Månedlige arkiver: February 2011

IKT, helse og mobiltelefoner i Afrika og Asia

Kristin Braa

Informasjonsteknologi har tatt hele verden, og i Informatikken verden presenterte professor Kristin Braa fra gruppen for Globale infrastrukturer (GI) deres forsknings- aktiviteter i Afrika og Asia. Kristins foredrag for studentene hadde tittelen “Mobil innovasjon i en global kontekst – eksempler fra mobil helse”, og hovedbudskapet var å synliggjøre mobiltelefonen betydning for innovasjon og utvikling i fattige land.

Veksten i bruk av mobiltelefon i utviklingsland er meget stor. Av anslagsvis 5 milliarder mobiltelefoner i hele verden er 3,5 milliarder av disse i bruk i utviklingsland og i land dere store deler av befolkningen har liten eller ingen tilgang til internett gjennom bruk av PCer (f.eks. India). I disse landene oppstår store deler av de IKT-baserte innovasjonene gjennom bruk av mobiltelefonen. I India kommer det for tiden 20 millioner nye mobilbrukere hvert måned, mens det bare selges omlag 6 millioner PCer i året.

Når man utvikler anvendelser for mobiltelfonen er språk viktig, både muntlig og skriftlig. India har 22 offisielle språk, 24 språk snakkes av mer enn 1 million mennesker, 57 språk snakkes av mer enn 100.000 mennesker, og det er totalt registrert hele 1652 forskjellige språk. Institutt for informatikk har et omfattende samarbeid med India, og DHIS (District Health Information System) er et “open source”-produkt  fra Institutt for informatikk som nå brukes i de fleste delstatene i India. Jeg har omtalt dette tidligere på denne bloggen, les  “Damene i Punjab”. I disse prosjektene får mobiltelefonene og applikasjoner på mobiltelefonen stadig større betydning som redskap for kommunikasjon og innsamling av data. Når disse applikasjonene rulles ut over hele India må brukergrensesnittet fungere på mange av Indias alle språk.

Institutt for informatikk har i dag aktiviteter i 16 land i Afrika. Dette arbeidet startet i Sør-Afrika i 1994, og prosjektene som sorterer under HISP (Health Information System Program) og støttes av bl.a. Verdens helseorganisasjon (WHO), handler om utvikling av metoder for innsamling av helsedata, utvikling av helseinformasjonsystemer tilpasset nasjonale, regionale og lokale forhold, og metoder for analyse og presentasjon av data. Et land som Kenya har bestemt at DHIS skal rulles ut i hele landet, og dette er svært interessant da Kenya er et av de viktigte landene i Afrika.

Institutt for informatikk arbeid på dette området er innrettet mot sentrale deler av FNs “Millenium developments goals” med vekt på utfordringer som barnedødelighet, mor-barn (graviditet, fødsel og tidlig barndom), og ulike utbrudd og utvikling av epidemier (bl.a. HIV/AIDS).

Etter å ha presentert det store prosjektet i India og HISP-aktiviteter i Afrika avsluttet Kristin Braa med noen resultater fra et nytt prosjekt i Bangladesh. Jeg har tidligere omtalt dette prosjektet, men her er et lite resymé;

Sammen med Grameenphone (Telenor) har Institutt for informatikk utviklet et såkalt “smart grid” i tillegg til å implementere DHIS i en landsby ute på bygda i Bangladesh. Til basestasjonen for mobilkommunikasjon er det koblet et kraftverk basert på solceller. Energien brukes til å drive basestasjonen, lading av mobiltelefonene til helsearbeidere, og den gir strøm til datamaskinene som kjører helseinformasjonssystemet (DHIS). Overskuddsenergien distribueres til 140 boliger i nærområdet. Alt dette er satt sammen i et nettverk (grid) og styres av (smart) programvare! Systemet ble satt i drift i oktober i fjor og skal nå utvides til å dekke flere boliger og butikker i denne landsbyen. Systemet kan selvfølgelig kopieres til andre landsbyer.

Toget går (men heldigvis settes det opp nye tog)

Det er søndag kveld og jeg oppholder meg på hotellrom i en stor by i et land i Europa. I dette landet finnes det, akkurat som i Norge, systemer som deler ut penger til forskere basert på søknader. I morgen skal jeg, sammen med en liten gruppe andre eksperter, avgjøre hvem som kommer gjennom nåløyet. Det er finale og det er kanskje 7-8 søknader som får støtte, mens ganske mange havner under streken. En nådeløs prosess!

Hver søknad er gjennomgått av 4-5 fagfeller og alle søknadene har fått karakterer fra 1-5 (hvor 5 er best) på ulike kriterier. Noen få søknader står frem som klare vinnere, mens noen få er klart under streken. Resten av søknadsbunken består av mange veldig gode søknader – støtteverdige søknader. Basert på et stort antall fagfellvurderinger (4-5 for hver søknaden) skal vi, en gruppe på 6 personer, foreta det endelige valget. Hva gjør vi?

Jeg er nå rimelig godt forberedt, men en ting er sikkert; dette blir vanskelig og som alltid føler jeg meg fristet til å bruke loddtrekning! Men, siden jeg har gjort dette før vet jeg også at vi i løpet av morgendagen kommer til å bli enige. Vi snakker oss gjennom hele bunken av søknader og fagfellevurderinger, og basert på oppdragsgivers kriterier finner vi alltid en (god) løsning.  Selv om løsningen er god vil det alltid være gode søknader som ikke får støtte.

Et tog går i morgen (for noen), men heldigvis blir det satt opp nye tog!

Forsker Grand Prix

A short note in english is given below.

Formidling er en viktig del av forskning, og Universitetet i Oslo vil i jubileumsåret (2011) arrangere Forsker Grand Prix sammen med Forskningsdagene, UMB og Høyskolen i Oslo/Akershus.

Forsker Grand Prix er et formidlingskonkurranse for PhD-studenter der oppgaven er å presentere sin forskning (og det man brenner for) i løpet av fire minutter. Konkurransen er åpen for alle PhD-studenter og de som ønsker det kan formidle på engelsk.

Annonseringen finner dere under UiOs jubileumssider, arrangementet er omtalt i Uniforum, rektor blogget om Forsker Grand Prix i går, og en video er laget fra fjorårets arrangement under Forskningsdagene i Bergen. Fristen for å melde seg på er 8. mars 2011.

Deltagerne skal formidle sin forskning foran et publikum og et panel i løpet av fire(!) minutter. Dette er en krevende oppgave og det er ofte slik at jo mer man har jobbet med et tema jo vanskeligere blir det. Men, vi lever av å formidle vår forskning og det blir stadig viktigere å beherske formidling for å synliggjøre forskningens enorme betydning for samfunnsutviklingen.

Formidling, herunder Forsker Grand Prix, er ikke bare viktig for forskningen, men det er også viktig for deg som forsker. En deltagelse i Forsker Grand Prix er svært lærerikt for alle som deltar. Vi lever i en verden der konkurransen om oppmerksomhet øker, og samfunnet vil vite hva du gjør og hvorfor du gjør det du gjør?

Fire minutter er lang tid, og til alle phD-studenter på og utenfor Institutt for informatikk; Meld dere på!

Researcher Grand Prix is a competition where PhD-students are given four minutes to give a popular presentation of their research to an audience and a panel. If you want to participate in this competition the deadline for signing up is set to March 8. 2011. You can read more about Researcher Grand Prix here (in english).

“Mystisk” toppmøte med IKT-bransjen

Foto:US Government/Pete Souza

I slutten av forrige uke var det storfint besøk i Silicon Valley. Barack Obama møtte toppene i brorparten av USAs (og verdens) ledende IKT-selskaper. Les  The Mystery of Obama´s Dinner with Tech Executives i New York Times, og Hvorfor møtte Obama egentlig Apple-, Google- og Facebooksjefene? i Dagbladet.

For meg er det ikke vanskelig å forsto hvorfor Obama vil møte lederne i USAs (og noen av verdens) største IKT-selskaper. IKT betyr stadig mer for samfunnsutviklingen, og USAs fremtid avhenger av at denne industrien blomstrer i form av nye arbeidsplasser og solide inntekter.

Jeg er rimelig sikker på at  Obama har sett IKT-områdets enorme betydning for samfunnsutvikling, og mitt ønske er at også våre egne politiske toppledere våkner og ser det samme. La oss håpe på storfint besøk i Gaustadbekkdalen – Norges svar på Silicon Valley – om ikke så alt for lenge!

På bildet ser du Barack Obama mellom Steve Jobs og Mark Zuckerberg, og ser man nøye etter finner du flere notabiliteter fra en rad med kjente IT-selskaper. Les også en Chaffeys blogg om dette høyst spesielle toppmøte!

VM på TV

I løpet av de siste ukene har nyhetene i flere kanaler annonsert at billettsalget til Ski-VM i Holmenkollen enten går dårlig, eller at det er mange billetter igjen. Prominente personer i skimiljøet uttaler seg og sier at markedsføringen har vært dårlig. Dette kan da ikke være riktig!

Jeg kan vanskelig forstå at ikke hver eneste oppegående nordmann har fått med seg at Ski-VM i Holmenkollen starter til uka, og man behøver ikke å følge veldig godt med på nyhetene for å få med seg at det er billetter igjen til de fleste øvelser. Kan det være andre årsaker til at det er mange billetter igjen?

Snø!

Jeg oppfatter situasjon slik at de fleste som drar i Holmenkollen har forstått at de 1) drar for å oppleve stemningen og 2) for å følge med på den konkrete sportsbegivenheten. Men, det finnes minst et annet sted hvor det er lettere å følge med på hva som skjer, uansett hvor mye arrangøren legger til rette for det i Holmenkollen, nemlig på TV!

Jeg er en av mange små “sportidioter” som har skjønt dette og velger TV fremfor arena når jeg vil overvære de viktigste (og mest spennende) øvelsene. Når det er sagt planlegger også jeg en tur i Holmenkollen for å lukte på stemningen, men det er ikke aktuelt å dra til Holmenkollen å risikere og ikke få med meg alle detaljene når det virkelig drar seg til!

Kan dette være en av årsakene til at det fortsatt er billetter igjen? Det kan selvfølgelig også være andre årsaker til at det fortsatt er billetter igjen, men jeg kan vanskelig forstå at det er dårlig markedsføringen som er årsaken!

Sensorer i fremtidens internett

Dette referatet fra “Informatikken verden” er skrevet av Ragnhild Kobro Runde. Når vi snakker om sensorer her er det ikke snakk om personer som sensurerer oppgaver, men enheter(små datamaskiner) som måler ett eller annet fenomen.

Vera Goebel

I informatikkens verden denne uken snakket Thomas Plagemann og Vera Goebel fra gruppen for Distribuerte MultiMediaSystemer (DMMS) om hvordan utviklingen av nye typer sensorer gjør at fremtidens internett kommer til å se helt annerledes ut enn slik det er i dag.

Historisk har en datamaskin alltid hatt input/output rettet mot mennesker, for eksempel tastatur, høyttaler og skjerm. Datamaskinene har ikke selv kommunisert direkte med omgivelsene, men vært avhengig av mennesker som formidlere av data fra omgivelsen til maskinen, og motsatt. Vi er nå i ferd med å se en endring fra slik “Human Computer Interaction” til “Computer Environment Interaction” grunnet nye typer sensorer.

Thomas Plagemann

Tradisjonelle sensorer måler relativt enkle ting som temperatur, lys, lufttrykk og støynivå. Disse har hatt stor suksess brukt for eksempel i heiser, tog og biler. Dette er lukkede systemer, hvor sensorene har vært tatt i bruk for helt spesialiserte anvendelser. Et typisk eksempel er en sensor som sjekker lufttrykket i bildekkene, og stopper bilen dersom lufttrykket blir for lavt.

De siste årene er det derimot utviklet sensorer som i stor grad kan sees på som små, selvstendige datamaskiner. De kan programmeres, kobles opp mot internett, og være mer eller mindre fritt tilgjengelige for alle. Dette muliggjør at sensorene/datamaskinene selv kan påvirke omgivelsene uten at det er mennesker involvert, slik vi ser for eksempel i “smarte bygninger” hvor lys og temperatur skrus ned dersom det ikke er noen i rommet.

Noen andre interessante anvendelser er:

  • Automatisk hjemmehjelpovervåking, for å kunne slå alarm dersom en person faller, glemmer å slå av komfyren eller utsetter seg for fare på annen måte.
  • ZebraNet, hvor sensorer festes på sebraer for å finne ut hvordan sebraene beveger seg.
  • Kontinuerlig monitorering av helsetilstand, for eksempel å plassere en bitteliten sensor under huden for å overvåke blodsukker-nivået hos en person med diabetes.

Med nye typer sensorer dukker det altså opp flere muligheter, men samtidig også nye utfordringer. Med sensorer plassert på relativt utilgjengelige steder, blir det viktig å bruke minst mulig energi for å spare batteri, og også å finne alternative måter å lade opp batteriet på. En enkel måte å spare batteri på, er å la sensoren være av store deler av tiden. Skal man overvåke temperatur, holder det kanskje å  måle og lagre en gang hvert sekund, i stedet for hundre ganger i sekundet. I normaltilfellet, hvor målingen ikke viser noe alarmerende, vil sensoren dermed kunne “sove” 99 prosent av tiden.

Dette skaper imidlertid en ny utfordring, nemlig at andre sensorer/datamaskiner i nettverket må tilpasse seg en situasjon hvor en gitt sensor ikke nødvendigvis er tilgjengelig til enhver tid. Det samme gjelder for sensorer festet på levende dyr, hvor data fra sensoren bare kan overføres når dyret er innen rekkevidde av en basestasjon. For å øke sannsynligheten for at sensordataene skal bli overført til basestasjonen i det siste tilfellet, kan man også la sensorene selv utveksle sin informasjon når de kommer i nærheten av hverandre, slik at det holder om ett av dyrene får overført dataene fra sensoren til basestasjonen.

Like viktig som å finne gode teknikker for overføring av sensordataene, er imidlertid å utvikle metoder for å håndtere de dataene man samler inn. De ulike sensorene vil tilsammen samle inn enorme mengder data, og det er fysisk umulig å lagre alt sammen. Ofte vil det også være bare en liten del av dataene som det er interessant å ta vare på – nemlig de som indikerer at noe spesielt eller unormalt er i ferd med å skje, som at et hjerteinfarkt eller en storm er i anmarsj. For å kunne varsle i slike kritiske situasjoner er det også viktig at dataene analyseres i sanntid.

Man skiller altså mellom data og hendelser – data er den informasjonen som samles inn, mens hendelser er det som er definert som viktig og (muligens) fører til en reaksjon definert i systemet. Mye av datahåndteringen vil kunne foregå i selve sensorene – noe som reduserer mengden data som overføres. Samtidig vil det i en del tilfeller være nødvendig å kunne kombinere data fra ulike sensorer for å vite om man har en bestemt hendelse eller ikke. For eksempel regnes det ikke som et fall dersom en person ligger i sengen og sover, selv om situasjonen har fellestrekk med at personen ligger på golvet.

Svaret er 42

Den dypt tenkende datamaskinen fant ut at svaret var 42, og i dag er det 42 år siden Cybernetisk selskab ble etablert. Dette feires med bløtkake mellom Simula og Smalltalk, og Institutt for informatikk gratulerer med den store dagen!

Studentforeninger er viktig for universiteter og Cybernetisk selskab (CYB) har vært og er en viktig kraft i utviklingen av studentmiljøet på Institutt for informatikk. For noen dager siden var instituttet 34 år gammelt og “vår” studentforening – Cybernetisk selskab – er altså litt under 8 år eldre enn instituttet. CYBs aktivieter finner dere på selskabet hjemmesider, men jeg vil her trekke frem en snart forestående nyhet.

Også CYB har flyttet til nye lokaler og CYB skal om kort tid åpne den nye studentkjelleren i Ole-Johan Dahls hus. Kjelleren har fått det “klingende” navnet ESCAPE. Vi gleder oss til åpningen av ESCAPE – et moderne samlingssted for studenter fra informatikk og resten av universitetet.

CYB er 42 (år) – det viktigste tallet av alle tall – svaret på alt! GRATULERER MED DAGEN!

Til orientering er Simula og Smalltalk navnene på to auditorier i Ole-Johan Dahls hus – det nye informatikkbygget ved Universitetet i Oslo, og for de ikke-informatiske venner som leser dette bør det legges til at Simula og Smalltalk også navn på to programmeringsspråk.

Hvorfor skal jenter studere informatikk (ved Universitetet i Oslo)?

I løpet av de siste ukene har jeg hatt gleden av å presentere informatikkens historie og fremtid for elever ved Stange og Valler videregående skoler. I løpet av disse besøkene har jeg fått noen spørsmål, bl.a. hvorfor skal jenter studere informatikk? Dette spørsmålet har jeg også fått av flere unge jenter i løpet av de siste årene. Her er mitt forsøk på å gi et svar på dette nokså vanskelige spørsmålet, men først må jeg svare på det generelle spørsmålet; Hvorfor studere informatikk (ved Universitete i Oslo)?

  1. Det er et stort behov for mennesker med utdanning innen informatikk og de fleste jobbene er relativt godt betalt. Arbeidsgivere, både i næringslivet og i offentlig forvaltning, melder om et stort underskudd på arbeidskraft med utdanning innen informatikk (eller fag med stort innslag av informatikk).
  2. De som har tatt en informatikkutdanning (Kandidatundersøkelsen fra 2008) gir tilbakemelding om at utdanningen de har tatt er svært relevant for den jobben de utfører. Kandidateundersøkelsen viste videre at Institutt for informatikk ved UiO kom særlig godt ut, både i forhold til relevans og når det gjelder kvalitet på utdanningen.
  3. Valgmulighetene ved Institutt for informatikk ved UiO er omfattende og du kan både ta utdanning i kjernen av informatikkfaget, og i informatikk kombinert med andre fag som språk/lingvistikk, pedagogikk, sosiologi, mediefag, design, psykologi, jus, entreprenørskap, matematikk, fysikk, medisin/helsefag, biologi, mm
  4. Universitetet i Oslo åpnet i januar 2011 et helt nytt informatikbygg på hele 28.000 kvadratmeter. Dette bygget er utformet med særlig henblikk på studentenes behov. I tillegg til at det tilbys anslagsvis 100 kurs i året i nye og moderne lokaler, inneholder huset en egen studentkjeller, en kaffebar og en rekke små og store møteplasser for faglige og sosiale aktiviteter. I det nye bygget møter du et myldrende studentliv med flere aktive studentforeninger.
  5. I tillegg til enkeltkurs tilbyr Institutt for informatikk hjelp med studieteknikk og andre former for veiledning for bachelorstudenter gjennom Studielaben.

Men, hvorfor skal akkurat jenter studere informatikk?

  1. Det sies at informatikk i dag er det enkeltfag i den vitenskapelige fagflora som har størt betydning for samfunnsutviklingen. Informatikk (eller IKT-løsninger) finner vi overalt i samfunnet og informatikk former samfunnet. Det er derfor viktig med god balanse mellom kjønnene, noe som betyr at vi trenger flere jenter. (I dag er forholdet mellom jenter og gutter ca. 1:3, dvs. det er tre ganger så mange gutter som jenter.) En informatikkutdanning gjør deg særlig godt skolert til å bidra i samfunnsutviklingen. Samfunnet trenger derfor flere kvinner med informatikkutdanning!
  2. Alle fag er i utvikling, også informatikk. Informatikk former samfunnet og samfunnet former informatikken. Informatikken trenger derfor en god balanse mellom kjønnene slik at faget formes best mulig for alle. Informatikkfaget trenger derfor flere kvinner.

En oversikt over studieprogrammene ved Institutt for informatikk finner du her, og under er en liten snutt fra Youtube.

On “face” on friday…..

Det drar seg mot natten. Det er fredag og unge Dæhlen på 50+ har fått med seg noe som noen kaller “gullrekka” på NRK.

Hva skjer´a, tenker gubben i sofakroken, og fisker opp et lite flak som ligger på golvet ved siden av sofaen. Dette flaket er en liten sak som visstnok kalles en datamaskin – smekker og lekker med en 17 tommers skjerm full av ikoner (små bilder). Et par klikk på paddemusa og gubben er på “face”.

Der ute, et sted i nettet (i skyen som noen kaller det), møter gubben folk. Venner som det heter på dette stedet – et sted som svært få (ingen) vet hvor er, men mange besøker!

Den ene poden er hjertelig tilstede – chatter med fatter´n og etter litt lettere fisking får han vite at det chattes med minst én til. Lættis!

Den andre poden har fått ny telefon og dette er selvfølgelig “posted” med tittelen “Woho – digg digg – ny telefon” – en hendelse som blir behørig kommentert av et oppegående kobbel med venner. Fatter´n kan ikke dy seg. “Virker´n”, skriver gubben. “Fungerer som rakkern” svarer poden etter få sekunder.  Lættis!

Anything else?

Jepp – en dugnad i håndballklubben er på gang, en kjenning kjeder seg på en flyplass i USA, en kjenning er over seg begeistret for den nye soulkometen Jarle Bernhoft, og enda en kjenning synes det er krampekult at en fyr som heter Johan har hoppet 246.5 meter på ski.

Face off!

Baller på Valler

Roger i aksjon (Foto: Ingrid Elise Løvland Rekaa)

Jeg har nok en gang vært på tur med Roger Antonsen og hans intelligente sjongleringsballer. I dag besøkte vi Valler videregående skole i Bærum ved Sandvika. For noen uker siden holdt vi det samme foredraget på Stange videregående skole litt sør for Hamar. Vår reise i informatikens historie tar oss fra oppfinnelsen av skriftsspråket til noen spekulasjoner om hva datamaskinen kan brukes til i fremtiden. Vår duett virket bra på Stange, men det satt enda litt bedre på Valler i dag. Øvelse gjør mester!

Til tross for en liten serie med anekdoter med plass til verdens første programmerer (Ada Lovelace) og norges første datamaskin (NUSSE), er det Rogers sjongleringsballer som stjeler showet. Det er ikke bare det at sjongleringsballene er “intelligente”, men Roger er også god til å sjonglere. Og ikke bare det. Roger kan fortelle hvordan ballene virker, mens han sjonglerer!

Ballene kommuniserer med hverandre slik at de skifter farge etter et visst system. Det ser ut som om ballene skifter farge når de er på toppen av sin svevbane. På toppen av banen står ballene stille og man kunne tro at noe registrerer dette og gir beskjed om at ballen skal skifte farge. Slik er det ikke! Dersom Roger sjonglerer med en ball skifter den ikke farge. De begynner å skifte farge når det er minst to baller som sjongleres, hvilket betyr at de kommuniserer. Det har seg slik at når en ball lander i hånda til Roger, gir denne ballen beskjed til de andre at nå har jeg landet som i sin tur medfører at ballene som er lufta skifter farge!

Inne i ballene finnes det en datamaskin, et batteri, en sensor (som registrerer landing), en radiosender, en radiomottager, og lyspærer med forskjellige farger.

Det var godt oppmøte av lærere og elever i det flotte auditoriet på Valler videregående skole, og opptil flere av elevene jublet litt da vi sa (med et par lure smil fra Roger og meg) at en gang i fremtiden kan vi kanskje laste ned en hel utdanning direkte inn i hjernen!

Neste forestilling der jeg har gleden av å fortelle om informatikkens historie sammen med Roger er på Åpen dag den 10. mars her på Universitetet i Oslo.

Sjongleringsballene er laget av Roger Antonsen og Jan Dyre Bjerknes.