Månedlige arkiver: oktober 2010

Verdens beste STUDENTER

I går, torsdag 28. oktober 2010, arrangerte studentene dagen@ifi. Fra åpningen kl. 10.00 på formiddagen til langt på natt var glasshallen, auditorier og kantina i informatikkbygningen full av folk – stinn brakke – tett som hagl – stappende fullt – yrende entusiastisk liv i alle kriker og kroker.

Jeg hadde gleden av å åpne arrangementet med en liten hyllest til dagen og jeg fikk også lov til å delta i en konkurranse (Sumo- bryting med polstrede drakter) der jeg møtte min overmann i Sigmund i semifinalen. Ryktene går om at jeg er filmet, og at det ikke ser spesielt bra ut!!!!!

Bildet er tatt med min telefon kl. 20.30 på kvelden under premieutdelingen etter dagens mange konkurranser. Glasshallen artet seg som et yrende fugleberg et sted på Nordlandskysten. Roger (Antonsen) og jeg stod der på øvre plan og bare gliste fra øre til øre – er det mulig?

Takk til alle bedriftene som på dagen@ifi viser oss og studentene verden utenfor Blindern, takk til foredragsholdere for mange interessante presentasjoner, og takk til forskere og forskningsgruppene på instituttet, men mest av alt;

TAKK TIL ALLE STUDENTENE, og særlig den store gjengen som skaper og driver arrangementet.

Jeg er overbevist om at Institutt for informatikk har verdens beste studenter – entusiastiske, generøse og ikke minst profesjonelle!

Dagen@ifi er mer enn én dag – dagen@ifi har blitt et fenomen. Jeg anbefaler alle å sette av siste torsdagen i oktober 2011 – da blir det dagen@ifi i det nye informatikkbygget.

En liten historie om «Dagen»

I dag, 28. oktober 2010, arrangerer studentene på Institutt for informatikk dagen@ifi for 8de gang. Som en liten hyllest til studentene og dagen@ifi har jeg laget en liten historie om «dagen».

Dagen starter når sola står opp over horisonten og dagen slutter når den lysende livgivende kraftkilde forsvinner ut av synsfeltet. Natten er resten av en rundgang, som vi i dag vet handler om at jorda roterer rundt sin egen akse. Dag-natt, lys-mørke, 0-1, herlig binært for en informatiker! Menneskene (dyr og planter) er tilpasset denne vekslingen mellom dag og natt. Menneskene, til forskjell for dyr og planter, hadde en blanding av nysgjerrighet og intelligens som gjorde at de ville forstå dette fenomenet?

En tidlig observasjon var at dagen varierte i lengde, som vi i dag vet skyldes Jordas beveger rundt sola og at Jordas rotasjonsakse ikke står vinkelrett på Jordas baneplan, men avviker omtrent 23.5 grader fra vertikalen. Lenge før man forsto denne sammenhengen fant menneskene ut at variasjonen i lengden på dagen gjentok seg (innenfor det som senere ble definert som ett år). Noen forsto også at gjennomsnittslengden av en dag over en periode (på ett år), altså fra sola står opp til den går ned, var omtrent halvparten av et døgn. Dagen og natten var omtrent like lange i gjennomsnitt. Hva så?

Tiden gikk og det oppsto et behov for å dele opp dagen – i timer! Hvorfor har døgnet 24 timer, eller hvorfor valgte menneskene at natten skulle ha 12 timer og at dagen skulle ha 12 timer? Hvorfor ikke 10 eller 100? Det finnes to forklaringer. Den ene forklaringen handler om at tallet 12 kan deles med 6,4,3,2, og 1 uten å benytte desimaler, mens f.eks. 10 bare kan deles på 5,2, og 1. Valget av tallet 12 gav muligheten for å dele dagen (og natten) inn i flere deler uten å benytte desimaler. Denne forklaringen stammer fra handel, f.eks. kunne man kjøpe et kvart dusin(12) egg som er 3 egg, mens det for eksempel blir nokså grisete å dele 10 egg i fire like store deler. Den andre forklaringen finner vi i hendene, se bildet merket A. Fjernen man tommelen står vi igjen med fire fingre. Teller vi antall ledd på disse fire fingrene finner vi raskt ut at det tilsammen er 12 ledd. Bruker vi i tillegg tommelen som telleredskap blir dette perfekt. I bildet B og C holder jeg tommelen på henholdvis 5 og 7 dersom jeg starter å telle nede ved fingerroten og fra venstre.  Denne delen av historien er hentet fra «All Verdens Tall I og II: tallenes kuturhistorie av Georges Ifrah. Dagen fikk 12 timer og natten fikk 12 timer!

Hvorfor starter døgnet midt på natten? Vet ikke, men den eneste forklaringen jeg har er at det i tidligere tider var hensiktmessig å begynne på nytt når alle sov.

Dagen@ifi åpner om formiddagen kl. 10.00 og etter en nærmere kikk på programmet varer dagen@ifi i mer enn 12 timer! Gratulerer med DAGEN.

Ny næring med grønne datasentre

En litt forkortet versjon av dette innlegget er publisert i Teknisk Ukeblad.

Alt som kan digitaliseres digitaliseres og verden flommer (over) av data. Vår avhengighet av den digitale infrastruktur er tilnærmet total og stadig flere samfunnsoppgaver løses av store systemer av datamaskiner som utfører ulike operasjoner. Verden må finne nye løsninger for lagring og prosessering av stadig større datamengder. Lagring og prosessering av data krever energi i form av elektrisk strøm og fysisk plass. I dette bildet har begrepet «grønne datasentre» dukket opp.

Grønne datasentre

Grønn IT har med jevne mellomrom blitt diskutert de siste 20 år, men det er først de siste 4-5 årene at diskusjonen har tatt av over hele verden. Store internasjonale konsern (f.eks. Google og Amazon) har forlengst etablert grønne datasentre (parker av servere), men hva vil det si at et senter er grønt eller hva betyr Grønn IT? Et nettsted som gir et godt bilde på hva dette handler om er nettstedet «Grønn IT» etablert av IKT-Norge.  Følgende er en passe presis definisjon av et grønt datasenter: Et datasenter kan sies å være grønt dersom energieffektiviteten er høy (og noen vil legge til dersom senteret anvender elektrisk kraft fra en eller flere fornybare energikilder). Det er mange parametre som bestemmer hvor energieffektivt et datasenter vil være, men følgende forhold er svært avgjørende

  • Kort avstand fra energikilde til senterets fysiske plassering reduserer tap ved transport av elektrisk kraft
  • Tilgang til kaldt vann for kjøling  og/eller god utnyttelse av varmen som genereres når datasystemene kjøres
  • God fysisk plass til utstyret
  • Gode datatekniske løsninger, dvs. lagrings- og prosesseringssystemer som bruker minst mulig energi per operasjon

Hva skjer i Norge – akkurat nå?

Norge har naturgitte forutsetninger når det gjelder muligheter for å etablere grønne datasentre som kan tilby løsninger og tjenester i et stort og voksende internasjonalt marked. Vi er et land med mye (fornybar) energi, mye kaldt vann for kjøling av datasystemer, mange kompetente fagmiljøer innen IKT og drift av datasentre, og ikke minst flere kommersielle aktører utrustet med lokasjoner for grønne datasentre og kompetent kapital, se f.eks. dekningen av dette i Teknisk ukeblad. Saken om grønne datasentre i Norge er spesielt varm fordi CERN vil investere i utviklingen av et slikt senter i Norge. Dette er interessant, men det som er mye viktigere er at Staten i løpet av svært få år må og bør bli en krevende kunde av slike sentre. Dette handler om mye mer enn CERN, men hvorfor har CERN blitt en brikke i dette?

Hvorfor vil CERN til Norge?

CERN utfører store og viktige eksperimenter for verdenssamfunnet. Norge deltar i dette gjennom en medlemskontingent og bevilgninger til forskning knyttet  eksperimentene. I tillegg bruker Norge, sammen med de andre nordiske landene, noe ekstra ressurser på håndtering av data fra CERN. Jeg er personlig en stor tilhenger av at Norge deltar i CERN, både fordi de grunnleggende forskningsutfordringen er viktige og fordi ringvirkningene av slike internasjonale samarbeidsprosjekter er store.

Saken er den at eksperimentene i CERN produserer enorme datamengder, og CERN ville i utgangspunktet finne en løsning slik at disse dataene kunne prosesseres og lagres hos CERN i Sveits. Fra CERN ville man så distribuere data ut til regionale sentra, hvorav ett av disse er et nordisk senter, som igjen distribuerer data videre ut til institusjonene (f.eks. UiO) og forskerne.

Lagring og prossesering av data i den størrelsesorden det her er snakk om er meget plass- og energikrevende. Som flere andre store aktører (Google, Amazon, m.fl.) har CERN kommet frem til at den beste løsningen er å etablere datasentre på lokasjoner med god tilgang på (billig og grønn) energi og mye vann til kjøling av systemene. Videre må lokasjonen være utstyrt med en bredbåndskapasitet mot omverden som gjør det mulig å få til effektiv transport av store datamengder inn og ut av senteret. CERN er på jakt etter lokasjoner for lagring og prosessering av store datamengder, og et naturlig sted å lete er i Norge – et land med mye energi og mye kaldt vann!

CERN, som mange andre, har innsett at dette koster penger og det koster mer penger enn det CERN har. CERN «utlyser» derfor en form for konkurranse mellom medlemslandene der det landet som «får» dette senteret må ut med en signifikant pengesum. Det er ikke vanskelig å fortå at CERN ønsker å lage en slik konkurranse, men det bør heller ikke være vanskelig å forstå at en slik konkurranse reiser en rad med relativt vanskelige spørsmål for myndighetene.

Hva bør Regjeringen gjøre?

I Norge er det flere kommersielle aktører som vil utvikle grønne datasentre for lagring (og prosessering) av store datamengder. Flere av disse (og sannsynligvis alle) vil trolig ønske seg CERN som kunde.  Det er videre rimelig åpenbart at Regjeringen ikke kan gå ut å gi direkte pengestøtte til én aktør, men Regjeringen kan etter mitt skjønn gjøre følgende: Regjeringen bør sette av anslagvis 500 milllioner kroner over en periode 4-5 år der hovedformålet er å gjøre Staten til en krevende kunde av grønne datasentre.  En andel av disse midlene (trolig et sted mellom 50 og 100 millioner kroner) øremerkes den aktøren som eventuelt får tilslag hos CERN. Gjennom en slik garanti vil

  1. norske miljøer konkurrere på lik linje med aktører fra andre medlemsland som nå har kastet seg inn i kampen om CERN-kontrakten og
  2. et norsk miljø vil få en stor og krevende kunde fra dag én.

Gjennom ulike offentlige etater og enheter driver Staten godt over 100 datasentre. Mengden data øker kraftig og data fra ulike sentre må koordineres. Mange av sentrene mangler plass og de er ikke veldig «grønne». Fordeler med stordrift er heller ikke tatt ut og Staten har store behov for kontinuerlig utvikling av sikre løsninger for håndtering av stadig større datamengder. Dersom det investeres noen hundre millioner kroner kan Staten innen 4-5 år utvikle seg til en krevende kunde av grønne datasentre. Jeg ser for meg at dagens datasentre under offentlige etater og enheter kan samles i anslagsvis 5 grønne datasentre rundt omkring i landet. En slik investering vil være helt nødvendig og den samfunnsmessige gevinsten vil trolig være formidabel. Staten løser viktige oppgaver for seg selv, samtidig som ny næring utvikles.

Forskningsinstitusjonene (primært universitetene og universitets- sykehusene) vokser ut av sine datasentre og disse vil om kort tid bli kunder av kommersielle aktører som tilbyr grønne løsninger for lagring og prosessering av data. Også her kan Staten bidra med ressurser som løser viktige samfunnsoppgaver, samtidig som disse investeringene vil bidra til å skape ny næringsvirksomhet i Norge.

Det kommer nok mer om dette senere på denne blogen, og her er noen av nyhetsoppslagene den siste uka;

Lover CERN et svar (TU, 27.10.2010)

Få CERN til Norge (TU, leder, 27.10.2010)

Verdens største datasenter (TU, 26.10.2010) og Vil få verdens største data datasenter (Computerworld, 27.10.2010)

Bransjen vil ha CER-senter i Norge (Computerworld, 26.10.2010)

CERN vil investere milliarder i norsk fjell (TU, 19.10.2010)

dagen@ifi – stadig større

Denne uka inneholder siste torsdag i oktober 2010, og siste torsdag i oktober har siden 2003 vært en stor dag på Institutt for informatikk (ifi). Det er dagen da studentene arrangerer dagen@ifi – det største endags studentdrevne arrangement ved UiO.

Dagen@ifi er en festdag med «stands» fra bedrifter, presentasjon av forskningen på instituttet, populær- vitenskapelige foredrag, samt ulike former for underholdning og festlige innslag gjennom hele dagen. Årets program finner dere her.

I fjor hadde jeg gleden av å åpne dagen@ifi og jeg var så freidig å si at neste år (altså i år) skulle dagen@ifi arrangeres i det nye informatikkbygget. Slik gikk det altså ikke, og som i fjor arrangeres dagen@ifi i tradisjonsrike omgivelser i glasshallen og tilstøtene lokaler i Gaustadalleen 23. Men, neste år må det vel bli ei rå!

Bildet viser Nikolai Røed Kristiansen (styreleder i dagen@ifi) og instituttlederen som flyr høyt mot nytt bygg på dagen@ifi i 2009.

Innovasjonspris til IFI-forskere

Jeg vil med dette gratulere Piotr Srebrny, Thomas Plagemann, Andreas Mauthe og Vera Goebel i DMMS-gruppen som i forrige uke fikk Inven2s idépris på 100.000,- kroner. Prisen ble delt ut i Oslo Rådhus (samme sted som Nobels Fredspris) under Oslo Innovation Week. Det var mer enn 400 personer tilstede under prisutdelingen.

Srebrny, Plagemann, Mauthe og Goebel vant med idéen ”CacheCast – a system for single source multiple destination transfers in the Internet”. Prisen på 100.000,- kroner skal brukes til å arbeide videre med CacheCast, og det er allerede sendt patent-søknad for å beskytte idéen. CacheCast er teknologi for bedre utnyttelse av overføringskapasitet ved transport av data fra én kilde til flere mottagere (kringkasting) over Internett. Typiske anvendelser er IP-TV og Internet Radio.

Invent2 fikk 47 idéer til vurdering og sikre kilder sier at CacheCast vant med høyest score på alle kriterier!

Kvinner trenger informatikk!

Jeg har tidligere skrevet om at informatikk trenger kvinner, og det står fast! Uniforum skriver  «kvinner trenger realfag» basert bl.a. på et intervju med Ellen Karoline Henriksen. Hun er førsteamanuensis ved Fysisk institutt og prosjektleder både for det internasjonale, EU-finansierte prosjektet IRIS: Interests & Recruitment In Science, og søsterprosjektet Vilje-con-valg – valg og bortvalg av realfag.

Informatikk er et fag med få kvinner, informatikk er en del av realfagene og kvinner trenger informatikk. Gjensidig avhengighet; Informatikk trenger kvinner – kvinner trenger informatikk.

Følgende er en kort oppsumering av Henriksen slik det er gjengitt i Uniforum;

  • Realfagene trenger flere kvinner fordi de trenger flere utøvere.
  • Verdiene, interessene, erfaringene og tilnærmingene som kvinner bringer inn i realfagene, er forskjellige fra menns, og kan føre realfagene og teknologien i nye retninger.
  • Kvinner trenger realfagene for å påvirke sitt eget liv og utviklingen i samfunnet. Hvis de har andre prioriteringer enn menn, må de på banen der teknologien utvikles og forskningsmidler bevilges.
  • Stereotypiene om hva jenter skal være og drive med, og hva realister er og driver med, er veldig sterke. Derfor har ikke jenter alltid et reelt fritt valg når de velger utdanning.

IKT-løsninger finnes overalt og IKT-utviklingen angår oss alle. Kanskje er er det slik at kvinner trenger informatikk mer enn noe annet fag? Takk til Ellen Karoline Henriksen som på en utmerket måte setter en viktig sak på dagsorden.

Gaustadbekkdalen V: Knutepunktet

På Blindern har Universitetet i Oslo sitt hovedsete med Universitetsbiblioteket og de store fakultetene (HF, SV og MN). På Gaustad er det medisin og sykehusvirksomhet som dominerer. Mellom Blindern og Gaustad ligger Gaustadbekkdalen eller «Dalen», som jeg vil bruke i fortsettelsen her. I kjernen av Dalen er det to store aktører – Forskningsparken med alle sine leietagere og Universitetet i Oslo. Selv om Dalen har glede av å huse både bioteknologi, geofag og andre forskningsaktiviteter er det informatikk (og IKT) som dominerer. Når det nye informatikkbygget står ferdig i januar 2011 flytter nesten 2000 ansatte og studenter til nye lokaler i Dalen. Vi ser for oss et myldrende liv!

Informatikk er i utgangspunktet et teknologisk fag og et fag som utvikler seg for og med et bredt spekter av anvendelser.  Informatikkfaget har derfor en stor og omfattende grenseflate mot andre fagområder, også som redskapsfag. Informatikkfaget springer ut av en kombinasjon av matematikk og fysikk, og har således en historisk og viktig kobling til disse fagene. I løpet av de siste årene er det utviklet tunge relasjoner til andre disipliner innen naturvitenskap, medisin og teknologi, samt en rekke fagområder innen samfunnsvitenskap og humaniora. Faglige utfordringer knyttet til teknologiens møte med enkeltmennesker, organisasjoner og samfunnet for øvrig står høyt på dagsorden. Informatikk har blitt et vitenskapelig «knutepunkt», men Dalen er også et annet knutepunkt?

På Ringveien går det buss i hver retning hvert 15de minutt. Når den nye Holmenkollbanen til Frognerseteren åpner til VM på ski 2011 stopper trikken på Gaustad hvert 15de minutt hver vei. Gjennom Dalen kommer to blåtrikker hvert 10de minutt til og fra Oslo Universitetssykehus (Rikshospitalet), og sist men ikke minst ruller det to ganger tre T-banesett i kvarteret forbi Blindernveien stasjon på vei til og fra Sognvann, Storo eller Ringen. Innenfor en omkrets på noen hundre meter fra sentrum i Dalen – det nye informatikkbygget – er det gjennom hele dagen og til langt ut på kvelden hele 64(!) avganger hver eneste time. Det finnes sikkert et noen andre steder i Oslo med like stor kollektivdekning, men dette kvalifiserer vel til noe som kan ligne på et KNUTEPUNKT.

Looking forward to seeing you soon – in «THE VALLEY».

Lykkelige høner

Markedsføring er en merkelig greie og her er en liten historie om hvordan utsøkte triks fra dyktige reklamefolk setter følelsene i sving og skaper “riktige” illusjoner.

Noe som ligner på mitt indre bilde av frittgående høner.

Det er lørdag formiddag og klart for frokost. Jeg står ved benken på kjøkkenet og leser følgende på en pakke med egg fra Prior; «Solegg fra frittgående norske høner.»  Dette er vakkert og jeg kjenner at jeg gleder meg til at et speilegg av typen Solegg skal lyse mot meg fra en tallerken. I et glimt av fryd ser jeg for meg et antall særdeles lykkelige høner, som fritt spankulerer i morgensola etter å ha utført dagens arbeid (lagt egg). I bakgrunnen skimter jeg et fint lite (høne)hus der hønene kan være når regnet setter inn og vinden rusker i fjærdrakten.

Denne lørdagen er jeg sammen med min bror. Oppmerksomhet henledes til baksiden av lokket på eggekartongen. Det står det med liten skrift:

» … hva vil det si at en høne er frittgående?

En frittgående høne må, som ordet sier, kunne gå fritt på store arealer innendørs. Det skal være maks 9 høner per m^2. ………»

Dette betyr at på et areal på størrelse med en dobbeltseng (2 x 1.8 meter) vil det være inntil 32 høner!

Det står mer med liten skrift og jeg anbefaler alle å kjøpe en kartong med Solegg, både for å spise eggene og for å lese teksten med liten skrift. Dette var dagens reklame for Solegg fra Prior. Teksten med liten skrift kan, med litt fantasi, brukes i festlig lag.

Mitt poeng er ikke om det er galt eller riktig at det er rom for 32 høner på et areal på størrelse med en dobbeltseng. Det interessante er at Prior gjennom sin markedsføring klarte å skape en perfekt positiv illusjon hos meg – en illusjon som ikke stemmer med virkeligheten!

Er det mulig å ta opp hansken fra Priors markedsføring av Solegg og f.eks. bruke dette trikset til markedsføring av instituttets utdanningsprogrammer. Svaret er NEI! Vi kan ikke lage kampanjer som skaper falske illusjoner eller bilder i ungdommens bevissthet som ikke stemmer med den virkeligheten de kommer til å møte.  Prior kan gjøre det, trolig fordi egg stort sett er egg!

Denne artikkelen ble en realitet i samarbeid med min bror Ola og etter en formiddag med mye latter. Ola arbeider i skogbruket og han har, i likhet med meg, skrevet om «lykkelige høner» på sin blogg; Ola´s Stubbe.

….og vi kan forøvrig også nevne at Prior leverer egg fra morgenfriske høner. Skulle de morgenfriske hønene i tillegg være frittgående er det altså plass til 32 morgenfriske høner i en dobbeltseng!

Fortjener skryt

Statsbudsjettet for 2011 ble lagt frem i forrige uke og «alle» har vært på banen med sine kommentarer. I god tradisjon og fra alle kanter får Regjeringen og statsråder så øra flagrer. Det finnes positive kommentarer, men disse drukner i kaskader av syting fra politiske motstandere (som vel må betraktes som en naturlov), fra journalister på leting etter «gode saker», fra ulike deler av offentlig sektor og norsk næringsliv. Slik er det hvert eneste år!

Når det gjelder forskning og høyere utdanning er statsbudsjettet for 2011 som forventet, og går man budsjettet litt nærmere i sømmene er trolig budsjettet litt bedre enn forventet. I tillegg til normal kompensasjon for pris og lønnsvekst tar Regjeringen forsiktig høyde for en yngrebølge som er på vei og det bevilges ekstra midler til bygninger og vitenskapelig utstyr. Mange kunne gjerne sett at Regjeringen bevilget mer midler til forskning, men det er grunn til å være rimelig godt fornøyd.

Mens det årvise hylekoret boltret seg i mer eller mindre negative uttalelser, pubiserte ledelsen ved denne institusjonen (Universitetet i Oslo) en balanserte og fornuftig kommentarer til statsbudsjettet der Regjeringen også fikk litt skryt for sine tiltak. Skryt fortjener også ledelsen ved UiO, som valgte å se det positive i et statsbudsjett som måtte bli omtrent som det ble for norsk forskning og høyere utdanning!

Mellomlanding i sentrum

Høy C (Foto: Øystein Christiansen

Huset blir stadig mer ferdig, møbler bæres inn og monteres, ute plantes trær og busker, og KUNSTEN ER PÅ VEI. Dette er tydelige tegn på at snart skal mer enn 2000  studenter og ansatte flytte til informatikkens storstue – det nye informatikkbygget i Gaustdabekkdalen.

På sin reise fra Kina, der de ble produsert, tar fire spektakulære kunstverk en mellomlanding på universitetsplassen i Oslo sentrum. Der skal de stå utstilt som en «kube» til allmenn beskuelse i ca. 3 uker. Deretter skal kunsten fraktes til Gaustadbekkdalen og for all fremtid pryde det nye informatikkbygget.  UiOs egen kunstforvalter Ulla Uberg sendte i dag ut følgende pressemelding:

”Ligninger i rustfritt stål”

Kunstneren Bård Breivik viser sin blanke ’Kube’ på Universitetsplassen

Tirsdag 12. oktober monteres Bård Breiviks gigantkube i rustfritt stål på Universitetsplassen der den etter planen skal stå i 3 uker. Kuben består av 4 relieffer på ca. 7 x 7 meter. Da den ble vist i Bergen i sommer, ble den kalt ’discokube’. Men relieffene heter Orions belte, Kammertone A, Høy C og Fraktal. Tanken bak er følgende:

Orions belte; Visualisering av de 42 sterkeste stjernene i et 6 x 7 graders utsnitt av stjernebildet Orion.

Kammertone A; Dette er en Doppler-forskjøvet kammertone i sann skala.

Høy C; Doppler-forskjøvet høy C med interferens fra ekko.

Fraktal; Fraktaler består av masse kopier av seg selv. Dette er et utsnitt av Julia-mengden.

Denne visualiserte matematikken er resultat av et tett samarbeid mellom kunstneren og professor Fritz Albregtsen ved Institutt for informatikk ved UiO.

Relieffene er laget til UiOs nye informatikkbygg i Gaustadbekkdalen. Der skal de dekke 4 felt på ytterveggen mot nord. Bygningen vil også inneholde kunst av Vibeke Jensen, Patrik Entian, Beret Aksnes, Tone Myskja og kunstnerduoen Martina Höfflin og Pascal Glissmann. Oppdragsgiver er KORO (Kunst i offentlige rom). Bygningen åpner neste år.

Visningen av ’Kuben’ på Universitetsplassen er støttet av Teknisk avdeling ved UiO.

Kontaktpersoner: Kunstforvalter ved UiO Ulla Uberg, tlf. 91145598, og leder for KOROs kunstutvalg for informatikkbygget Heidi Sand, tlf. 97157575.

Vedlagt er foto av relieffet Høy C. Fotograf: Øystein Christiansen

Ta deg en tur til universitetsplassen de neste tre ukene, eller kom til Gaustadbekkdalen der «ligninger i rustfritt stål» skal henge til inspirasjon for gjester, studenter og forskere for all fremtid.

Du finner en litt mer omfattende beskrivelse av formlene bak kunstverkene her.