Månedlige arkiver: mars 2010

En nokså vilkårlig dag

En nokså vilkårlig dag i 1997 skrev jeg ned noen notater – en slags dagbok. Her er min lille beretning om 14. august 1997 omtrent slik den ble notert ned på slutten av forrige årtusen.

Tidlig
Klokken er 07.28. Klokkeradioen slår seg på og over eteren kommer mer eller mindre tilfeldige politiske utsagn fra en av NRKs faste kåsører. Jeg våkner først når nyhetene slår inn 2 minutter senere. Radiorøret ble oppfunnet i 1902 og i løpet av en periode på 20 år tok vår ”moderne” radio over for datidens krystallapparat, som også var i stand til å sende radiobølger (elektromagnetiske bølger) gjennom luften. Radiorøret ble også en sentral komponent i TV-apparatene og i de første datamaskiner som så dagens lys rett etter annen verdenkrig. Som vanlig er jeg trøtt om morgen, så jeg husker ikke stort fra disse få minuttene i senga. Jeg dusjer, kler på meg, rasker med meg avisen, og går ut i bilen og kjører til Fornebu for å rekke 08.05-flyet. Frokosten venter på flyet.

Vi tar av
Det er en strålende sommermorgen i midten av august. For noen minutter siden hørte jeg over bilradioen at vakthavende på Færder fyr nok en gang hadde registrert en tropenatt – den attende denne sommeren. Klokka er litt over åtte og jeg presses tilbake i setet av noe som må være kraftig. Flyet tar av fra Fornebu, mot syd, gjør en sving slik at jeg kan se Drammen på venstre side og setter så kursen nordover mot Værnes – Trondheim lufthavn. Om vel en time skal jeg møte kollegaer i Trondheim.

Ferske nyheter
Sammen med smørbrød og kaffe, servert av en morgenfrisk flyvertinne, kan jeg sitte i ro og fred og fortære dagens aviser. Det er ferske nyheter fra inn og utland godt blandet sammen med mer kulørt stoff. Hvor sannsynlig er det at Drillos, med tre gjenstående kamper i kvalifiseringen, vil nå VM-sluttspillet i Frankrike sommeren 1998? 87,5%? Verdien av de nye teknologiselskapene skyter i været og totalindeksen ved Oslo Børs nådde i går på ny ”all time high”, noe den for øvrig også gjorde dagen før. Det som går opp må før eller siden gå ned, noe som nødvendigvis ikke har med etterpåklokskap å gjøre. Vi kan lese at det er færre innbrudd så langt denne sommeren og det spekuleres (konkluderes) med at de fleste, også tyvene, blir latere i varmen.

Orville og Wilbur
Etter vel et kvarter rives jeg ut av denne, etterhvert, noe standardiserte rutine. Været er like flott og sikten er fantastisk. Jeg sitter like bak fly-vingen – et glinsende flak av aluminium formet på en slik måte at hele den enorme flyskrotten løftes av den usynlige luften som presses forbi. Under vingen henger et ovalt formet monster av en jetmotor. Det var denne og tvillingsøsteren under vingen på den andre siden som sørget for at jeg ble presset ned i stolen da flyet tok av fra bakken. Inne i flykroppen sitter jeg og mange andre, og vi har det rimelig behagelig. Vi drikker kaffe, snakker med personen i nabosetet eller leser avisen. Vingene, jetmotorene, og flykroppen danner et helhet av aluminium, glass, elektronikk og mye mye mer! Denne turen ble foretatt litt under hundre år etter at brødrene Wright (Orville og Wilbur) tok verden første flytur i 1903.

Høy og ”åbbår”
Jeg titter videre ned under motoren. Øverst i synsfeltet ser jeg Mjøsa, og det skal ikke mye fantasi til for å se at det er Skibladner som ligger ved Holmen utenfor Gjøvik. En dampdrevet båt, ikke fra 1900-tallet, men fra århundret før der. Dampmaskinen var selve symbolet på den industrielle revolusjon som startet på 1800-tallet. Rett under meg ser jeg Vardalsåsen, Skumsjøen og garden hjemme med alle minnene fra barndommen. På Vardalsåsen har flere generasjoner av mine forfedre levd av skogen. På Skumsjøen har jeg gått på skøyter og pilket ”åbbår” (abbor). Borte ved dammen hjemme på garden lærte jeg å slå med ljå og bak låven lærte jeg å hesje av bestefar. Hesjestaur med en og halv meters mellomrom, en ekstra skråstilt staur i hver ende som forsterkning og fire tråder fra staur til staur som man hengte høyet på. Det var oppskriften, men ikke like trivielt som det høres ut til! Det var helt klart at når graset var nyslått og fuktig skulle man ikke bruke mer en fire tråder på hesjene. Jeg husker godt hva som skjedde da jeg prøvde å bruke fem tråder for å spare tid og dermed rekke fotballtreninga. Hesjene klarte ikke tyngden, men bestefar reddet allikevel fotballtreninga den dagen.

Det fine været i sommer har vel gjort at de fleste tørket høyet på bakken, tenker jeg. Det var ganske stort de få gangene vi kunne gjøre det, men som oftest måte høyet opp på hesjer. Når været var dårlig for tørke var hesjene den sikreste måten å skaffe godt høy til vinteren.  På forsommeren sto hesjene på  rekke og rad over det ganske land. I dag tørkes høyet ved hjelp av tekniske innretninger på låven eller det vakumpakkes i store hvite baller som hentes ute på jordet etter behov gjennom vinteren. Hesjene var for meg den selvfølgelige tekniske innretning som skulle til for å sikre dyra mat til vinteren. Et spett, mye staur, ståltråd og en høygaffel skulle til etter at slåmaskinen hadde gjort sin del av jobben.

Trøndelag i sikte
Ferden går videre, snøen er borte over Dovre, men vi kan skimte breene mot sørvest. Bare 35 minutter etter at vi tok av fra Fornebu annonserer kapteinen at vi nå skal lande på Værnes. For 1 time 20 minutter siden lå jeg å sov i min egen seng. Nå er jeg snart i Trondheim. Bestefaren min var aldri oppe i et fly!

På jobb
På bussen på vei inn til Trondheim fisker jeg opp mobiltelefonen for å gi noen beskjeder til Sigurd – min nærmeste kollega på jobb i Oslo. Klare og uklare beskjeder formidles gjennom luften fra en liten dings som man kan plassere i brystlommen.

Dagen i Trondheim går med til møter og faglige diskusjoner omkring forskning og teknologi. Det handlet om animert værmelding, beregninger av krefter på marine konstruksjoner og nye metoder for representasjon av kart. Etter en helt normal dag i Trondheim bærer det hjem til Oslo, via Værnes – Trondheim lufthavn.

Trøtt
Været er fremdeles flott, men etter en lang dag er det ikke vanskelig å falle i søvn til den monotone duren fra jetmotorene der ute under de blanke vingene. Underlig dette her – at vi må sove med jevne mellomrom. Har noen egentlig forstått hvorfor?

Fotball
Loffende gjennom ankomsthallen på Fornebu sammen med mennesker som tilsynelatende fyker i alle retninger, prøver jeg å huske hvor jeg parkerte bilen. Andre tredje eller fjerde etasje i parkeringsbygget? Jeg prøver tredje plan, og  denne gangen traff jeg på første forsøk! Det er rush-tid, og så fort jeg når Drammensveien tetner det til. Er litt sent ute, så jeg må dra rett til Røa-banen for å overvære en fotballkamp med min sønn som ivrig høyreving. I det jeg når banen fyker ballen inn i nylonnettet – nabogutten har puttet på som det heter i de kretser. Stillingen er 4-2 til rivalene fra Fossum. Her er det litt småhissige smågutter, overivrige foreldre som slenger ut sine mer eller mindre fotballkyndige formaninger, nett av nylon bak to målmenn med skyggelue og hansker fra Manchester Uniteds suvenirbutikk ved Old Trafford, målstolper i lettmetall fra Norsk Hydro, og en fotballbane av kunstgress til bruk hele året. Løkka bak låven i Vardal var flott den, men ikke flat!

Epost og dataspill
Middagen fortæres sent, men mikrobølgeovnen gjør at gutten og jeg ikke behøver å vente mange minuttene på middagen. Etter snart 20 år med internett og e-post blir man avhengig også av det, og siden jeg ikke har lest e-posten min i dag så bærer det rette ned i kjelleren der PC’n står og venter. Noen klikk med musa og litt venting så triller de frem alle de 28 meldinger som har dumpen inn i løpet av dagen. Noen ignoreres, noen får svar og noen er bare til informasjon. Et en snau time står det et par småtasser og tripper. De sikler etter å få kloa i PC’n. Nabogutten står med en CD i handa – et nytt spill som ved hjelp av små fingre blir lastet inn og satt i drift. RollerCoaster Tycon heter det – en rimelig kompliserte greie for ”gamle” folk. Matematikeren John von Neumann og hans kollegaer skrudde på strømmen på verdens første datamaskin den 14 februar 1946. En helt vanlig bil er i dag utstyrt med anslagsvis 40 datamaskiner.

Fjernsyn
Kvelden avsluttes med TV-bilder fra fjern og nær – sågar en direkte overføringer fra Nevada-ørkenen der ei romferge i dette øyeblikk lander som et fly. I ti dager har dette monster av et skip kretset rundt jorda. Disse syv astronauter, ei dame og seks menn, har hatt en rimelig god utsikt den siste uka, men de så nok ikke hesjene bak låven.

Sent
På denne dagen i august 1997 kunne jeg velte meg fremover i tiden ved hjelp av teknologisk løsninger basert på kunnskap om fenomener i naturen og innsikt omkring komplekse problemstillinger. Dette gjelder for øvrig for de fleste dager i mitt liv. Det startet engang før de gamle grekere – det slutter ikke før sola går ned for godt.

Undringens underfundige kraft og menneskenes evne til nytenkning vil stadig endre dette bilde. Barndommens hesjer har blitt til teknologiske tørke-innretninger i moderne låver. Biler og fly frakter oss fra sted til sted med en hastighet som var rene fantasien for bestefar. Med en liten dings fra lommen kan jeg ringe fatter’n i Vardal mens jeg vasser i peanøttskall på Raeffles Bar i Singapore by. Dette kan vi, men hva vil natten bringe. Fantastiske drømmer hinsides virkeligheten, eller noe helt annet!

5 x 2 – nye studieprogrammer

Hjemmesidene for de nye studieprogrammene som starter høsten 2010 finner dere her. De nasjonale bachelorprogrammene har vært der en tid, men nå inneholder også siden pekere til de internasjonale masterprogrammene.

HER FINNER DU STUDIEPROGRAMMET……

…. for deg som vil jobbe med kjernen i informatikkfaget; hvordan datamaskiner fungerer, kommuniserer, programmeres og brukes.

… for deg som vil utvikle, bygge og programmere intelligente roboter og systemer – og kommunikasjonen mellom dem.

… for deg som vil jobbe med hvordan språk og kommunikasjon påvirkes, utvikles og utnyttes når vi kommuniserer med og ved hjelp av informasjonsteknologi.

… for deg som vil jobbe med hvordan brukeropplevelse, etikk, estetikk og funksjon må spille sammen når datasystemer designes, utvikles og tas i bruk.

… for deg som vil jobbe med hvordan avansert datateknologi og beregninger kan utnyttes innen medisin, naturvitenskap og teknologi.

Damene i Punjab

HISP står for “Health Information System Program”, og HISP-India handler om utvikling av helseinformasjonssystemer tilpasset forholdene i indiske delstater og helseregioner innenfor disse delstatene. Disse systemene skal også levere helsestatistikk til sentrale helsemyndigheter i India. Systemene er konstant under utvikling, men HISP-India har per i dag aktivitet i 25 av 34 delstater.

Instituttet og HISP-India

Institutt for informatikk deltar i dette arbeidet og vår rolle er primært å drive forskning parallelt med at systemene utvikles og implementeres i praktisk bruk. Denne type forskning som foregår samtidig med utvikling og bruk kalles gjerne aksjonsforskning.  Systemene er basert på et stort og omfattende bibliotek av ”open source software” utviklet av Institutt for informatikk og andre partnere (særlig i India og Afrika) siden 1994. Det er professor Sundeep Sahay ved Institutt for informatikk som leder arbeidet i India.

Mangel på jentebarn

Helsedirektøren i delstaten Punjab holder til i byen Chandigarh, omlag 5 timers kjøretur fra New Dehli. Punjab er en stat med litt i underkant av 30 millioner mennesker og de har en hel serie med utfordringer. En av de store utfordringene kan du lese på bildet over. Det er et voldsomt underskudd av jenter, noe som i all hovedsak skyldes at foreldrene må stille opp med en solid medgift når en datter giftes bort.  Jeg får opplyst at dersom en førstefødende kvinne er gravid med et jentebarn antar man at nærmere 50% av disse fjernes ved abort, og dersom kvinnen allerede har født en jente antar man at nærmere 90% av jentebarna fjernes ved abort.

Dette har etter hvert gitt en voldsom overvekt av gutter og menn, og helsemyndighetene i India er alvorlig bekymret. I samarbeid med helsemyndighetene i Punjab utvikler HISP-India et system som følger mødre fra graviditeten oppstår til barnet er minimum ett år. Systemet skal gi myndighetene bedre oversikt, helsearbeiderne et redskap for å følge med hver enkelt kvinne og gi de aktuelle kvinnene(pasientene) støtte i deres graviditet og det første året som mor. Dette systemet i seg selv vil selvfølgelig ikke løse problemet, men det er et nyttig redskap for de som arbeider med problemet.

Fra venstre helsedirektøren i Punjab, lederen av helsemyndighetenes mor-barn program og utviklingsleder for HISP-India, tre meget imponerende kvinner.

Hvordan får de tak i de gravide?

Hele staten er delt opp i helseregioner med hvert sitt helsesenter, som igjen er delt opp i et antall mindre sentre slik at disse får ansvar for inntil 12000 mennesker. Disse mindre senterne er bemannet slik at alle menneskene innenfor deres ansvarsområde får besøk hjemme ca. annenhver måned. Gjennom dette systemet mener de at de fanger opp tilnærmet alle gravide. Registreringen foregår på papirskjema som tastes inn i systemet på hovedsenteret i hver helseregion. Innkalling til kontroll skjer både ved oppmøte hos kvinnene og ved hjelp av mobiltelefon. Datasystemet bidrar til å holde orden på innkallinger og varsler når ulike aksjoner skal tas.

Mobiltelefonen og helsetjenester

Fra opplæringstrommet på et helsesenter. Her diskuteres bruk av mobiltelefon.

I besøket på helsesenteret gikk vi inn og hilste på en klasse med  utearbeidende hjelpepleiere som var på kurs i hvordan man oppdager og håndterer tilfeller av tuberkulose. Møtet med klassen ble livlig og representanter fra HISP-India, klassen med hjelpepleiere og ledelsen på helsestasjonen hadde etter hvert en lang og engasjerende diskusjon om bruk av mobiltelefon ved registrering av data ute i felten. Diskusjonen gikk både på engelsk og indisk, så det var vanskelig å følge med. Mitt inntrykk var imidlertid at gjennomsnittsalderen på entusiastene for bruk av mobiltelefon var betydelig lavere en gjennomsnittsalderen på skeptikerne!

Blodmangel

Etter besøket hos helsedirektøren i Punjab og på helsesenteret gikk ferden tilbake til Chandigarh og et raskt og effektivt møte med helsedirektøren i nabostaten Haryana. I likehet med helsedirektøren i Punjab var også dette en meget klar og handlekraftig dame. Hun hadde akkurat fått informasjon på bordet som sa at 45% av alle barn i delstaten hadde anemi (blodmangel)! Hun trengte hjelp umiddelbart og HISP-India med Sundeep i spissen tok oppgaven over bordet. Resultatet av dette ”stuntet” ble at vi kom så sent tilbake til New Dehli den kvelden/natten at jeg gikk rett på flyet tilbake til Norge lørdag morgen.

Dette var siste rapport fra indisk jord – i denne omgang.

New Dehli, 6. mars 2010, kl. 02.40 (norsk tid)

Chandigarh

De offisielle besøkene i Dehli er over og jeg har i dag vært på tur til Chandigarh – en by ved foten av Himalaya. På veien kjørte vi gjennom delstaten Haryana, som sammen med delstaten Punjab er et av Indias mest fruktbare landbruksområder. Området ble opparbeidet på 1960-tallet og grunnen til fruktbarheten er tilgangen på vann. Selv om det regner relativt lite er det enorme grunnvannsreserver som kontinuerlig får tilførsel av vann fra Himalaya-området. Dette området er Indias “kornkammer”!

Chandigarh er en spesiell by. Først fjernet man 50 landsbyer, se egen sak om studentprotestene på J. Nehru University mot ekspropriering. Deretter la man over området et rutenett. Det ble bygg veier med tre filer i hver retning langs rutenettet, og man var såpass fremsynt at man la til rette for utvidelser av veiene. I hvert kryss ble  det bygget store rundkjøringer med diameter på ca. 100 meter.   Denne formen for byplanlegging er ikke uvanlig. Byer som Kristiansand, Brasilia og Salt Lake City  er bygget opp basert på et rutenett med veier. Men det sluttet ikke med rutenettet! Hvert kvartal ble bygget ut med sin egen arkitektur, og det hører videre med til historien at Chandigarh ligger på grensen mellom delstatene Haryana og Punjab. Byen er hovedstad for begge delstatene, i tillegg til at byen selv er egen delstat!

Både utbyggingen av landbruket ved foten av Himalaya og etableringen av byen Chandigarh er eksempler på Indias evne til å kjøre store prosjekter, på godt og på vondt! I dag er satsingen på utdanning innen IT et slikt område.

New Delhi, 5. mars 2010, kl. 21.52 (norsk tid)

Giganten

Dagens andre universitetsbesøk gikk til University of Dehli. Dette universitetet ble etablert i 1922, men har aner tilbake til omkring 1880 da universitetet ble etablert som en sammenslåing av tre høyskoler. Antall studenter i 1922 var 750. Universitetet vokste jevnt og trutt og hadde 26.000 studenter i 1962. I dag har universitetet over 300.000 studenter hvorav ca. halvparten er studenter på det de kaller «Campus of Open Learning»  – en virtuell læringsomgivelse som samler studenter fra hele India. Resten av studentene holder til på to områder i Dehli – «South and North Campus». Studentene arbeider og bor på disse områdene og antall mennesker som befinner seg på disse områdene (studenter, ansatte og støttefunksjoner) er omtrent på størrelse med befolkningen i Bergen! University of Dehli har planer om å etablere to nye områder – «West and East Campus». De sier selv at de sannsynligvis er verdens største universitet, og jeg ser ikke bort i fra at de har helt rett. Til informasjon er UiO et stort universitet i Euorpa med våre ca. 30.000 studenter.

På vei gjennom "North Campus" til hovedbygningen knipset jeg et bilde av matematikkbygningen. På det lille skiltet til venstre står det at her kan du også finne fakultet for informatikk, operasjonsanalyse og statistikk i tillegg til matematikk.

New Dehli, 4 mars 2010, kl. 12.52 (norsk tid)

India Institute of Technology (IIT)

India er midt i en voldsom ekspensjon når det gjelder teknologisk utdanning. I dag har jeg besøkt IIT Dehli – et av de 14(!) IIT-universitetene spredt over hele India. IIT Dehli er et av de eldste av disse universitetene, nærmere 50 år gammel, men mer oppsiktsvekkende er det at over halvparten av de 14 universitetene er etablert i løpet av de siste 3-4 årene. IIT Dehli er et universitet på størrelse med Det matematisk Naturvitenskapelige fakultet ved UiO.

New Dehli, 4. mars 2010, kl. 08.07 (norsk tid)

Universitetet i skogen

Utsnitt fra skogen

Jawaharlal Nehru University (JNU) i New Dehli, oppkalt etter Indias første statsminister, brer seg utover et område på 15 kvadratkilometer omtrent  midt i New Dehli. Universitetet er 40 år gammelt og har ca 5000 studenter. JNU er en «graduate school», dvs at alle studentene er på master og PhD-nivå.

Universitetsbygningene ligger mellom trærne og ikke motsatt!

Bioinformatikk

JNU er et av Indias mest renomerte universiteter med mye forskning på høyt internasjonalt nivå.  I tillegg til møter  med ledelsen på JNU fikk jeg i dag anledning til å besøke bioinformatikksenteret ved JNU. Dette senteret ble opprettet i 2001 og er fortsatt under kraftig oppbygging.

I India satses det ekstra mye på IT og «life science» (biologi/medisin/helse). En konsekvens av dette er at satsingen på bioinformatikk blir ekstra stor (siden dette er en forskningsaktivitet i skjæringsfeltet mellom IT og «life sciences».) Satsingen på bioinformatikk er bra, men satsingen er akkurat nå så kraftig at nesten alle som søker midler får støtte! Jeg har i skrivende stund ingen peiling på Indias samlede profil når det gjelder forskningsbevilgninger, men mye på et områder gir som regel tilsvarende lite på andre områder. Er dette riktig? Noen mener JA og noen mener NEI.

Legg merke til skiltet over døra og denne gjengen med studenter. Finn én feil?

New Dehli, 3. mars 2010, kl. 19.44 (norsk tid)

Politisk aktive studenter

Studentpolitikk malt på veggen på biblioteksbygningen på JNU

Jawaharlal Nehru University (JNU) i New Dehli, oppkalt etter Indias første statsminister, er kjent for sitt aktive studentmiljø. Det politiske engasjementet er stort, se bildene som studenten har malt på veggen på biblioteket. Studentene har stor innflytelse, og lederen av studentparlamentet sa til vise-rektor da han ble valgt ved siste valg: «Gratulerer med jobben, men det er jeg som bestemmer!» Realiteten er nok mer balansert, men det generelle bildet er at studentene er aktive og gjennom sin aktivitet har de fått stor innflytelse på hvordan dette universitetet drives.

JNU er et universitetet som bare har studenter på master og PhD-nivå (omlag 5000 stykker).

Motstand mot ekspropriasjon av landområder

New Dehli, 3. mars 10.15 (norsk tid)

Sachin Tendulkar

Jeg kunne bare ikke la være!

Søndag kveld før jeg dro til India satt jeg foran TV-skjermen og så en ung kar ved navn Petter Nordtug vinne 5-mila i OL i Vancouver. Artig for meg og oss nordmenn, men i følge norsk presse en heidundrende nedtur for svensken Gunde Svan! Denne Petter fra ei lita bygd i Trøndelag er godt kjent i Norge og tilstrekkelig hatet i Sverige til å være rimelig godt kjent der også. Er vi litt rause, nå rett etter OL, vet kanskje 10 millioner verdensborgere hvem denne Petter er? Dette er jo imponerende. Hvor mange vet hvem jeg er?

I kveld gjennomførte jeg en liten spørreundersøkelse i India: Hvem er Indias mest kjent idrettsperson? Alle svarer Sachin Tendulkar, crickett-spilleren som ble udødelig gjennom å ha oppnådd «200 runs». Jeg vet ikke hva «200 runs»  betyr, men det er veldig mye og veldig bra! Når jeg da fulgte opp med spørsmålet om hvor mange som visste hvem denne Sachin Tendulkar var så de bare dumt på meg og svarte: ALLE! …… og det betyr noe i nærheten av 1 milliard mennesker. Pytt-pytt….

New Dehli, 2. mars  2010, kl. 20.23 (norsk tid).

Nordic Centre in India

Nordic Centre in India (NCI) representerer 22 universiteter fra Finland, Sverige, Danmark, Island og Norge. I Norge er det UiB, UMB og UiO som deltar i senteret. Hovedoppgaven til NCI er å bistå forskere og studenter fra medlemsinstitusjonene når de besøker eller studerer i India.

Mr. P.N. Malik (bildet), også kalt Mr. NCI her, gjør alt fra å forelese om universitetssystemet i India til å organisere transport for oss. Her er et kort resymé av Mr. Maliks beskrivelse av det indiske universitetssystemet.

På nasjonalt nivå finnes det i underkant av  50 universiteter som mottar direkte støtte fra staten India. Disse er de mest prestisjefylte universitetene i India, men i tillegg har hver av de 28 delstatene opprettet et antall universiteter. Det totale antall delstatsuniversiteter nærmer seg 500. De største universitetene har noe over 100.000 studenter. UiO har 32.000(!) studenter og er et stort universitet i Europeisk målestokk. Videre finnes det et antall private universiteter i India, men Malik var ganske tydelig når han sa at mange av disse er nokså useriøse. India har nylig etablert et eget organ som driver med kvalitetskontroll av høyere utdanning. I Norge har vi NOKUT!

Utdanning er det største offentlige satsingsområde i India og på nasjonalt nivå skal det i løpet av de neste 5 årene etableres 15 nye universiteteter! De to desidert største satsingsområdene innen utdanning er IT og medisin/helse. Midlene til universitetene kommer direkte fra staten eller delstatene, og som i Norge kan forskere søke midler fra noe som ligner på Norges forskningsråd.

New Dehli, 2. mars  2010, kl. 13.57 (norsk tid).