Månedlige arkiver: July 2010

I vinden ute, i skyggen hjemme

I løpet av de siste to årene har jeg hatt gleden av å være med på åpningen av både den finske og den svenske satsingen på eScience.  Det er hyggelig å registrere at både det finske og det svenske programmet i stor utstrekning bygger på det norske eVITA-programmet som ble etablert som et forskningsprogram i Norges forskningsråd i 2006.  Det er imidlertid verd å merke seg at forskningsprogrammene i regi av forskningsrådene i Finland og Sverige er betydelig større enn eVITA-programmet i Norges forskningråd.

Innsats på sparebluss

eVITA-programmet har i all hovedsak blitt en videreføring av satsinger som startet på 1990-tallet, og ikke det betydelige løftet som ble anbefalt i forkant av etableringen av programmet i 2006.  Dette er trist, men enda tristere synes det å være at verken ansvarlige politikere, viktige departementer eller styrende organer i Norges forskningsråd er opptatt eScience – en av de største trendene i internasjonal forskning. eScience har definitivt havnet i skyggen i Norge, men vi kan jo håpe på at varme vinder fra øst (Finland og Sverige) kan bidra til en endring i positiv retning.

Nordisk samarbeid

Et interessant perspektiv med satsingene på eScience i Sverige og Finland er at dette kan åpne for et utvidet nordisk samarbeid. I løpet av de siste årene er det skrevet en rekke utredninger som på ulikt vis peker på nordiske muligheter, både når det gjelder forskningssamarbeid innen eScience og samarbeid knyttet til investeringer i infrastruktur for eScience-forskning. Med tre rimelig like forskningsprogrammer i Sverige, Finland og Norge ligger forholdene godt til rette for et utvidet samarbeid.

“We can see only a short distance ahead, but we can see plenty there that needs to be done.” (Alan Turing, 1912-1954)

Kjære Fredrik (Reinfeldt), Matti (Vanhanen) og Jens (Stoltenberg), planene er klare! eScience er et område med særlig stor betydning for samfunnsutviklingen, for eksempel er eScience viktig innen store deler av forskningen som adresserer utfordringene i Nordområdene. Gjennom en ekstraordinær felles satsing på eScience har dere en gylden mulighet til å skape noe nytt og viktig på den nordiske arena.

(Denne artikkelen er en omarbeidet versjon av en artikkel jeg skrev i nyhetsbrev fra eVITA-programmet i 2008.)

Hva er eScience?

Mange har spurt meg hva som menes med ordet eScience  (eVitenskap). Under følger den beskrivelsen/definisjonen som ble utarbeidet i forbindelse med etableringen av det norske eScience-programmet (eVITA):

“eVitenskap består av en samling raskt voksende fagfelt som har som hovedmål å forstå og løse komplekse og virkelighetsnære problemer og fenomener. eVitenskap utgjør synergien av følgende tre hovedelementer:

  • Utvikling av ny teori, nye modeller, metoder, algoritmer og programvare rettet mot viktige beregnings- og dataintensive vitenskapelige og industrielle problemstillinger.
  • Etablering og utvikling av en velfungerende eInfrastruktur som inkluderer regneressurser, ressurser for lagring av store datamengder, høyytelse digital kommunikasjon, samt programvaresystemer som gjør disse ressursene tilgjengelig for brukere.
  • Informasjons- og kommunikasjonsteknologiske løsninger for sikker og optimal utnyttelse av tilgjengelige regneressurser og for håndtering av store datamengder.”

Denne beskrivelsen/definisjonen er hentet fra “Programplan for eVitenskap” fra 2005 som dere finner her. Wikipedia har også sin versjon!

Datalagringsdirektivet – en trist sak for Europa

Datalagringsdirektivet må stoppes, ikke bare i Norge, men i hele Europa. Direktivet er et alvorlig angrep på personvernet. Det vil ikke virke etter hensikten (som er bekjempelse av alvorlig kriminalitet). Det er og vil være bruk av mye penger til ingen nytte. Institutt for informatikk leverte tidligere i vår en høringsuttalelse som nettopp  advarte mot de funn som nå er gjort i europeiske land (Aftenposten 26. juli 2010).

Undersøkelser viser at direktivet misbrukes, bl.a. lagres innhold og ikke bare trafikkdata. Data skal slettes etter en viss tid (6-24 måneder), men Aftenposten melder om tilfeller av lagring i opp til 10 år! Dette er alvorlige angrep på personvernet, og som forventet har ikke direktivet bidratt til bekjempelsen av alvorlig kriminalitet etter at det ble innført i EU i 2006.

Politikerne i Europa (og Norge) må snarest mulig legge datalagringsdirektivet i skuffen merket “dårlige idéer”, låse skuffen og kaste nøkkelen!

Saken er også kommentert i ComputerWorld og undersøkelsen det refereres er lagt ut på Datatilsynets hjemmesider.

Europe´s Digital Agenda


“The Digital Agenda is Europe’s strategy for a flourishing digital economy by 2020. It outlines policies and actions to maximise the benefit of the Digital Revolution for all.”

Slik starter EUs nye strategiplan for IKT-utviklingen frem til 2020. I disse planene legger ikke EU-kommisjonen skjul på at en stor og omfattende satsing på IKT er helt avgjørende for at Europa skal kunne konkurrere med USA og den kraftige veksten i andre deler av verden, særlig i de såkalte BRIC-landene (BRIC = Brasil, Russia, India og China). Kommisjonen kan etter mitt skjønn tolkes dithen at en omfattende satsing i hele bredden av IKT-feltet er det viktigste for EU de neste 10 årene. La oss håpe at dette omsettes i konkrete handlinger på lik linje med de store IKT-satsingene i USA og Asia. EU er klar over misforholdet i forhold til USA (og Asia) og skriver i Europe´s Digital Agenda (EDA) under overskriften forskning og innovasjoni:  “Currently, EU investment in ICT research is still less than half US levels.”

Med referanse til EDA skriver Fornyings, Adminstrasjons og Kirkedepartementet på sin hjemmeside at “IKT skal få Europa ut av den økonomiske krisen”. Dette er trolig en korrekt observasjon, men hva gjør Norge? Vi er i følge det samme departementet relativt langt fremme når det gjelder tilgang på og bruk av internett, samt digital integrering. Dette dekker i beste fall to av de syv IKT-områdene EU anser for viktig for Europa´s utvikling de neste 10 årene. Et av de syv områdene er forskning innen IKT-området der satsingen i Europa er omkring 50% av satsingen i USA.  Hvordan står det til med Norge i dette bildet? Det er vanskelig å finne gode tall, men alle indikasjoner peker i retning av at Norge er blant de land i Europa som satser minst på grunnleggende langsiktig forskning innen IKT-området.

I Forskningmeldingen fra 1999 (St. melding nr. 39 (1998-1999) – “Forskning ved et tidsskille”) ville Regjeringen gi ekstra oppmerksomhet til 5 områder. Disse var IKT, marin, medisin og helse, miljø og energi, samt grunnforskning utenfor de fire temaene. Utviklingen i Forskningsrådets tildeling av midler til de fem områdene de påfølgende år (2000-2005) ser vi i figuren hentet fra St. melding nr. 17 (2006-2007) – “Eit informasjonssamfunn for alle”. Mens de fire andre områdene økte kraftig (fra 60-100%) i denne perioden, var veksten praktisk tall NULL på IKT-området.  Vi gikk altså gjennom en lang periode uten økt satsing på IKT gjennom Norges forskningsråd. Dette skjedde til tross for at det var bred politisk enighet om at det var viktig (Forskningsmeldingen) med en økning.

Videre var det ved årtusenskifte kraftige signaler i retning av økt satsing på IKT, særlig i USA, se f.eks. rapporten “Information Technology Research: Investing in Our Future” (PITAC) fra februar 1999. USA har fulgt opp dette, noe også EU-kommisjonen har merket seg.  Jeg har ikke tall (slik som i figuren over), men veksten i Forskningsrådets bevilgninger til grunnleggende langsiktig forskning innen IKT-området har i beste fall vært liten også etter 2006.

Driftsutgifter til FoU i 2007 etter prioritert teknologiområde og sektor. (Kilde: NIFU STEP/SBB, FoU-statistikk

Indikatorrapporten fra 2009 viser andre interessante forhold fra de 10 siste årene. Den offentlige satsingen på IKT i Norge er for eksempel betydelig mindre enn satsingen på bioteknologi, og studerer man tallene nærmere finner man at den offentlige satsingen på IKT er under halvparten så stor som den offentlige satsingen på bioteknologi. Det er ikke galt å satse mye på bioteknologi, men det er underlig at ikke IKT ligger minst på samme nivå?

Ser man på forholdet mellom forskningen i UoH-sektoren og utenfor (institutter og næringsliv) utgjør IKT-forskingen i UoH-sektoren i underkant av 7% av den samlede forskning og utvikling innen IKT i Norge, mens forskningen innen bioteknologi utgjør 46% av den samlede forskning og utvikling på området i Norge. Det finnes gode forklaringer (og argumenter) for at den offentlige andelen av forskning og utvikling innen bioteknologi bør være høyere enn for IKT-området, men forskjellen er bemerkelsesverdig stor?

Grunnleggende langsiktig forskning forer samfunnet generelt og næringslivet spesielt med kandidater og forskningsresultater. Når næringslivet satser tungt på forskning og utvikling (som de gjør innenfor IKT-området) har de både behov for kandidater og en forskningsinfrastruktur som håndterer de grunnleggendeog langsiktige utfordringene på et fagfelt. Satsingen på grunnleggende langsiktig forskning i Norge er svært lav i forhold til andre land og den er svært lav i forhold til næringslivets aktiviteter og behov. Samfunnets etter hvert totale avhengighet av IKT gjør at det er direkte farlig å ikke satse mer på grunnleggende langsiktig IKT-forskning slik EU foreslår i Europe´s Digital Agenda.

IKT-politikk (inkludert IKT-forskning) står ikke på den politiske agenda i Norge, og man kan spørre hvorfor regjering etter regjering gjemmer bort IKT-politikken i departementer uten reell innflytelse på eller nevneverdig interesse for IKT-området?

MUSIC at Euronews

“On her free day, Ms. Müller plans to spend some time shopping in the city centre before relaxing at home.  Over breakfast, she browses her music library with her PDA to select a list of songs to play that day.  In the train, she reads on-line newspapers and tabloids on the PDA so that she is informed of day’s attractions, special offers and also to listen to some good music  On arrival to the city, the PDA connects to a pedestrian information portal that offers her location-based services.  Upon returning after a hard day’s shopping in the city, Ms. Müller ‘s PDA re-establishes her well known home settings await the upcoming tasks.”

This is a quote from the page “MUSIC for beginner“, which again is a part of the MUSIC homepage. The full title ofte the MUSIC project is “Self-adapting Applications for Mobile Users In Ubiquitous Computing Environments”, and the project aims to provide an open platform that makes it technically and commercially feasible for the wider ICT industry to develop new and innovative mobile applications.

A nice video explaining the project was recently published at Euronews.

MUSIC is an Integrated Project under EU’s 6th Framework Programme. The list of the partners you find here. The project coordinator is Geir Horn at SINTEF. Contact person at the Department of informatics is professor Frank Eliassen.

Hyggelig lesing

I dagens Aftenposten kan vi lese at nordmenn har svært god tro på forskning og artikken sier at vi faktisk er litt mer positive nå enn for 5 år siden.  For oss som driver med forskning er dette selvfølgelig hyggelig lesing.

Datainnsamling i Afrika (HISP)

Ikke overraskene svarer mange av intervjuobjektene at de tror de vil oppleve de største personlige fremskrittene innen medisin og helse. Det vi vet er at fremskritt innen medisin og helse i årene som kommer vil være særlig avhengig av forsking og utvikling innen informatikk.

Institutt for informatikk har drevet forskning rettet mot medisin og helse i mange år, og instituttet er i dag involvert i store satsinger som  “Center for Cancer Biomedicine” og “Centre for Molycolar Biology and Neuroscience” ved UiO, samt “Centre for Biomedical Computing” på Simula.

Videre er vi involvert i prosjekter der det utvikles medisinsk teknisk utstyr, f.eks. i MELODY-prosjektet (MELODY  = Medical Sensing, Localization, and Communications using Ultra Wideband Technology). Innen helseområdet vil jeg i dette korte innlegget trekke frem Heath Information Systems Programme(HISP) og det nye prosjektet MobiHealth som jeg har kommentert tidligere på denne bloggen.

I tillegg til forskning innen medisin og helse er nordmenn opptatt av teknologi og bruk av teknologi. Dette krever forskning, ikke minst innen informatikk. Undersøkelsen som Aftenposten refereres til sier også at befolkningen er “svært interessert i grunnforskning og at departementene skal bruke mer penger på dette”. Godt tenkt!

Det er analysebyrået TNS som har utført undersøkelsen i EU-landene, Sveits, Island og Norge. Det er EUs forskningsdirektorat som har bestilt undersøkelsen og over 27.000 personer er intervjuet.

Hvor mange på en dag?

I dag, fredag 16. juli 2010, våknet jeg med følgende idé: Hvor mange datasystemer vil jeg bruke eller måtte forholde meg til i løpet av dagen. Det er sommer, det er ferietid, men la oss se hva som skjer?

Opp, frokost og tidlig transport

Været i morgen?

Vanligvis bruker jeg ikke vekkeklokke om sommeren, men jeg har en tidlig avtale. Min mobiltelefon sier at nå må du opp. Klokken er 07.00, jeg står opp, spiser frokost og møter Aksel som kommer for å hente meg. Vi skal på golfbanen.  Så langt har jeg vært innom fem datasystemer (eller gjenstander med en innebygget datamaskin i en eller annen form); jeg kastet et blikk på den digitale temperaturmåleren i vinduskarmen som viser pluss 16 grader, mobiltelfonenen som vekket meg er en avansert datamaskin koblet til et kommunikasjonsnettverk bestående av mange datamaskiner, kjøleskapet kan programmeres (ganske nytt) og bilen til Aksel har omlag 40 datamaskiner som styrer ulike funksjoner. Jeg har selvfølgelig også sjekket “time-for-time”-varseletyr.no.

På veien svinger vi innom bensinstasjonen på Teie for å kjøpe noen boller og litt drikke. Drikkeflaskene registreres med strek-kode og vi betaler med kort. Strek-koden analyseres av et datasystem og betalingen foregår digitalt. Jeg tror også vi gikk forbi et overvåkningskamera som gir den unge jenta i kassa oversikt over hva som foregår rundt de digitalt styrte bensinpumpene. Dette var nok et digitalt kamera knyttet til et passende overvåkningssystem. På vei til golfbanen måtte vi gjennom to lyskryss styrt av datamaskiner.

Klokka nærmer seg 07.45 og vi har allerede vært innom en rekke datasystemer, og om ikke det var nok så kjører vi forbi en fartsmåler som sender signaler til en digital tavle som opplyser oss om at nå kjører vi litt for fort i 60-sonen.

På golfbanen

I går kveld var jeg inne på systemet for tidsregistrering (golfbox) som inneholder alle baner i Norge, og i klubbhuset på banen registreres det i det samme systemet at vi er kommet. Det bærer ut på banen og allerede på første hull er jeg litt ute å kjøre – ballen havner i “roughen” på høyre side. Hvor langt er det til flagget? Jeg fisker opp min avstandsmåler som jeg fikk da jeg fylte 50 år i fjor – 125 meter. Jeg tar frem ett 8-jern, treffer bra og ballen flyr over “greenen”. Ok slag, men det ble en “boogey”. Runden går sin gang. Jeg spiller OK, mens Aksel får en kanonrunde. Rundene registreres og våre handicap oppdateres i datasystemene når runden er over.

Ettermiddagen og kvelden

DeLillos på Slottsfjellet 2008

Fra hjemmebanen har jeg fått en handleliste på SMS, og vi svinger innom butikken. Strek-koder og elektronisk betaling nok en gang.Vel hjemme sjekker jeg e-post og siden årets største golf-turnering går av stabelen på ærvedige St. Andrews i Skotland denne uken sjekker jeg hvem som leder på deres “on-line service”.  I tillegg går Slottsfjellfestivalen av stabelen denne helgen og jeg sjekker programmet på nettet.  Den yngste delen av familien har festivalpass og slenger innom hytta for å sove og spise! Skal jeg ta en tur i år? Hmmm… – programmet er litt lite rocka for en som er født på 1950-tallet.

Det er stille på IT-fronten i sommervarmen. Jeg har vært en tur på fjorden, sett litt på TV´n med signaler over det digitale bakkenettet, og nå til slutt skriver jeg denne artikkelen på mitt blogg-system. På en ganske vanlig sommerdag var jeg innom ganske mange IT-systemer, og noen har jeg helt sikkert glemt.

God natt, og sjekk været for i morgen.

Hva er forskningsformidling?

Roboten "Anna" på turné i Norge. Her på Teknisk Museum i 2009.

Forskningsresultater publiseres i fagtidsskrifter, forskningsresultater brukes i utviklingen av produkter og tjenester, forskningsresultater danner grunnlag for politiske beslutninger, osv. Dette er også formidling, men når det snakkes om forsknings- formidling handler det først og fremst om å formidle forskning og forskningsresultater i en passende form til allmennheten.   I dette bildet kan formidling av forskning deles i to hovedkategorier;

  • Direkte (personlig) dialog med publikum (forskeren er tilstede og formidler direkte med grupper eller individer). Typiske former er populærvitenskapelige foredrag, “stands” på arrangementer (f.eks. Forskningstorget), åpne dager ved universitetene, skole-/klassebesøk, nettprat, osv.
  • Bruk av tilgjengelige mediekanaler. Typiske former er at det skrives redaksjonelt stoff i samarbeide med journalister, det skrives kronikker, det blogges eller forskere deltar i debatter (noen debatter, særlig på TV, kan til en viss grad og i noen sammenhenger kategorisers som direkte dialog), osv.

Forsker Mats Høvin, Statsråd Tora Aasland og Ordfører Fabian Stang på Forskningstorget i 2009

Debatten om forskningsformidling på forsommeren i år har i all hovedsak handlet om formidlingen gjennom medier. E24 skriver om “tause forskere”, og flere artikler og innlegg er skrevet om forskningsformidling og forholdet mellom forskere og journalister – Unni Wikan, Arvid Hallén og her hos meg.

For meg er det ingen tvil om at vi må samarbeide bedre og mer med journalister for å drive god formidling av forskning. Samtidig må vi også skrive kronikker, blogge og delta i debatter der forskning kan bidra til økt innsikt i en gitt problemstilling. Utfordringen med å skrive kronikker og debattinnlegg er at avisene har begrenset plass. Vi som skriver har fått og får mange innlegg i retur. Dette er greit, men mange innlegg i retur kan også være frustrerende. En av flere gode grunner til å starte en blogg er at på bloggen er det bedre plass og du er din egen redaktør!

Fra Forskningstorget i 2005.

I debatten om forskningsformidling må vi imidlertid ikke glemme den direkte og personlige dialogen mellom forsker og publikum. Forskningsformidling skal være for alle uansett alder, men jeg tror de fleste er enige med meg i at forskningsformidling rettet mot barn og ungdom står frem som særlig viktig. Ingenting er bedre enn det personlige møte mellom et nysgjerrig barn og en engasjert forsker.  Denne formidlingen handler om å skape interesse for personlig kunnskapsutvikling og fremtidig utdanning.

Mer om roboten Anna og hennes turné finner du her. Forskningen innen robotikk ledes av Mats Høvin i forskningsgruppen Robotikk og Intelligente Systemer på Institutt for informatikk.

Blogging og ferietid

Sommerferien er i gang, så også for bloggere. Bloggerne Paul Chaffey og Sølvi E. Suongir skriver om og gir tips om sommerblogging. Her har jeg ikke tenkt å gi noen tips om sommerblogging, men meddele at jeg nå går inn i feriemodus ut juli. Det kommer nok noe på denne bloggen i sommer, men frekvensen vil nok gå ned og innholdet bli noe annerledes enn hva dere er vant til.

50-års benken

Noen “halvråtne” planker fra et gammelt nyrevet uthus, ei motorsag, diger spiker og en hammer gav dette bordet under furua i fjor sommer. Bordet står der fortsatt. Nå skal det beises og planen er at bordet, som har blitt veldig populært, med litt beis skal holde i ti år? Motorsaga, som kan observeres nede i høyre hjørnet på bildet, ble traktert av brodern (også på bildet).

God sommer!

Studielaben – en nyhet fra IFI

Til høsten kommer mellom 400 og 500 nye studenter til Institutt for informatikk. Høstens studenter er de første bachelorstudenter på instituttets fem nye studieprogrammer, og i løpet av det første studieåret vil disse studentene flytte til UiOs nye storstue for informatikk – det nye informatikbygget i Gaustadbekkdalen.

Studielaben er et nytt tiltak ved Institutt for informatikk og  åpner i midlertidige lokaler i august 2010, men skal fra januar 2011 utgjøre brorparten av 3. etasje i det nye informatikkbygget.

Studielaben ved Institutt for informatikk er for alle studenter, men tiltakene vil særlig være innrettet mot nye bachelorstudenter.

Studielaben skal særlig vektlegge oppfølging og veiledning av nye gruppelærere og gruppelærere som møter helt nye studenter. (Alle gruppelærere ved Institutt for informatikk vil være knyttet til Studielaben.)

Studielaben tilbyr materiell og kurs samt individuell veiledning i studieteknikk (lærings- strategier).

Studielaben skal gi individuell veiledning og oppfølging omkring mestring av studie- tilværelsen.

Studielaben skal eksperimentere med nye undervisningsformer.

Studielaben planlegger også å gjøre forsøk der studenter lager kurs for studenter.

Studielaben arbeider med et nytt opplegg der alle bachelorstudenter i løpet av første halvdel av studiet får en helhetlig introduksjon til informatikkfaget.

Studielaben skal gjennom spørreundersøkelser, dybdeintervjuer og ulike målinger bidra til utviklingen av seg selv og utdanningen ved Institutt for informatikk.

Til alle nye og gamle studenter: Hjertelig velkommen til Institutt for informatikk og den nye Studielaben.