Månedlige arkiver: desember 2010

Nytt år (i := i+1)

Omtrent kl. 00.08 den 1.1.2010. Foto: Marte Johannessen

Vi er fortsatt  i 2010 og skal snart legge til 1. Dette skjer om noen timer. Kalenderer skal da vise 2011 – året da Universitetet i Oslo (UiO) blir 200 år. I morgen starter jeg derfor en ny serie om UiOs 200 års jubileum her på Dærnt´s Corner. Det første innlegget i denne serien er skrevet av en gjest. Følg med!

Vi teller også ned til flyttingen til det nye informatikkbygget. Når nyttårshelgen er over og vi skriver 3. januar 2011 går vi på jobb i det nye bygget. Endelig, etter mange år, samles ansatte og studenter på ett sted. Med det nye bygget blir Gaustadbekkdalen et av Europas største miljøer for forskning og utdanning innen informatikk!

Jubileum og nytt bygg gir mange muligheter, og 2011 blir et begivenhetsrikt år.

GODT NYTT ÅR!

År 2046 – 100 år med datamaskin

Dette er en artikkel jeg skrev for Dagsavisen i år 2000 – for 10 år siden.  Jeg var på den tiden områdedirektør i Norges forskningsråd.  Jeg kunne skrevet omtrent det samme i dag!

I februar 1946 førte et naturvitenskapelig forskningseksperiment til at verdens første datamaskin ble satt i drift. Et halvt hundre år senere har informasjonsteknologi (IT) blitt en vesentlig del av hverdagen, og det er liten tvil om at IT-utviklingen vil sette et sterkt preg på utviklingen videre. For å møte utfordringene er det nødvendig at Norge satser betydelig mer offensivt for å sikre en tilstrekkelig forskningsbasert kompetanseutvikling innen IT og IT-relaterte fag. Forskningsrådet mener derfor at den offentlig finansierte IT-forskningen må tredobles de neste fem årene.

Ved overgangen til et nytt år-tusen er IT ett tema som får mye oppmerksomhet. Telegigantene kjemper om andeler på den globale kommunikasjonsarena. Fusjonsplanen mellom Telenor og Telia og det påfølgende havariet for fusjonen, har synliggjort et gigantisk spill om makt og posisjoner. Etter en periode med harde diskusjoner og stort politisk engasjement skal det etableres et IT-senter på rosinen i den norske eiendomspølsa – Fornebu. Overgangen til år 2000, det digitale samfunns selvpålagte kritiske øyeblikk, gikk bra. Problemstillingen, uavhengig om den var overdimensjonert eller ei, har en gang for alle synliggjort det moderne samfunns avhengighet av datamaskinen.

Disse begivenhetene viser at datamaskinen, en potent liten sak på 54 år, har endret samfunnet. Hva kan vi forvente i årene som kommer?

”Alle” kan snakke sammen! En milliard mennesker vil samtidig kunne ”oppholde” seg i det digitale rom – fremtidens internett. Her vil de delta i elektroniske møter, oppnå en sikker håndtering av alle økonomiske transaksjoner og snakke med venner og familie over hele  verden. Dette vil kunne foregå uavhengig av språk, fordi datamaskinen vil være en glimrende simultanoversetter.

Et nytt helsevesen! Telemedisin har gjort det mulig for spesialister å behandle pasienter som oppholder seg på andre geografiske steder. Høypresisjons roboter koblet med avanserte målemetoder (sensorer) forbedrer kirurgens evne til å utføre vanskelige operasjoner. Kompliserte datatekniske analyser gir legene avgjørende råd i behandlingen av pasienter. Det plasseres mikrosystemer (nano-teknologi) i kroppen som kan få blinde til å se eller bevegelseshemmede til å gå. Pasienter vil kunne motta behandling hjemme gjennom nettbaserte samtaler med lege og medisinsk overvåkingsutstyr i hjemmet kan kommunisere direkte med sykehus.

Nye måter å handle på!. I løpet av de neste årene vil stadig flere bedrifter henvende seg til kundene over nettet, få tilbakemeldinger, utforme skreddersydde produkter og forbedre produktene basert på tilbakemeldingene.  Alle økonomiske transaksjoner vil være sikre, og vi kan automatisere en rekke innkjøp.

Intelligente gjenstander! Stadig flere gjenstander utvikles og konstrueres ved hjelp av omfattende beregninger utført av datamaskin. Det gjelder alt fra  komplekse gjenstander som fly til enkel emballasje. Videre vil gjenstander inneholde mer avanserte datasystemer. Biler vil kunne observere hva som foregår i trafikken og reagere deretter, mens vårt velutstyrte kjøkken vil kommunisere direkte med ”kjøpmann”.

Et løft for forskning! Forskning vil foregå i virtuelle laboratorier der forskere kan samarbeide med kolleger verden over, bruke instrumenter der de måtte befinne seg, dele data og datamaskinressurser, og utnytte kunnskap organisert i globale digitale biblioteker. Gjennom bruk av datamaskiner, som er langt kraftigere enn i dag, vil fremtidens forskere gjøre nye oppdagelser av vital betydning for menneskeheten. Det kan dreie seg om detaljert kartlegging av den menneskelige hjerne eller dyp forståelse av klimatiske endringer.

Dypere miljøforståelse! Avanserte datasystemer brukes kontinuerlig til å analysere en rekke forskjellige målinger av tilstanden i luft, vann og jordsmonn. Det produseres informasjon som gir presise beskrivelser av klodens miljømessige tilstand og utvikling. Gjennom omfattende beregninger kan vi forutsi økosystemers oppførsel ved endringer i temperatur, nedbørsmengde og atmosfærens sammensetning. Store integrerte systemer gir samlede analyser av klima- og miljø-utfordringer som grunnlag for myndighetenes utforming av en bærekraftig politikk.

Dette er noen framtidsbilder som illustrerer hva informasjonsteknologien kan bringe med seg i årene som kommer. Selv om noe av dette ikke skjer eller andre revolusjonerende elementer skulle dukke opp, kan vi med stor trygghet si at datamaskinen også i fremtiden vil endre hverdagen.

Derfor er det nødvendig å sørge for en tilstrekkelig nasjonal kompetanseutvikling innen IT og IT-relaterte fag. I Norge er det utviklet en IT-næring med en betydelig omsetning. Flere bedrifter er internasjonalt konkurransedyktige. Denne næringen skriker etter kompetent arbeidskraft. Det er videre et stort behov for forskningsbasert IT-kompetanse knyttet til utviklingen av annet næringsliv. Med jevne mellomrom har vi lest om ”IT-skandaler” i offentlig forvaltning. Mye tyder på at vi både overinvesterer og investerer galt. Dette skyldes mangel på IT-kompetanse. Forskningsbasert IT-kompetanse er avgjørende for at virksomheter kan foreta kostnadseffektive og kvalitetsriktige IT-investeringer. Dette er viktig for et lite land som i all hovedsak må basere seg på IT-produkter fra utlandet.

IT-næringens egenfinansierte forskningsinnsats er på nivå med konkurrentene i utlandet. Den offentlige innsatsen er imidlertid lav. Det er derfor nødvendig å tredoble den offentlig finansierte IT-forskningen i løpet av 5 årene. Denne innsatsen må rettes mot grunnleggende kunnskap knyttet til utviklingen av en nasjonalt dekkende digital infrastruktur (bredbånd), grunnleggende langsiktig forskning innen IT-fagene må prioriteres som et fundament for et nasjonalt kompetansegrunnlag og forskningen i næringslivet må stimuleres, både i IT-næringen og i næringslivet for øvrig. Vi må også holde øye med de sosiale og økonomiske konsekvensene av IT-utviklingen.  År 2046 er rett rundt hjørnet.

Is i Myrasundet

Lille julaften var det antydninger til is rundt bryggene på Husøy. Da vi sto opp om morgenen på juleaften hadde isen lagt seg i hele Myrasundet. Jeg kunne bare se et lite råk rundt en bøye midt ute i fjorden. Nå to dager senere og med jevnt over 15 minusgrader siden julaften er isen tykk og sterk.

Myrasundet, 24. desember 2010 (Foto: Ola Dæhlen)

Der vi pleier å bade om sommeren kan vi nå trampe rundt på isen. Det er noen som bader også på denne tiden av året, og på andre siden av øya skal det visstnok være en liten klubb for de som liker denslags fristelser!

Det skal være kaldt noen dager til, så det går nok ikke lenge før jeg kan observere en og annen fisker som tusler ut med pilkesnøret. Det kritiske nå er om det begynner å blåse. Mye vind og bølger fra storfjorden utenfor kan fort bryte opp den speilblanke isen som har lagt seg i julehelgen.

…og forøvrig er vårt politiske lederskap opptatt av store spørsmål, se Tora Aaslands kronikk i Aftenposten 23. desember, hennes kommentarer på YouTube, innlegg fra statssekretær Kyrre Lekve på hans blogg, og departmentets offisielle pressemelding om Vitenskapsåret 2011. At Vitenskapsåret faller sammen med UiOs 200 årsjubileum er ikke tilfeldig! Jeg skrev forøvrig om store spørsmål på denne bloggen 3. juni 2010, og du skal ikke se bort i fra at det kommer et nytt innspill her i løpet av noen dager.

Mens ribba stekes….

Juletreet er pyntet og under den norske grana ligger det en haug med pakker. De minste (og noen store) smugtitter på merkelappene. Bordet er dekket og jeg sitter på kjøkkenet og smugskriver på PC´n.  Lukten av ribbe som stekes pirrer i nesa. Kjøkkenet er møteplassen – akkurat nå – én time før julemiddagen.

Jeg er julekokken, men har et enormt korps av medsjefer. Den ene broder’n har skrelt poteter, den andre broder’n lager ekstrasausen (i tillegg til ribbefettet), svigerinner bidrar med solid kunnskap på alle områder, og lillesøster har, i tillegg til at hun har gjort mange andre ting, pyntet bordet. Datter og én av alle mine favorittnieser har laget riskrem.

Under årets julemiddag har alle fått hver sin julebrus fra Hamar bryggeri. På flaskene er alle julemiddagens deltagere avbildet, og på bildet under ser du mine nieser og nevøer (inkludert datter og sønn) sortert etter alder fra venstre til høyre. Selma, den yngste er til høyre.

Julen (og særlig julaften) er for meg en tradisjon møysommelig bygget opp av mine foreldre og besteforeldre, som igjen bygget sine feiringer på deres forfedres tradisjoner. Noen ser på julen som en religiøs feiring. For meg er det kunstig! For meg handler julen om samhold og feiringen skal preges av ro, entusiasme og kjærlighet. GOD JUL!

God Jul og Godt Nytt År

I natt kl. 00.38 «snudde» sola. Det går mot lysere tider og innflytting i nytt bygg, men først skal vi feire jul og nyttår!

Her på Instituttet for informatikk har alle pakket ned sine gamle kontorer. Ikke fordi det er jul, men fordi hele Institutt for informatikk den 3. januar 2011 skal «våkne» til en ny tid i Gaustadbekkdalen. I steden for å bo rundt omkring i flere bygninger har informatikk fått sitt eget bygg – et praktbygg som nå står ferdig og er klart til å tas i bruk. Selv om vi ikke får denne «pakken» før 3. januar tillater jeg meg å kalle det nye informatikkbygget for årets julegave, og vi satser på at det nye ikke bygget også skal bli århundrets gave til informatikken i Norge!

Året som gikk har vært et godt år for Institutt for informatikk. Instituttet lanserte nye studieprogrammer i 2010. Antall primærsøkere økte med 30% i forhold til 2009. Vi etablerte Studielaben, som offisielt skal åpnes den 18. januar 2011. Vi er klare til å møte «yngrebølgen». En rekke nye forskningsprosjekter ble startet i 2010 og vi er godt forberedt til nye søknadsrunder i 2011. Vi sikter oss også inn mot nye utlysinger i EU og ikke minst EUs 8. rammeprogram som er under planlegging.

I 2011 fyller Universitetet i Oslo 200 år – vi feirer jul og nyttår i visshet om at det kommer til å skje mye i året som kommer!

Til alle ansatte på Institutt for informatikk og ærede lesere av denne siden;

GOD JUL og GODT NYTT ÅR!

Informatikkens verden

Nyheter kommer sjelden alene og med nytt bygg åpner det seg nye muligheter. Jeg har derfor gleden av å presentere kurset INF0105, en ny forelesningsserie om informatikkens verden! Tar du kurset blir du bedre rustet til å ta kloke valg om din egen fremtid.

Forelesningene starter i januar 2011 og her får du som student en innføring i informatikkens historie og hvor informatikkfaget står i dag. Gjennom en serie med populærvitenskapelige forelesninger fra forskningsfronten gir vi deg et bilde på hva som kan komme til å skje i fremtiden. Møt aktive forskere fra alle instituttets forskningsgrupper og lær om hva disse gruppene arbeider  med og om deres perspektiver på informatikkfaget. Hør gjester fra næringsliv og offentlig enheter fortelle om informatikkens samfunnsmessige betydning.

Alle forelesningene er laget spesielt for deg som er bachelorstudent på informatikk.

Første forelesning er tirsdag 18. januar 2011, kl. 16.15-18.00 i det nye store og flotte auditoriet i det nye informatikkbygget. Det vil bli gitt totalt 20 forelesninger.

Studiepoeng

INF0105 (informatikkens verden) gir deg 5 studiepoeng. Disse 5 poengene kan du bruke sammen med enda et nytt 5-poengs kurs som starter våren 2012. Dette andre kurset skal være et prosjektkurs og vi planlegger det slik at studentene selv kan bestemme hva de skal lære! Informatikkens verden (5 studiepoeng), sammen med et prosjektkurs (5 studiepoeng) gir det tilsammen 10 studiepoeng ekstra.

Alt i én eske

Esken med det som overlevde herjingene på rom 2309 om ettermiddagen den 16. desember 2010

De fleste, i det minste de som følger med på denne bloggen, vet at institutt for informatikk skal flytte inn i Ole-Johan Dahls hus om noen dager.  En viktig del av flytteprosessen er å pakke ned det gamle kontoret. For min del handler det om å pakke mine «eiendeler» på det sagnomsuste kontoret med det herlige nummeret 2309 i Kristen Nygaard Hus i Gaustadalléen 23. Ved tidligere flyttinger har jeg tatt med meg mye, men nå når det «papirløse samfunn» nærmer seg med stormskritt(!), fant jeg ut at målet måtte være å samle alt i én eske. Jeg lykkes! (Papir er en fantastisk oppfinnelse og det er selvfølgelig høyst tvilsomt om det papirløse samfunn noen gang kommer.)

Så tilbake til ryddingen. Oppgaven har stort sett bestått av å kaste det meste og metoden jeg har brukt er omtrent som følger:

  1. Kast alt det du ikke vet hva er.
  2. Vær litt slumsete med å lese merkelapper eller glem å ta på deg briller. Jeg er +2.75 på begge øynene og da er det stort sett umulig å se hva som står skrevet på det meste,
  3. Vær litt uheldig når du går forbi papircontaineren – oj – der mistet jeg jammen noe gitt. Denne varianten brukes når tvilen er meget stor, og min erfaring er at dette trikset virker.
  4. Når man starter å rydde kan det vært lurt å være litt irritert på ting (eller jordisk gods). Jeg var ikke veldig irritert i dag, og det er nok også grunnen til at det ble noe til overs når papircontainerer hadde fått sitt. (For egen del kan det her refereres til en historie der bilen min brøt sammen noen timer før jeg skulle rydde på loftet. Ryddejobben på loftet ble en formidabel suksess.)

Og, da er det vel bare å avslutte sagaen om livet på rom 2309 med en ikke ukjent sang av et av mine favorittband – deLillos;

Den 3 . januar 2011 skal jeg finne én eske med papir(er) på rom 4450 i Ole-Johan Dahls hus.

ICT at the University of Oslo

During the past 50 years informatics (computer science, ICT) has grown from an activity conducted by a few individuals in the research community, to something that affects virtually every aspect of society. New and existing markets push the technology forwards, and the public sector is constantly asking for new solutions. Today, informatics is a science with a vast political, economic, social and cultural impact on the development of society. The computerized society has arrived

Numbers and new building

The Department of Informatics at the University of Oslo (UiO) has approximately 250 employees and 1500 students and is the largest ICT unit for research and higher education in Norway. The Academic Ranking of World Universities (ARWU) ranks ICT research at UiO as no. 1 in the Nordic region, no. 6 in Europe and no. 48 worldwide.

As of 2011, the Department of Informatics will be located in a new Computer Science building at UiO. This building with its laboratories and education facilities is the largest ICT investment in Norway ever. The building and its surroundings represent a new university campus within short walking distance of the rest of the University and the Oslo University Hospital.

All masters’ programs at the Department of Informatics are international, and approximately 50% of the PhD-students (total number approximately 220) are from outside of Norway. The Department has more than 60 partners in industry and the public sector, and research is conducted in cooperation with numerous research groups around the world.

Research activities

The Department of Informatics has research groups covering the most important fields of core computer science. Moreover, it is involved in important interdisciplinary projects combining natural sciences, computational mathematics, social sciences and the humanities.

Advanced services and infrastructures. Although Internet applications and various types of mobile terminals have been a part of our daily life for quite some time, we foresee an enormous growth in the use of ICT solutions in the next 10-20 years. New advanced services built on global infrastructures (Internet) will create new industry, change existing industry and provide new and more efficient solutions in the public sector. ICT research and education at UiO has a strong focus on new ICT solutions in the computerized society.

Information access technology covers language technology, data mining, automatic reasoning, systems support for multi-media data streaming, real-time data communication, and computer graphics.

Information infrastructures and mobile services cover complexity analysis of large information systems, understanding of socio-technologic issues within and across organization, design of digital environments, and human-computer interaction.

Programming and networks covers quality assurance of distributed software, software engineering, new programming methodologies, “internet of things”, self-adaptive networks, distributed data processing and management, and new parallel computing algorithms.

Nanoelectronics and robotics cover topics such as wireless communication, signal processing, low-energy electronics (green ICT) and intelligent systems both in hardware and software.

ICT in medicine and health. The Department of Informatics is involved in many projects addressing important challenges in medicine and health.

The development of health information systems and ICT support for collaboration in the health sector are major research topics at the Department of Informatics. Researchers in the Department are studying socio-technological issues in the health sector, and during recent years we have created strong interdisciplinary activities combining competence within ICT, sociology, pedagogy and health. This is supported by strong competence in complexity analysis, building of information infrastructures, development of mobile services, human-computer interaction, and design of digital environments.  Moreover, we believe that our competence in building and utilizing open source software is important to cover future needs in the health sector. In particular we are involved in projects aimed at challenges created by an ageing population.

ICT in medical research has grown to become a huge area at UiO and we collaborate closely with excellent groups conducting brain and cancer research at the Oslo University hospital. The main areas of research are development of statistical methods and software for studying biomedical data, and the development of image-based methods for cancer diagnostics.

Medical equipment and intervention is a growing area where we work on issues such as robustness of intervention software, image fusion, nanoelectronics for implants and robotics for surgery. We are also involved in the development of user interfaces for advanced medical equipment.

Green ICT. ICT equipment consumes more and more electricity, hence the ICT area has become an important “player” in the struggle to find globally sustainable energy solutions. Under the umbrella “green ICT” we are involved in projects working on the development of computing methods and software for the creation of smartness in energy grids, the development of smart environmental technology including low-effect electronics, and the development of green data centers for high performance computing and processing and storage of huge data sets.

ICT for development. The Health Information Systems Programme (HISP) is a global network headed and initiated at the Department of Informatics, University of Oslo since 1994. The program is responsible for the development of the open source based District Health Information Software (DHIS) implemented in 16 African countries, India, Bangladesh, and Vietnam. The DHIS provides information used to track progress for improving health system components in developing countries and for monitoring the Millenium Development Goals.  Mobile applications are part of the DHIS software suite and implemented in pilot projects in Tanzania and Nigeria and in full scale in the Punjab province (India). HISP is of course an important part of the ICT and health research activity at the Department of Informatics (cf. above).

Computer science for science. ICT solutions exist everywhere in society, and during the past 20 years ICT has increasingly become a central element in most scientific disciplines. In fact, a vast majority of research activities within medicine and the natural sciences depend heavily on ICT solutions, e.g. for high performance computing and handling of huge data sets.

In coming years, the Department of Informatics will focus particularly on ICT within the life sciences, where we are seeing an enormous growth in the data volumes and an increasing need for computing algorithms for solving the challenges that emerge. For this reason, we have started a new program at the University of Oslo – the Computational Life Science initiative (CLSi), where the main goal is to launch new interdisciplinary research activities and provide the life sciences with state-of-the-art solutions from the realm of informatics.

ICT, art and culture. During recent years we have seen an increasing interest in combining ICT with art and culture. We are involved in research projects investigating different uses of ICT solutions in learning environments (schools, museums, etc.) supporting cultural heritage in Norway, across Europe and around the world.  In addition, we have growing research activities with musicians and the Department of Musicology at UiO.

Education programs

The Department of Informatics at UiO launched five new education programs in 2010. Each program is divided into a three-year bachelor program followed by a two-year international master program.

The Informatics; programming and networks program covers the core of computer science and provides a thorough education in programming, software languages, logic, systems modeling, software engineering, and distributed systems utilizing concurrent processes inside computers to world-wide systems like the Internet.

The Informatics; design, use and interaction program provides multi-disciplinary skills essential for understanding the role of ICT in society and how ICT solutions can be used to solve important tasks. The program includes training in systems development in use contexts, the understanding of large and complex information systems, ICT management, interaction design and digital media production.

The Informatics; language and communication program provides the opportunity to study how computers handle and model human communication through language. The students learn how computers are able to translate human languages and how search engines in particular and software systems in general are based on language technology.

The Informatics; nanoelectronics and robotics program provides necessary knowledge and skills for building nanoelectronics systems and intelligent robots. The education involves signal processing and software development, and students will be involved in space technology and the development of medical equipment.

The Informatics; science (of nature) and medicine program combines in-depth knowledge of programming with a solid foundation in mathematics combined with domain knowledge in medicine and science of nature. The students can specialize in computational mathematics, image processing and biomedical computing.

A pdf-versjon of this text you find here and here.

DLD, Arbeiderpartiet og EU

Arbeiderpartiet kjører på! De vil ha datalagringsdirektivet (DLD) inn i norsk lov og satser på at de får nok stemmer fra Høyre på Stortinget. Jeg kjenner ikke forholdene i Høyre veldig godt, men det er liten grunn til å tro at Arbeiderpartiet kjører over sine regjeringspartnere (SV og Senterpartiet) uten at de er rimelig sikre på at det er tilstrekkelig med støtte i Høyre. Ved å foreslå at lagringstiden settes lengre enn EU-direktivets minimum på 6 måneder, har Arbeiderpartiet også lagt ut en passe stor gulerot i forhandlingene med Høyre!

Sammen med Gisle Hannemyr skrev jeg en artikkel på denne bloggen tidligere i år. Der begrunner vi hvorfor Arbeiderpartiet nå er på ville veier, muligens sammen med Høyre. La meg gjenta noen av våre hovedpoenger:

  • Formålet med direktivet er å sikre tilgang til opplysninger som skal kunne benyttes til å bekjempe kriminalitet og terrorisme. Formålet er edelt, men sannsynligheten for at det vil virke etter hensikten er meget liten fordi kriminelle og terrorister vil bruke andre kommunikasjonskanaler, og disse er det svært mange av. Justisminister Knut Storberget har vært i nyhetsbildet i dag i forbindelse med terrorhandlingen i Stockholm i går og han bruker hendelsen i Stockholm som et argument for DLD. Storberget, med støtte fra politiet, kan nok argumentere for at noen få blir tatt ved hjelp av datalagringsdirektivet, men det er grunn til å hevde at de som planlegger en kriminelle handling eller bevisst søker å utføre en terrorhandling raskt vil lære seg å bruke overvåkningsfrie kommunikasjonskanaler.
  • En innføring av DLD er meget kostbart. Kostnadene er knyttet til fysisk lagring av data, men det må også utarbeides sikkerhets- og kontrollsystemer av en helt annen kaliber enn det vi har i dag. Dersom det er ønskelig å bruke store ressurser til å styrke politiets arbeide med kriminalitetsbekjempelse kan disse pengene benyttes til å styrke politiets datasystemer slik at de blir bedre tilrettelagt for systematisering og søk i de opplysningene politiet allerede har tilgang til. Merk at politiet allerede i dag har anledning til å overvåke datatrafikk (i sann tid eller nesten sann tid) dersom det foreligger skjellig grunn til mistanke mot enkeltpersoner eller grupper av enkeltpersoner.
  • MEN, mye verre enn at direktivet kommer til å ha marginal effekt og vil være svært dyrt, er at datalagringsdirektivet er et alvorlig angrep på PERSONVERN, KILDEVERN og YTRINGSFRIHET – kjerneverdier i det norske demokratiet. Jeg skal ikke gjenta alle gode argumenter mot DLD her, men nevne utfordringen som oppstår ved at uskyldige trekkes inn i etterforskning (såkalte «falske positive») ved bruk av denne type teknikker. Det å være uskyldig mistenkt og etterforsket for en forbrytelse er en stor belastning for de det måtte gjelde, og er altså et uforholdsmessig sterkt inngrep i den enkeltes integritet.

Rykter sier at det eksisterer en rapport i EU-systemet som forteller at innføringen i enkelte EU-land har vært meget kostbar og at det ikke har vært mulig å påvise at direktivet har ført til flere oppklaringer av forbrytelser. Hvorfor har ikke Arbeiderpartiet mer is magen og i det minste venter til EU har gjort sine erfaringer?

… og kanskje for siste gang på denne bloggen;

Nei til datalagringsdirektivet!

Julebord og årets priser

Julebordet på Institutt for informatikk har en lang tradisjon og er en stor begivenhet på instituttet. Dagen i dag er også en stor dag for instituttleder. Min oppgave er både enkel og svært hyggelig. Jeg skal dele ut årets priser!

Instituttleders ærespris ble innstiftet for mange år siden og det er min oppgave å følge opp en lang tradisjon på instituttet. I tillegg deler jeg ut, for sjette gang i år, to spesialpriser til henholdvis Årets initiativtager(e) og Årets lagspiller(e). Til slutt i denne artikkelen finner dere prisvinnerne for de seks siste årene.

Instituttleders ærespris for 2010

Denne prisen tildeles personer som over flere år har gjort en stor innsats for instituttet. Instituttleders ærespris for 2010 har vært rimelig klar i mitt hode ganske lenge. Den er knyttet til at vi om 21 dager skal flytte til det nye informatikkbygget.  I disse dager leveres  «varene» i form at en fantastisk bygning med en topp moderne infrastruktur. Vi gleder oss og instituttleders ærespris for 2010 går selvfølgelig til  Terje Knudsen for hans utrettelige arbeid med å realisere og utvikle det nye informatikkbygget, Ole-Johan Dahls Hus.

Årets lagspiller 2010

I tillegg til mange faglige aktiviteter gjør årets lagspiller en fabelaktig innsats for det sosiale miljøet i den forskningsgruppa han tilhører. Han legger mye innsats ned i oppfølgingen av studenter fra utlandet for at disse skal trives og integreres i arbeidsmiljøet på Institutt for informatikk.  Årets lagspiller arrangerer utflukter til bowling/pizza, kino, restaurant-besøk, («payroll beer»), skitur med opplæring, osv. Norske tradisjoner formidles og årets lagspiller var «guide» for noen av våre studenter fra utlandet på selveste 17. mai! Personen er også en aktiv formidler av instituttets samlede virksomhet.  Årets lagspiller heter selvfølgelig Olav Stanly Kyrvestad.

Årets Initiativtagere 2010

I år ble det veldig vanskelig å velge og fra en liste på nærmere 10 initiativer fant jeg ut at jeg måtte tildele prisen for 2010 til to grupper på henholdsvis 2 og 3 personer:

- årets initiativtagere er Margunn Aanestad og Irene Olaussen fra GI-gruppa og de får prisen for boka «IKT og samhandling i helsesektoren. Digitale lappetepper eller sømløs integrasjon?» Boka inneholder en solid artikkelsamling fra norske forskere på feltet. I tillegg til egne forskningsbidrag har Aanestad og Olaussen som redaktører av boka lagt stor vekt på at forskningsresultatene skal formidles (herunder markedsføres) utover en snever fagkrets. Boka finner dere her.

- årets initiativtagere er studentene Espen Angell Kristiansen, Bendik Opstad og Fredrik Valdmanis og de får prisen for utvikling (og bruk) av Devilry – et brukervennlig system for studenter, gruppelærer og faglærere for innlevering av obligatoriske oppgaver, samt retting og tilbakemeldinger til studentene. Systemet er modulært, enkelt utvidbart og det eksisterer som åpen kildekode. Dette er førsteklassen arbeidet i instituttets kollektive ånd.

Tidligere prisvinnere

Følgende har fått æresprisen i min tid som instituttleder: Nils Damm Christophers (2005), Anne Cathrine Modal (2006), Einar Broch Johnsen (2007), Ragnar Normann (2008), Line Altern Halvorsen Valbø og Dag Langmyhr (2009) og Terje Knudsen(2010)

Følgende har fått lagspillerprisen: Dag Langmyhr (2005), Stein Gjessing (2006), Line Altern Halvorsen Valbø (2007), Lena Korsnes (2008), Cybernetisk Selskap (2009) og Olav Stanly Kyrvestad (2010)

Følgende har fått initiativtagerprisen: dagen@ifi (2005), Arild Waaler og Einar Broch Johnsen (2006), Mats Høvin og Omid Mirmotahari (2007), Knut Mørken (2008), Hans Petter Langtangen (2009) og Espen Angell Kristiansen, Bendik Opstad, Fredrik Valdmanis, Margunn Aanestad og Irene Olaussen (2010)