på Samordna opptak og mange skal i løpet av de neste ukene velge hva de vil studere fra høsten 2013. Min anbefaling er selvfølgelig at flest mulig velger å studere realfag (matematikk, naturvitenskap og teknologi) og grunnen er enkel; verden trenger mange flere realister og jobbmuligheten er mange og varierte. Studer realfag og du blir blant verdens mest ettertraktede arbeidstagere i et globalt jobbmarkedet.

Velger du i tillegg å studere ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet ved UiO vil du møte ett av Europas beste fagmiljøer og et inkluderende lærings- og studentmiljø i bredden av realfagene. Vår oppgave, i tillegg til det faglige, er å legge forholdene til rette slik at akkurat du kan utvikle dine personlige egenskaper.  Er det ett sted du virkelig kan realisere deg selv, så er som realfagsstudent på Blindern. Julia, Henrik og Ida gir deg her en liten smakebit på hva som møter deg som realfagsstudent på Blindern, og her kan du lese litt om hva noen av våre studenter driver med etter at de er ferdige.

Videre bør du merke deg at studieprogrammene ved UiO er fleksible og åpne. De er fleksible i den forstand at det er relativt enkelt å endre retning dersom dine interesser endrer seg, og åpne i den forstand at du kan velge blant et stort antall kurs i hele bredden av UiOs kursportefølje. Du kan selv, eller ved hjelp av våre mange rådgivere, lang på vei skape din egen utdanning!

Jeg tror også at de eggene jeg kjøpte i går er rimelig ferske, for visste du at det tar litt lengre tid å koke et ferskt egg enn et egg som er lagret en tid? Les og lær mer om egg, eggehviten og eggeplommas (kjemiske) egenskaper på egge-koke-kalkulatorens hjemmeside.

Egge-koke-kalkulatorene har også bidratt til en innovasjon. Eggstokken(!) er utviklet av fire elever på Gjennestad videregående skole i Stokke i Vestfold (ikke veldig langt fra Myrasundet). Forøvrig, finner du enda mer vitenskapelig påskesnadder  på hjemmesidene til Kjemisk institutt!

GOD PÅSKE!

Jeg er fortsatt rimelig godt fornøyd med resultatet av påskeprosessen i 2010, men jeg har altså brukt den første formiddagen i årets påske til å foreta en liten revisjon av lista. I årets ti-på-topp-liste har det kommet inn en ny oppfinnelse, og jeg har justert litt på rekkefølgen (uten at dette er viktig). De fem første står fast. Det er selvfølgelig også en rekke store oppfinnelser/oppdagelser som ikke har fått plass på denne lista, f.eks. telefonen, hjulet, røntgen, såmaskinen, glødelampen, massemediet (radio, fjernsyn), kamera, hygiene/vask, boktrykkerkunsten, kjernekraft, parlamentarismen, og kunstgjødsel.

Dette er min liste, men er det din? Jeg mottar gjerne kommentarer, både når det rekkefølgen og om det er noen andre oppfinnelser/oppdagelser som bør få plass blant  historiens 10 viktigste.

Nr. 1 – Tall og tallet NULL

Etableringen av vårt tallsystem og særlig oppfinnelsen/oppdagelsen av tallet NULL er min favoritt blant alle oppfinnelser og oppdagelser gjennom historien. I tallteorien er NULL overgangen mellom de positive og negative tallene. Enda viktigere er null i regning med tall (aritmetikk og algebra). Uten null vil regnereglene bli svært kompliserte.  Oppdagelsen eller forståelsen av NULL var nøkkelen til vårt moderne tallsystem. Med våre ti fingre fikk vi ti-tallsystemet og når vi kom til ti fant man rett og slett ut at man kunne ha 1 tier og 0 enere, dvs. skrive tallet 10. Koden var løst og det viste seg raskt at systemet også var velegnet for regning (addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon).  Tallsystem slik vi kjenner det i dag og oppdagelen av tallet NULL skjedde i India ca. 400 år f. Kr, men kom først til Europa rundt år 1100.

Nr. 2 – Skriftspråk

Et språk er et system vi bruker for å kommunisere. Et skriftspråk er et system av tegn vi bruker for å kommunisere. Skriftspråk er i konstant endring påvirket av talespråk og andre skiftspråk. I motsetning til et talespråk som utvikler seg blant mennesker er et skriftspråk en oppfinnelse. Det føste kjente skriftspråk heter kileskrift og stammer fra Babylon omkring 3200 år f.Kr. De to største skriftspråkene i dag er engelsk og kinesisk. En meget fortjent andreplass går til skriftsspråket – en udødelig oppfinnelse i konstant endring. Det norske alfabetet har 29 bokstaver og bygger på det latinske alfabet som ble etablert rundt 600 år f. Kr.

Nr. 3 – Datamaskinen

I dag finner vi datamaskiner (nesten) overalt og samfunnets avhengighet av datamaskiner med tilhørende systemer er tilnærmet total. Drømmen om å lage en regnemaskin er gammel, men det var først rundt 2. verdenskrig at verden fikk sin første elektroniske  regnemaskin (eller datamaskin).  I 1971 kom den første mikroprosessor (Intel 4004) og denne representerte starten på en utvikling der datamaskinens ytelse (eller regnekraft) er doblet ca. hver 18. måned frem til i dag (Moore´s lov). Hvor lenge denne utviklingen vil fortsette er uvisst, men det er rimelig sikkert at datamaskinens ytelse vil øke i samme hastighet også en god tid inn i fremtiden. Jeg har her trukket frem regnekraft, men det er også andre forhold som gjør datamaskinen til vår tids store oppfinnelse. Det utvikles medier og systemer for lagring av enorme datamengder, stadig mer sammensatte programvaresystemer løser komplekse oppgaver i samfunnet og vi får stadig nye grensesnitt mellom datasystemene og oss mennesker, og sist men ikke minst utgjør en rekke datamaskiner «drivkraften» i Internett.

Nr. 4 – DNA

DNA er et stort organisk molekyl som finnes i alle celler hos levende organismer og noen typer virus. Det bemerkelsesverdige med DNA er at det ned til minste detalj inneholder «oppskriften» på hvordan hver enkelt av oss er bygget opp. Vi arver denne oppskriften fra våre foreldre. DNA er en forkortelse for DeoksyriboNukleicAcid. Gjennom historien har mange stilt spørsmålet; Hva er liv? Flere forsto at det måtte finnes et arvestoff, men gjennombruddet kom på 1950-tallet. Strukturen til DNA-molykylet ble funnet. Forskningen på dette området er i dag mer omfattende enn noen gang.

Nr. 5 – Demokrati

Demokrati betyr folkestyre og er en styreform som baserer seg på at folket bestemmer hva slags politikk som skal føres. Solon virket som statsmann og poet i Athen rundt år 500-400 før Kristus og han regnes som demokratiets oppfinner. Denne «oppfinnelsen» fortjener en plass høyt på lista, men selv om vi har en rimelig klar forståelse av hva ordet demokrati betyr er det vanskelig å si hva et demokrati er og hvordan et demokrati bør fungere? Vi har et demokrati i Norge, men er det egentlig tilstrekkelig demokratisk? Andre demokratiske land har andre ordninger for å velge hvem som utformer politikken. En ting er imidlertid helt sikkert; vi må verne om demokratiet og for å gjøre det kreves en vedvarende diskusjon og forbedring av demokratiet, både i innhold og form!

Nr. 6 – Brille (synsforbedring)

Arkeologiske funn viser at kunnskap om linser og brytning av lys var tidlig kjent. Lesesteinen (eller lupen) var det første optiske hjelpemiddel som mennesket utviklet og etter all sannsynlig tok i bruk rundt år 1000. De først lesesteinene var laget av kvarts som ble bearbeidet med en flat og en konveks side.  Beryll er navnet på en klar edelsten, og herfra kommer ordet brille. Brillen var en naturlig videreutvikling av lesesteinen, og gav brukeren et nytt og revolusjonerende hjelpemiddel for å se bedre. Brillen ble raskt populær, og spredde seg utover Europa. Hvem som oppfant brillen er uvisst, men den dukket opp i Italia et sted på slutten av 1200-tallet. De første brillene hadde konvekse linser, mens de første konkave linser så dagens lys på 1500-tallet. Den engelske optikeren Edvard Scarlett utviklet i 1730, en innfatning (se bilde) med faste stenger som hvilte på ørene. Det er tre grunner til at briller får denne usøkte plassen på min liste over oppfinnelser og oppdageler; i) det sies at da brillene kom i masseproduksjon så man en signifikant økning i produktiviteten i samfunnet, ii) en stor andel av befolkningen (inkludert meg selv) er avhengig av briller (eller kontaktlinser) for å fungere og iii) brillene representerer her et bredt spekter av teknologier (f.eks. kontaktlinser) som på en eller annen måte forbedrer vår yteevne.

Nr. 7 – P-pillen (prevensjon)

P-pillen er i første rekke et hormonpreparat som brukes til å forebygge svangerskap, men P-pillen kan også brukes av kvinner for å stabilisere ubehagelig eller uregelmessig menstruasjon.  Med P-pillen menes som regel et  kombinasjonspreparater som inneholder hormonene østrogen og progestin, men det finnes også andre varianter. P-pillen ble oppfunnet på 1950-tallet, og kom i produksjon og omfattende bruk på 1960-tallet. P-pillen har blitt en enorm suksess, særlig fordi den har bidratt til kvinnefrigjøring (og seksuell frigjøring) og i så måte hatt stor positiv betydning for utviklingen av et mer likestilt samfunn.  Det er fortsatt en vei å gå, men P-pillen representerer her betydningen av å utvikle et samfunn der likestiling mellom kjønnene (og ulike folkegrupper) er en av våre viktigste oppgaver.

Nr. 8 – Antibiotika

Antibiotika  betyr «middel mot liv» og er fellesbetegnelsen på medikamenter som brukes for å hemme formeringen av eller drepe mikroorganismer (bakterier). Den type antibiotika vi kjenner best er penicillin oppdaget ved en tilfeldig av Alexander Fleming i 1928.  Antibiotika ble opprinnelig produsert fra sopparter, men produseres i dag syntetisk. Antibiotika har fått denne prominente plassen på min liste fordi det hjelper millioner av syke mennesker over hele jordkloden – hver eneste dag. Vi holder bakteriene på avstand! En aktuell problemstilling er at etter hvert som bruken av antibiotika har økt har også bakterier utviklet motstandsdyktighet (resistens) mot disse medikamentene. Forskningsmiljøer verden over er opptatt av denne utfordringen.

Nr. 9 – Vaskemaskinen

Det var altså Hans Rosling som overbeviste meg om at vaskemaskinen må få plass på min liste over de 10 viktigste oppfinnelser/oppdagelser gjennom historien, og tar du deg tid til å lytte til Roslings fantastiske TED-foredrag er det ikke umulig at også du lar deg overbevise om vaskemaskinens betydning for samfunnsutvikling.

Nr. 10 – Motoren

Motoren så dagens lys under den industrielle revolusjon, som startet i England på slutten 1700-tallet og spredte seg utover Europa og USA på 1800-tallet. Motoren er en innretning som forvandler en passende energitype til bevegelsesenergi.  Motoren har fått plass på min liste fordi den utfører store tunge arbeidsoppgaver i samfunnet og bokstavelig talt er drivkraften i nesten all transport (vi kan fortsatt gå og sykle). Det finnes en rekke forskjellige motorer. Aktuelle forskningstema i og omkring motorer i dag handler bl.a. om utvikling av energieffektive og miljøvennlige løsninger.

Fakta i denne artikkelen er i all hovedsak hentet fra Wikipedia.

Universitetet i Oslo (UiO) har gjennom 200 år vokst i takt med samfunnets behov for ny kunnskap og kompetanse. Vi er i dag et stort og kraftfullt universitet i en verden som har vært og er i konstant endring. Et av mange eksempler er endrede rammebetingelser for forskning der en stadig større andel av midlene kommer fra eksterne kilder. Et universitet skal alltid tenke seg nøye om, være behørig konservativt, i forhold til ytre påvirkning, men vi må også ta inn over oss at endring tidvis er helt nødvendig for å utvikle oss videre.

Prosjektet Internt handlingsrom (IHR) er et viktig og helt nødvendig endringsprosjekt ved Universitetet i Oslo. Målet med prosjektet er at en større andel av ressursene ved UiO skal brukes direkte i forskning og utdanning, herunder til styrking av studiekvaliteten og læringsmiljøene ved UiO. Dette er riktig og viktig, og IHR-prosjektet har allerede gitt positive resultater. I tillegg til at viktige administrative prosedyrer har blitt bedre og mer effektive, er betydelig ressurser allerede tilført primærvirksomheten. Universitetsledelsen har øremerket disse midlene til styrking av studiekvaliteten ved UiO, og ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultetet er disse ressursene i ferd med å gi et betydelig løft for læringsmiljøet ved fakultetet.

Videre legger IHR-prosessen opp til en mer tydelig ansvars- og rollefordeling mellom viktige sentrale enheter som skal yte direkte støtte til primærvirksomheten, og en enhet som skal støtte universitets øverste ledelse i deres daglige utøvelse av strategisk/politisk virksomhet.  Her har IHR-prosessen kommet frem til fornuftige forslag knyttet til i hvilke retning UiO skal utvikle seg og hvordan den videre prosessen skal gjennomføres. Universitetsledelsen fikk heldigvis flertall for sitt forslag i Universitetsstyret den 12. mars. Jeg registrerer fagforeningens motstand mot vedtaket, men klarer ikke helt å forstå hva motstanden egentlig handler om, bortsett fra det opplagte; at vedtaket med stor sannsynlighet vil avstedkomme organisatoriske endringer i sentraladministrasjonen på UiO.

IT-problemene i helsesektoren og Støre’s 10 bud: Ingen kur mot kaos av Ole Hanseth (UiO) og Bendik Bygstad (NITH)

Jonas Gahr Støre presenterte 30.1. sine «10 bud» for et bedre helsevesen. Et nasjonalt løft på IT-siden er en viktig forutsetning for dette. Strategien for å oppnå dette beskrives i en Stortingsmelding som ble lagt fram i desember. Helse- og omsorgskomiteen avga sin innstilling 5.3. Den skal diskuteres i Stortinget på tirsdag (19.3.).

I meldingen beskrives situasjonen på IT-siden som kaotisk: For mange ulike systemer, mange uavhengige aktører og mangel på bruk av definerte standarder hindrer ønsket samhandling. Dette er et velkjent bilde. Departementets strategi for å rydde opp i dette har vi hørt før: tettere integrasjon mellom de ulike systemene gjennom sterkere nasjonal styring og strengere krav om at standarder må implementeres.  Men ett nytt mål presenteres: etablering av en løsning som inneholder all informasjon om en pasient og som benyttes av alt helsepersonell.

Komiteen slutter seg samlet til «utfordringsbildet som trekkes opp» og til hovedgrepene som skisseres. Men opposisjonen sier at de hadde forventet en mer offensiv holdning, at meldingen mangler tidshorisonter og anbefaling av strategier og drøfting av dilemmaer og avklaring av kritiske spørsmål som personvern og finansiering. På det siste punktet er vi enig med opposisjonen.

Vi er enige i at mer og bedre integrerte IT-løsninger er nødvendig for en bedre fungerende helsesektor. Men utvikling av bedre løsninger for helsesektoren innebærer noen viktige avveininger, og for å lykkes er det avgjørende å håndtere disse. På dette punktet svikter meldingen. Dermed gir den oss heller ingen grunn til optimisme om den vil bidra til at situasjonen på IT-området blir bedre. Meldingen ramser opp en del fordeler med sentraliserte løsninger, bl.a. bedre tilgang til informasjon, lettere å gjennomføre endringer og økt sikkerhet. Og ingen negative sider nevnes. Men så enkelt er det ikke!

Sentralisering kan bli kostbart

Hvis all informasjon er tilgjengelig for alle skulle informasjons-tilgjengeligheten være optimal. Men slik er det selvsagt ikke. «Information overflow» skulle være et kjent fenomen – dvs. at en enkelt bruker har tilgang til så mye informasjon at vedkommende ikke er i stand til å finne det som er relevant.  Det produseres i dag enorme mengder med informasjon om mange pasienter. Og med nye instrumenter og økt bruk av sensor-teknologi vil informasjonsvolumet øke dramatisk i årene framover.  Det betyr at «information overflow» problemet kan bli uoverkommelig for mange – ikke minst innen primærhelse. Dette er dyrt.

I meldingen sies det at det er enklere å endre sentraliserte systemer fordi en endring kan gjøres kun et sted. Det er riktig hvis man skal gjøre endringer som ikke berører brukerne. Men dersom man skal gjøre endringer som berører brukerne er det motsatt. «Omstilling er regelen – ikke unntaket» sier Støre. Denne omstillingen er et bl.a. et resultat av nye behandlingsprosedyrer basert på nye medisinske instrumenter som kirurgi-roboter og sensorer i kroppen, og av den generelle utvikling på IT-siden, som utviklingen av lesebrett og smart-telefoner, som åpner også nye muligheter for helsepersonale.  Meldingen sier, helt riktig, at innføring av IKT handler like mye om endring av organisering og arbeidsprosesser som teknologi. Mange endringer, slik som nye spesialiserte behandlingsprosedyrer, vil berøre kun en liten del av helsesektoren. Men dersom et sentralt journalsystem må endres, vil dette potensielt berøre alt helsepersonale og dermed bli veldig utfordrende.   Det betyr at en sentralisert løsning vil gjøre innføring av nye instrumenter og behandlings-prosedyrer mye vanskeligere. Og dyrere.

Meldingen sier at sikkerheten blir bedre med et sentralisert system fordi man da oppnår bedre tilgangskontroll. Igjen, det er kun den ene siden av saken. Med et sentralisert system er det totale antall brukere som får tilgang til systemet bli stort.  Perfekte sikkerhets-systemer finnes ikke. Derfor øker antall brukere som har tilgang til systemet faren for at informasjon skal komme på avveie. Sikkerhet på dette nivået er meget kostbart.

Et sentralisert system øker også faren for at det skal feile. Jo flere løsninger eller moduler som integreres, jo større sjanse for at en av de skal feile. Og når en modul feiler, kan det føre til at hele systemet gjøre det. Jo mer man integrerer inn i et felles sentralt system, jo større er sjansene for at det skal feile og desto mer alvorlige blir konsekvensene. Dette har vi sett mange eksempler på i det siste, som ustabilitet i journalsystemene ved St. Olav og AHUS, Telenor mobilnett, Altinn og  kontantautomater.

Å forstå og håndtere disse avveiningene er avgjørende for å lykkes. Integrerte løsninger, sentral styring og standardisering vil være viktige elementer i dette.  Men det er like viktig å vite hva man ikke skal integrere, sentralisere eller standardisere. Kort sagt kan man sentralisere, integrere og standardisere det som man vet vil være stabilt – helst mange tiår framover. Det som vil endre seg bør man ikke standardisere eller integrere. Et sentralt og altomfattende pasientjournal-system vil med stor sannsynlighet være uoverkommelig å lage og vil bidra til mer kaos og problemer heller å bedre disse forholdene.

Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet tilbyr utdanning på høyt internasjonalt nivå og har tilbud i hele bredden av realfagene (matematikk, naturvitenskap og teknologi). Innenfor enkelte av våre studieprogrammer har vi også et tett samarbeid med fagmiljøer innen humaniora og samfunnsfag. Vi åpner for stor frihet i valg av kurs, både på bachelor- og masternivå.

Studentene som kommer til oss møter også et flora av studentforeninger som driver ulike former for faglige og sosiale aktiviteteter. I tillegg «bor» vi i hovedstaden med alle de tilbud denne byen gir, og sist men ikke minst og som Julia sier i filmen over: «Det er mange spennende, god betalte jobber som venter på oss når vi blir ferdige.» Hun har helt rett!

Vi er selvfølgelig i St. Andrews, en liten by på østkysten av Scotland, og banen vi skal spille er selveste Old Course. Denne banen ble anlagt i 1552, og omtrent hvert 5te år spilles årets viktigste golfturering -  The Open – på denne banen. Siste gang The Open ble spilt på Old Course var i 2010 og neste gang er i 2015.

Banens første hull er 320 meter. Her bruker jeg en 5-wood og slår  litt i underkant av 200 meter i retning steinbrua på bildet (altså rett mot der bildet er tatt). Jeg har da omtrent 120 meter til flagget som ligger til venstre bak brua. Mitt andreslag havner 4 meter fra flagget. Bommer dessverre førsteputten med 15 cm, men ender opp med 4 slag på det første hullet. En god start!

Etter nesten fire timer med golf er vi tilbake ved utgangspunktet. Vi står nå der bildet tas og ser over steinbrua opp mot byen St. Andrews som ligger til høyre i bildet. «Gutta» har gått 17 hull og våre og mine resultater har vært litt opp og ned. Rent resultatmessig har golfrunden vært tilfredsstillende, men på ingen måte oppsiktsvekkendet!  Nå gjenstår det siste hullet på Old Course – hull 18.

Vi slår over steinbrua opp mot det store bygget i hjørnet av gressletta. Her er det ingen vesentlige hindringer i form av bekker og kratt, så jeg tar frem «ælgen» og kliner til. (Ælgen er det navnet jeg har satt på den største kølla i baggen.)  Jeg plasserer førsteslaget litt ut til venstre på den store sletta og havner omtrent 80 meter fra flagget – godt slag! Deretter slår jeg et veldig dårlig slag og bommer grovt på en av banens største «greener» – huff. Etter to slag ligger ballen min altså mer en 25 meter fra flagget. Det lukter «bogey» – et slag over hullet par. Tredjeslaget er imidlertid bedre og jeg havner litt over to meter fra hullet. Fjerdeslaget blir faktisk en vakker putt som sitter midt i hullet, og jeg ender altså opp med 4 slag – par på hull 18. En god avslutning, til tross for et svakt andreslag!

Åtte meget fornøyde gutter forlater greenen på hull 18 på Old Course i St. Andrews – golfens vugge. I kveld blir det en god middag og vi kommer stort sett til å prate oss gjennom alle slagene vi brukte på Old Course denne fantastiske dagen i midten av mars måned det herrens år 2013. En høytidsstund i 18 akter er over, men minnene bære vi med oss!

Oslo kommunes pris gikk til Kaja Berg Hjukse og Johanne Thurmann-Moe for «den rosa boksen» – en egen beholder for spesialavfall. Les omtale i DN.

UiOs pris gikk til Jon E.A. Lund og Henrik Auråen for «Trash-tag» – merking av avfall med RFID-teknologi for bedre sortering.

Jeg vil benytte anledningen til å gratulere vinnerne og det er selvfølgelig spesielt hyggelig at en av vinnerne, Jon E.A. Lund er student på FAM-programmet (FAM= Fysikk, Astronomi og Meteorologi) her på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Prisene ble delt ut av byrådsleder Stian Berger Røsland og rektor Ole Petter Ottersen, og mye kan tyde på at denne idékonkurransen, i en eller annen form, også dukker opp neste år.

Studentaktiv forskning; Minst like gledelig som at Regjeringen setter fokus på langsiktighet er at Forskningsmeldingen vektlegger koblingen mellom forskning og utdanning, herunder viktigheten av at forskning understøtter utdanning på alle nivåer. Regjeringen vil legge til rette for at flere studenter får erfaring med forskning i løpet av studietiden, såkalt studentaktiv forskning.  Studentene skal eksponeres og involveres i forskningsarbeid allerede på bachelornivå. Dette er noe Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO har arbeidet med i mange år og på flere områder. Et par eksempler fra fakultet er «Computing in Science Education» (CSE) og Åpen Sone for Eksperimentell Informatikk (Sonen). Studentaktiv forskning innen matematikk, naturvitenskap og teknologi (realfagene) er imidlertid kostbart, både i form av utstyr og lærerkrefter. Det blir derfor spennende å se hva Regjeringen foreslår når studentaktiv forskning skal inn på statsbudsjettet? Les også intervju med statsråd Kristin Halvorsen på forskning.no om utdanningens plass i Forskningsmeldingen.

Bygg og infrastruktur; Forskningsmeldingen gjentar det vi fikk vite for noen uker siden, nemlig at Statsbygg har fått i oppdrag av Regjeringen å gjennomføre et skisseprosjekt for utvikling av et nytt anlegg for livsvitenskap, farmasi og kjemi i Gaustadbekkdalen. Dette prosjektet er svært viktig for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO, men vi må ikke glemme den eksisterende bygningsmassen. I den gamle bygningsmassen på Blindern har vi et etterslep i vedlikehold og opprusting anslått til over 2 milliarder kroner. Regjeringen signaliserer i Forskningsmeldingen at de vil igangsette et omfattende arbeid knyttet til opprusting av bygningsmassen ved norske universiteter og høyskoler.  Dette ser vi frem til, ikke minst fordi vi vet at oppdaterte lokaler og tidsriktig utstyr gjør utdanning og forskning mer attraktivt. Skal vi øke andelen som tar utdanning innen realfag og minst komme på nivå med våre nordiske naboer er det viktig å gjennomføre en solid opprusting av bygningsmassen, samt investere i vitenskapelig utstyr som kan brukes i studentaktiv forskning. Her har Norge en stor jobb å gjøre!

Innovasjon; Jeg registrerer at næringslivet ikke er særlig fornøyd med Forskningsmeldingen. Det kan jeg til en viss grad forstå, men jeg synes nok Abelia overdriver litt når de betegner Forskningsmeldingen som et forlenget hvileskjær. Det står mye om forskningens betydning for innovasjon og næringsutvikling i Forskningmeldingen, men meldingen er lite konkret i forhold til nye og mer kraftfulle virkemidler for å stimulere til økt forskning og innovasjon i næringslivet. Norge er fortsatt langt unna 3%-målet! En viktig forutsetning for å nå dette målet er imidlertid at det satses mye mer på forskning og utdanning innen realfagene og særlig innen deler av teknologiområdene der etterspørselen etter forskerkompetanse i næringslivet er og forventes å være særlig stor i årene som kommer. Her kunne nok Forskningsmeldingen vært noe mer tydelig!

Diverse; Regjeringen foreslår en prøveordning med 300 innstegstillinger for særlig talentfulle, yngre forskere innen matematisk-naturvitenskapelige fag, teknologi, medisin og odontologi. Vi ser frem til at at denne ordningen settes ut i livet, men vi er også spent på hvordan dette skal finansieres. Det er videre positivt at ordningen med gaveforsterkning skal gjeninnføres, at Regjeringen vil stimulere ytterlige til «open access»-publisering, og at økt internasjonalt samarbeid og studentutveksling skal gis høy prioritet. Videre vil Regjeringen vurdere PhD-stillinger i offentlig sektor etter modell av nærings-PhD. Regjeringen er også tydelig på at de ønsker større differensiering mellom institusjoner innen forskning og høyere utdanning, dvs. «utvikle noen internasjonalt ledende utdannings- og forskningsinstitusjoner som kan skåre høyt på internasjonale evalueringer.» Dette krever klare prioriteringer og ikke minst en ny innretning av finansieringssystemet for forskning og høyere utdanning.

Forskningsmeldingen gir et godt statusbilde for norsk forskning. Meldingen fornyer seg på viktige punkter i forhold til tidligere meldinger, og den tar inn over seg noen av de mest sentrale utfordringer i norsk forskning (og utdanning). Alt i alt, en Forskningsmelding som svarer på mange av våre ønsker og behov.  Nå skal utfordringene løses, og det kommer stedvis til å bli krevende, både for oss og for Regjeringen!

Virksomheten er fordelt på 8 institutter (vertikale stolper i bildet) og favner hele bredden av MNT-fagene. På tvers av instituttene har fakultetet valgt å utvikle 4 brede innsatsområder der disse områdene også inkluderer samarbeid med andre fakulteter ved UiO og partnere utenfor UiO. Disse 4 områdene er livsvitenskap, jord og rom(herunder klima og miljø), materialer og energi, samt muliggjørende teknologier (IKT, bioteknologi og nanoteknologi). I tillegg til instituttenes egne faglige prioriteringer vil disse 4 områdene være førende for fakultetets tematiske satsinger i årene som kommer.

Bildet over er en illustrasjon av fakultetets overordnede tematiske og faglige profil, eller som man pleier å si på engelsk – «The faculty of Mathematics and Natural Sciences – at a glance.» Det vil komme mer om dette, både her på bloggen og på fakultetets hjemmeside i ukene, månedene og årene som kommer.

Om realister er særlig opptatt av krim relativt til annen type litteratur vet jeg vel egentlig ikke, så innledningen her må stå som en åpen kommentar. Jeg gleder meg imidlertid til påske da jeg ganske sikkert skal kose meg med en kriminalroman, og som vanlig vil jeg spørre min gode venn Knut Gørvell om «what´s hot and cooking?» denne våren. For de som ikke kjenner Knut Gørvell like godt som meg har jeg et utmerket tips for de som trenger kriminelt påfyll før påsken setter inn. Krim er i disse dager «på alles lepper» med Krimfestivalen som starter i morgen torsdag 7. mars og holder det gående med et rikholdig program hele tre dager til ende.

For omtrent 25 år siden satt fem unge forskere (matematikere) på en jazzklubb i Austin (Texas). De hørte selvfølgelig på jazz og de snakket en god del om matematikk, men også om livet. Et stykke ut på kvelden dreide samtalen seg mot hva man kunne tenke seg å gjøre hvis man ikke var forsker. Forsamlingen på fem ble etter hvert enige om at det å være kriminalforfatter var spennende. Meg bekjent har ingen av disse fem skiftet beite, men man skal ikke se bort i fra at drømmen om å skrive den perfekte kriminalfortelling med det perfekte plott fortsatt er tilstede hos minst én av de som var tilstede på jazzklubben i Austin for 25 år siden. Sannsynligheten for at det noen gang blir noe av er imidlertid relativt liten!

————————————-

PS: Etter at innlegget over hadde ligget ute en stund fikk jeg et par klare beskjeder her (se kommentar) og på Facebook at realister nok også er nokså opptatt av «science fiction» og «fantasy»-litteratur. Jeg er enig, og skal jeg brette ut min egen historie ytterligere var jeg vel over gjennomsnittet fascinert av «The Hitchhiker´s Guide to the Galaxy» da jeg leste denne boka som student en gang på 1980-tallet.

Energidagen 2013 er spesielt tilrettelagt for studenter og arrangementet er et samarbeid mellom Kulturutvalget ved Det Norske Studentersamfunn og UiO, ved Milen og UiO:Energi. Sammen har vi invitert aktører i energibransjen, fra organisasjonene i arbeidslivet og politikere til kunnskapsutveksling og debatt. Programmet er rikholding med fire parallelle sesjoner på Blindern om formiddagen og debatt på Chateu Neuf på kvelden. Les også rektors blogginnlegg om arrangementet.

Et flertall av de vi utdanner på dette nivået velger altså å bli i Norge, mens et mindretall reiser ut i verden eller tilbake til hjemlandet. Min vurdering er at dette er en grei balanse, ikke minst fordi vi vet at svært mange av de som forlater Norge etter endt utdanning vedlikeholder og videreutvikler kontakten med Norge. Det er imidlertid viktig å følge med da andelen med ikke norsk statsborgerskap som tar PhD-utdanning i Norge har økt nokså kraftig de siset årene.  Tord Lien og jeg var rimelig enige om at tallene fra NIFU gav et positivt bilde på situasjonen, men at det også var viktig å følge godt med i årene som kommer.

Det hører også med til historien at Norge importerer arbeidskraft med doktorgradskompetanse i et omfang som langt overstiger den arbeidskraften vi «eksporterer» etter endt utdanning.

En vinterdag ved Myrasundet. Foto: Jørn Hugo Karlsen

Det er på tide med en liten stemningsrapport mellom alle innleggene om realfag, forskning og utdanning, og akkurat i kveld har jeg lyst til å vise frem dette flotte bildet tatt av min gode venn og nabo Jørn Hugo. Bildet ble tatt i slutten av januar i år og viser Myrasundet i sin vakreste vinterdrakt.

Lørdager ved Myrasundet går gjerne stille for seg. Så også i dag, bortsett fra at jeg har hatt gleden av å lage en quiz (20 spørsmål) som min samboer skal bruke i et dameselskap i kveld.

Jeg har selvfølgelig benyttet anledningen til å stille noen gode spørsmål om Universitetet i Oslo og vitenskap. Jeg spør f.eks. Hva er Ada Lovelace, datter av poeten Lord Byron, mest kjent for? a) hun kalles gjerne verdens første programmerer, b) hennes kamp for likestilling i England på midten av 1800-tallet eller c) hennes forfatterskap. De som har fulgt med her på bloggen vet svaret! Jeg klarte også å lage en quiz helt uten spørsmål om sport, og det er ganske godt gjort til meg å være.

Mikroskopi er læren om å granske små strukturer gjennom et mikroskop. Den nye utstyrsplattformen tar sann-tids bilder av levende celler med en oppløsning på omlag 100 nanometer. Utstyret kan i enkelte sammenhenger også settes opp for å fange detaljer med en utstrekning ned mot 20 nanometer. Hvor smått er dette? Litt vanskelig å forklare, men vi vet at neglene våre vokser 3 millimeter i løpet av en måned. Det betyr at neglene vokser ca. én nanometer i løpet av et sekund!

Selv om det nye utstyret selvfølgelig skal brukes til forskning og utdanning er det også mulig å lage kunst av de fantastiske bildene som fanges når livets byggeklosser utfører sine oppgaver:

Videoen er laget av Frode M. Skjeldal, Oddmund Bakke, m.fl.

Yngve Vogt

Apollon er i denne sammenheng ikke en gud fra gresk og romersk mytologi, men forskningsmagasinet Apollon, og Yngve er selvfølgelig ingen ringere en den allestedsnærværende og engasjerte forskningsjournalisten Yngve Vogt i Apollon. Basert på intervjuer av forskere innen matematikk, naturvitenskap og teknologi ved UiO har Yngve over de siste årene forfattet en lang serie med svært gode populærvitenskapelige artikler i Apollon. Mange av disse artiklene har også fått sentral plass i Aftenposten, og flere artikler er fanget opp av aviser og tidsskrifter verden rundt. Her er noen eksempler på populære artikler ført i pennen av Yngve Vogt i løpet av de siste 3-4 månedene:

I artikkelen «Sikrere kreftprognoser med datastyrt bildeanalyse» (engelsk versjon) har Yngve intervjuet forskerene Håvard Danielsen fra Oslo Universitetssykehus og Fritz Albregtsen fra Institutt for informatikk/UiO.

«Vindmøller på havet kan knekke som fyrstykker» (engelsk versjon) handler om hvordan et bølgefenom som kalles ringing kan gi store skader på marine konstruksjoner. Yngve har her intervjuet John Grue fra Matematisk institutt ved UiO.

I artikkelen «Vil blande uran fra russiske atomvåpen med norsk stein» (engelsk versjon) har Yngve intervjuet Sunniva Rose som arbeider med en doktorgrad ved Fysisk institutt på UiO.

Vi vet svært lite av hva universet består av, og Yngve skriver om «Revolusjonerende teori om mørk materie» (engelsk versjon) basert på et intervju av Are Raklev ved Fysisk institutt.

Resten av Yngves store produksjon av populærvitenskapelige artikler fra forskningens verden finner dere på Apollons hjemmesider, han er jevnlig i Innsikts-spalten i Aftenposten, og Yngve dukker stadig vekk opp på ulike nettsteder og i magasiner i utlandet, også oversatt til språk som vi ikke er like vant med her i landet, f.eks. russisk, portugisisk og gresk. Yngve blir også lagt merke til blant sine egne. For et par år siden fikk han Fagpressen journalistpris for glimrende formidling av vanskelig tilgjengelige tema fra forskningens verden.

Stor takk til Yngve Vogt for glimrende formidling av realfagene over mange år, og jeg er rimelige sikker på at det kommer mer fra Yngve i årene som kommer. Jeg gleder meg!

Jordskorpen i det indiske hav er særlig tykk. Dette indikerer at det kan finnes skulte mikrokontinenter som i nyere tid er blitt dekket av vulkanske materialer. Grafikk: Torsvik. et.al.

Et forskningsteam under ledelse av professor Trond Torsvik ved PGP/UiO har trolig funnet restene av et eget kontinent som eksisterte i perioden fra 2000 millioner år siden til omlag 85 millioner år siden.  Kontinentet har fått navnet Mauritia og lå i denne perioden mellom India og Madagaskar. Når India og Madagaskar etter hvert drev fra hverandre smuldret urkontinentet Mauritia bort, men analyser viser at deler av kontinenten trolig ligger begravd under øya Mauritius utenfor Madagaskar i det Indiske hav.

Funnet av urkontinentet Mauritia er basert på studier av hvordan kontinenter beveger seg gjennom geologisk tid, samt oppdagelser av fragmenter av dette kontinentet gjort på sandstrender på øya Mauritius. Oppdagelsen, som er publisert i Nature Geoscience, har vakt stor oppmerksomhet over hele verden, og du kan lese mer om oppdagelsen på BBC News, i National Geographic, i Dagbladet og i en serie av geologiske magasiner og tidsskrifter verden over.

Oppdagelsen er også behørig kommentert på  geoforskning.no, og av instituttleder Nils Roar Sælthun på Institutt for Geofag. Det er også grunn til å glede seg til fortsettelsen; Om kort tid åpner et nytt Senter for fremragende forskning ved UiO, Centre for Earth Evolution and Dynamics (CEED). Senterleder Trond Torsvik forklarer i et intervju i Aftenposten hva CEED skal drive med de neste 10 årene.

Foto: Colourbox

Rektor  har markert viktigheten av innovasjon blant studentene ved å starte Innovasjonsåret 2013 med en idékonkurranse for studenter. Studentenes idéer er viktig, men studentene er også viktige innovasjonsaktører når de som ferdige kandidater skal ut i arbeidslivet. Etter endt utdanning skal stadig nye generasjoner bidra til innovasjon i næringslivet og offentlig sektor, og mange ferske kandidater både vil og kan skape nye bedrifter basert på den utdanningen de har fått.

Det er selvfølgelig slik at utdanning (og forskning) ikke er den eneste kilde til innovasjon, men hva kjennetegner en utdanning som bidrar til å utvikle innovative egenskaper hos morgendagens arbeidskraft?

• Utdanningen bør være forskningsbasert, dvs. studentene bør så tidlig som mulig i studiene eksponeres for den internasjonale forskningsfronten.
• Utdanningen må ha tilstrekkelig dybde slik at studentene oppnår en trygg kompetansebase.
• Utdanningen bør ha tverrfaglige komponenter, ikke minst fordi nye idéer gjerne oppstår i skjæringsfeltet mellom fagområder.
• Utdanningen må stimulere kreativitet og «ut-av-boksen-tenking» hos den enkelte student.
• Utdanningen må utvikle studentenes evne til samarbeid da de fleste (alle) innovasjoner krever omfattende samhandling med mennesker med ulik kompetanse. Generøsitet og gjensidig respekt må dyrkes i enhver utdanning.
• Utdanningen må dyrke den enkeltes evne til å lære nye ting, dvs. skape lærende individer.
• Skolering i entreprenørskap bør integreres i utdanningen for de som er spesielt interessert i utvikling av nye bedrifter/virksomheter.

Dette krever kontinuerlig nytenkning i forhold faglig innhold, til utvikling av læringsmetoder, og investeringer i møteplasser der studenter eksponeres for samfunnets utfordringer og for hverandre.

—————————

Hva er innovasjon? Innovasjon er et begrep som stammer fra det latinske order «innovare», som betyr fornye eller å lage noe som er nytt. I motsetning til forskning, som kortfattet kan beskrives som systematisk og åpen utvikling av ny kunnskap, knyttes gjerne begrepet innovasjon til utvikling av nye produkter og tjenester som noen vil betale for. Begrepet innovasjon har derfor en merkantil merkelapp, selv om innovasjoner også kan oppstå i sammenhenger som vi ikke oppfatter som kommersielle.

Konkurransen handler om ny og innovativ bruk av offentlige data som er åpent tilgjengelig, men konkurransen skal også bidra til at offentlige etater tilgjengeliggjør mer og bedre data som grunnlag for utvikling av nye produkter og tjenester.  Et eksempel på åpenhet finner vi hos Meteorologisk institutt, og 5. mars 2013 arrangeres utviklerkveld hos Meteorologisk institutt for de som ønsker å delta i Apps4Norge-konkurransen. De som har fulgt med her på bloggen vet at yr.no er en av mine favorittoppfinnelser, og for de som ikke har anledning til å møte opp på utviklerkvelden så finnes informasjon og oppskrifter på hvordan få tilgang til åpne værdata på yr.no.

Man kan delta i Apps4Norge-konkurransen alene og som lag. Jeg oppfordrer studenter til å ta en ekstra titt på dette, ikke minst fordi jeg vet at det finnes mange gode app-utviklere blant studentene på UiO. Også enheter som Kulturrådet og Artsdatabanken deltar med data, så kanskje det er rom for å etablere noen sterke tverrfaglige lag med deltagere fra flere fagområder?

Den Store Biørn, Realistforeningens høye beskytter, er tegnet av Jo Tryti.

Mitt første møte med Realistforeningen var under Biørnegildet i 1980.  På den tiden fantes ikke RF-kjelleren i Vilhelm Bjerknes hus, men foreningen var høyst vital med en serie med faglige og sosiale arrangementer gjennom Biørnegildet og ellers i semesteret. I dag, 15. februar 2013, starter Biørnegildet 2013. Dette er studentuka for realfagstudentene ved UiO, som arrangeres av Realistforeningen hvert tredje år. Det meste skjer i Vilhelm Bjerknes hus, og uka er full av populærvitenskapelige foredrag og sosiale arrangementer.

Fra årets rikholdige program av populærvitenskapelige foredrag under Biørnegildet kan jeg nevne at Are Raklev allerede i dag kl. 14.00 skal snakke om de 10 største mysteriene i fysikken. Utover i neste uke kan man lytte til Dag Hessen som skal snakke om de evige kappløp i naturen og kulturen,  Nils Lid Hjort som har fordypet seg i matematikk, fysikk og sannsynlighetsteori i Andeby, Jo Røislien som påstår at «Matematikk er medisin», og mange flere. Programmet finner du her. Neste fredag, 22. februar, skal det også være noe som heter Lunch Beat i foajeen  i Vilhelm Bjerknes hus i tidsrommet 12.00 til 14.00. Ryktene tilsier at dette er en kul greie!

I tillegg til at jeg har fått den ærefulle oppgaven å åpne årets Biørnegilde er planen å dingle litt rundt å få med meg noen arrangementer. Det som imidlertid er helt sikkert er at jeg skal delta på det avsluttende Biørneballet lørdag 23. februar. Dette blir mitt femte Biørneball, men det er hele 24 år siden sist!

Realistforeningen ble stiftet i 1859 – to år før Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ble etablert. Fra stiftelsen heter det: «Foreningen, der fører Navn af Realisternes og Mineralogernes Forening, bestaar af Universitetets Berg- og Realstuderende. Andre, hvad enten de ere indenbys eller udenbys, kan ogsaa optages, naar de lægge sig efter specielle Grene af Naturvidenskaperne, og maa i saa Fald henvende sig til Bestyrelsen, hvorefter de ved to Trediedel Stemmeflerhed indvoteres. Foreningens Formaal er et dobbelt: et videnskapeligt og et selskabeligt. Det videnskapelige Formaal fremmes ved Foredrag og Diskussioner over Gjenstande, der falde ind under Foreningens Omraade. For det selskabelige Formaal anskaffer Foreningen Schak og Dominobrikker samt Spillekort.» I 1886 fikk foreningen navnet Realistforeingen. Foreningen flyttet til Blindern i 1935. Husbjørnen, Realistforeningen egen avis, kom ut for første gang i 1951, og RF-kjelleren i Vilhelm Bjerknes hus ble innviet i 1984. Realistforeningen er i dag svært aktiv med et stort antall faglige og sosiale arrangementer gjennom hele året.

Siden 1927 har Realistforeningen arrangert Biørnegildet til ære for sin maskot eller høye beskytter – Hans Majestet Ursus Major eller Den Store Biørn. Til lykke med Biørnegildet 2013!

IAESTE er en internasjonal organisasjon for utveksling av praktikantplasser for studenter ved tekniske og naturvitenskaplige høgskoler og universiteter verden over. IAESTE Norge er et av 10 land som har vært med siden oppstarten av IAESTE i 1948. Et utenlandsopphold, enten som praktikant eller student, gir verdifull faglig og sosial erfaring, og et opphold i utlandet vil selvfølgelig bidra til utvikling av språkferdigheter.

Jeg anbefaler alle å ta en tur innom IAESTEs arrangementer på Blindern i dag!

Evolusjon er fortsatt et stort og viktig forskningsområde og innen evolusjonsbiologi finner vi en rekke utfordringer. Et uløst spørsmål er f.eks. hvordan arter oppstår? Videre er det store uløste spørsmål knyttet til sammensetningen (eller syntesen) av kunnskap innen genforskning (genomikk) med Darwins teori om evolusjon ved det naturlige utvalg. Ved  Center for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved UiO arbeider forskerne bl.a. med forholdet mellom økologi og evolusjon.  Oppgaven går i korte trekk ut på å forstå følgende: Økologien definerer seleksjonstrykket i en sammensatt omgivelse av arter. Evolusjon fører til at økologien endres, noe som igjen endrer seleksjonstrykket? Dette spørsmålet utgjør en syntese av problemstillinger som krever dyp forståelse for grunnleggende biologiske prosesser og tverrfaglig tilnærming som inkluderer bruk av avanserte metoder innen statistikk og beregninger.

Her i Norge «tyvstartet» Darwin Day på Litteraturhuset i går kveld med «Darwin for full musikk» med Åse Kleveland og Nils Christian Stenseth som verter. I dag er det Darwin-seminar i Sophus Lies auditorium her på Blindern.

Seminaret starter kl. 10.15 med foredrag Adam Rutherford, som bl.a. er redaktør for vitenskapsjournalen Nature. Rutherfords foredrag har tittelen «DNA: past and future». Dagen fortsetter med foredrag av Christian Richard (University of Florida), Tatum Simonson (University of Califorina San Diego) og Richard Myers (Hudson Alpha Institute for Biotechnlogy). Programmet for seminaret finner dere her, og korte beskrivelser av innholdet i foredragene finner dere her.

Darwin Day på Universitetet i Oslo arrangeres av CEES, og vil du lese mer om Charles Darwin og arvelighet kan jeg anbefale dette ferske innlegget på forskning.no av Nils Christian Stenseth.

Illustrasjon: Coulorbox

Interessen for kunnskapsutviklingen, dvs. utdanning, forskning og innovasjon, er økende blant beslutningstagere og politikere skriver Arvid Hallén på sin blogg. Mye tyder på at han har rett, og Hallén referer til at både Kongen og Statsministeren i sine nyttårstaler var innom utfordringer som krever økt fokus på utdanning, forskning og innovasjon.  Forskningsrådet arrangerte torsdag 7. februar en konferanse om kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken i Norge, og fredag 8. februar la Regjeringen frem Perspektivmelding 2013 der kunnskapsutvikling trekkes frem som avgjørende for å løse fremtidens utfordringer.

Når det gjelder innovasjon og nyskaping har diskusjonen stort sett handlet om hvordan forskning kan bidra til innovasjon i etablert næringsliv og offentlig sektor, hvordan forskningsresultater kan bidra til å skape nye bedrifter og hvordan virkemidlene kan innrettes for å øke innovasjonstakten i Norge. Dette er vel og bra, men et aspekt ved innovasjonspolitikken som har fått relativt liten oppmerksomhet er potensialet i studentmassen og betydningen av forskningsbasert utdanning som grunnlag for innovasjoner.

Illustrasjon: Colourbox

Universitetet i Oslo ønsker å gjøre noe med dette og mandag 11. februar sparker rektor Ole Petter Ottersen i gang en idékonkurranse  der studenter utfordres til å komme med nye innovative idéer som kan gi renere luft i Oslo, mer miljøvennlig transport, og bedre håndtering av avfall (gjenvinning). Konkurransen er en del av innovasjonsåret 2013 ved UiO og gjennomføres i samarbeid med Oslo kommune, men UiO har også andre aktiviteter med fokus på innovasjon i studentmassen.

Institutt for informatikk etablerte for 2 år siden Åpen sone for eksperimentell informatikk (Sonen) der studenter kan komme med sin egne idéer. I Sonen får de tilgang til utstyr og veiledning, og Sonen har utviklet seg til et møteplass der idéer og kunnskap utveksles. Sonen gjennomfører prosjekter, gir kurs og studentene kurser hverandre. Sonen legger særlig vekt på å stimulere kreativitet og nysjerrighet, og skulle det dukke opp resultater som kan kommersialiseres er StartupLab bare et steinkast unna!

StartupLab drives av Forskningsparken AS og er et tilbud til studenter og andre som ønsker hjelp til kommersialisering av sine idéer. Flere studenter har etter endt utdanning havnet i StartupLab der de arbeider med utvikling av nye selskaper sammen med andre studenter og erfarne entreprenører og gründere.

Videre har UiO diverse utdanningstilbud gjennom Senter for entreprenørskap (SFE). Mest kjent er Gründerskolen, men SFE har også utviklet en master i entreprenørskap som kan tas på toppen av en bachelorutdanning. SFE tilbyr også enkeltkurs på bachelor- og masternivå for studenter på andre programmer.

Jeg kunne ha skrevet mer om dette, og mer vil komme i løpet av innovasjonsåret. Hovedbudskapet er imildertid at vi ikke må glemme studentene når innovasjonspolitikken skal utformes og når nye virkemidler skal etableres for å øke innovasjonstakten i Norge.

Hva kunne vi vite om 2013 for 50 år siden da vi bare hadde svart-hvitt TV og én TV-kanal som kun hadde sendinger noen få timer hver dag, da det ikke fantes mobiltelefoner, da kun noen titalls datamaskiner fantes i hele verden, da internett ikke var oppfunnet, og før vi hadde funnet olje i Nordsjøen? Litt forenklet kan vi si at Perspektivmeldingen er en serie «økonomiske» gjennomsnittsbetrakninger fra de siste 20-50 årene fremskrevet med ytterligere 50 år. Det er selvfølgelig vanskelig å spå om fremtiden, men perspektivmeldingen gir oss noen klare meldinger om hva fremtiden kan bringe, og i noen utstrekning hva vi må gjøre for å sikre en bærekraftig utvikling de neste 50 årene.

Arbeid, som i dag utgjør i overkant av 80% av netto nasjonalformue per innbygger, har vært den viktigste innsatsfaktoren i samfunnet og vil også være den viktigste innsatsfaktoren i fremtiden. For å dekke behovet for arbeidskraft må de som jobber, enten arbeide mer i form av flere timer eller arbeide mer effektivt. En viktig årsak er at andelen av befolkningen som er i arbeid vil gå ned fordi befolkningen blir eldre, dvs. en større andel av befolkningen blir pensjonister. Videre vil dette medføre økt behov for helse- og omsorgstjenester, både for å sikre at flere står lengre i jobb og for å ta oss av de eldste i deres siste år.  Vi må sannsynligvis jobbe flere timer for å dekke helse- og omsorgsbehovene, men minst like viktig blir utviklingen av ny teknologi og nye former for effektiv samhandling innen offentlig sektor, og mellom offentlig og privat sektor.  Perspektivmeldingen mer enn antyder at grunnleggende langsiktig forskning innen flere fagfelt og teknologiske/medisinske innovasjoner er helt avgjørende for å møte fremtidens behov helse- og omsorgstjenester. Jeg antar at dette får stor plass i Forskningsmeldingen som er varslet skal komme i løpet av våren.

Selv om det var mye fokus på arbeid og arbeidsinnsats i Norge, både på pressekonferansen i går og blant de som har kommentert meldingen, må vi være minst like opptatt av hva som skjer i verden. I 2060 vil det være 9 milliarder mennesker på kloden. Dette er 50% mer enn i 1990. På 1990-tallet ble verden, gjennom Kyoto-avtalen, enige om å redusere utslippet av klimagasser med 50%. Verden er lengre unna dette målet i dag enn da Kyoto-avtalen ble inngått. Samtidig som det blir flere mennesker på kloden skal flere, helst alle, løftes ut av fattigdom. Dette gir økt forbruk og giganiske utfordringer knyttet til bærekraftig produksjon og distribusjon av energi, mat, varer og tjenester. Det finnes ingen enkle løsninger, men jeg kan ikke se noen annen løsning at de rike må forbruke mindre og at vi må initiere store forsknings- og innovasjonsprogrammer innrettet mot et bredt spekter av tiltak slik at vårt samlede forbruk så raskt som mulig harmoniseres med hva kloden kan gi oss av fornybare ressurser. De viktige svarene må vi finne gjennom forskning og utvikling, særlig innen naturvitenskap og teknologi. Statsministeren uttrykte under pressekonferansen stor bekymring for verdens evne til å løse disse store oppgavene, herunder hvordan klimautfordringene skal løses. På direkte spørsmål fra en journalist uttrykte statsministeren at han var mer bekymret nå enn for fire år siden da den forrige perspektivmeldingen ble lagt frem. Det har han god grunn til! Jeg håper denne bekymringen materialiserer seg i økt satsing på forskning og utdanning på områder der Norge kan bidra, både med økt forståelse for utfordringene og konkrete løsninger som gir en bærekraftig fremtid.

Det er mange andre forhold jeg kunne ha kommentert fra Perspektivmelding 2013, men jeg avslutter her og anbefale alle å lese denne rapporten. Mye godt lesestoff, og ikke minst mange interessante tall og tabeller.

ColourBox

2013 er definert som innovasjonsåret ved Universitetet i Oslo (UiO), og i løpet av dette året vil innovasjon prege en rekke tiltak og aktiviteter på universitetet. Det foregår mye innovasjon på UiO, ikke minst på Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet (MN-fak), noe jeg vil komme tilbake til senere her på bloggen.

Formålet med innovasjonsåret er i all hovedsak todelt;

• Vi skal benytte anledningen til å vise frem innovasjoner der UiO har spilt en avgjørende rolle i utviklingen av disse.
• Vi skal benytte anledningen til å øke vår egen bevissthet rundt vår rolle som innovasjonsaktør i samfunnet, herunder utvikle oss videre som innovasjonsaktør.

UiO er godt i gang med innovasjonsåret og i neste uke, nærmere bestemt mandag 11. februar 2013 kl. 16.30 i Sophus Lies auditorium, sparker rektor i gang en idékonkurranse der studentene blir utfordret til å fremme nye innovative løsninger som kan gi

• renere luft i Oslo,
  
• mer miljøvennlig transport, og
  
• bedre håndtering av avfall (gjenvinning).

Fokus for denne konkurransen er altså viktige miljøutfordringer, og dette er selvfølgelig et tema som er midt i blinken for studenter på våre programmer innen naturvitenskap og teknologi. Vinneren får dekket studielånet for et helt semester, så her er det bare å melde seg på. Idékonkurransen har også en egen side på Facebook.

—————————

Hva er innovasjon? Innovasjon er et begrep som stammer fra det latinske order «innovare», som betyr fornye eller å lage noe som er nytt. I motsetning til forskning, som kortfattet kan beskrives som systematisk og åpen utvikling av ny kunnskap, knyttes gjerne begrepet innovasjon til utvikling av nye produkter og tjenester som noen vil betale for. Begrepet innovasjon har derfor en merkantil merkelapp, selv om innovasjoner også kan oppstå i sammenhenger som vi ikke oppfatter som kommersielle.

En hel verden av utdanningsmuligheter og spennende opplevelser. Foto: Colourbox

Universitetet i Oslo har et bredt tilbud til studenter som vil ta deler av utdanningen i utlandet eller på Svalbard. Søknadsfristen for høstsemesteret 2013 er 15. februar så her er det bare å kaste seg rundt for å få et verdifullt studieopphold hos en av UiOs mange samarbeidspartnere over hele verden.

Oppholdet i utlandet kan vare i ett semester eller ett år, og det finnes muligheter for alle våre bachelor-, master- og PhD-studenter på alle fakultetets studieprogrammer.

Hvorfor et semester eller et år i utlandet? Et utenlandsopphold anses av arbeidsgivere som verdifullt når du skal søke jobb etter endt utdanning. Et utenlandsopphold gir deg verdifull faglig og sosial erfaring, og et opphold i utlandet vil selvfølgelig bidra til utvikling av dine språkferdigheter. Vi du også lese litt om hvordan studentene har det når de er ute, kan du ta en titt på realfagstudentenes egen ut-i-verden-blogg. I 1987 hadde jeg selv et opphold i utlandet mens jeg studerte. Dette oppholdet var en morsom og lærerik opplevelse, og det gav meg mye erfaring som har kommet til nytte senere i livet. Jeg anbefaler derfor alle å ta deler av studiene i utlandet.

Vi ønsker også studenter fra utlandet velkommen til UiO, og her kan du laste ned brosjyren som gir en oversikt over mulighetene for utenlandske studenter ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.