Månedlige arkiver: juni 2011

Et begivenhetsrikt halvår

Foto: Ole Chr. Lingjærde/Miriam Ragle Aure

Du verden for et halvår! Det synes som om 2011 er året da alt skal skje – samtidig! Her er et lite knippe begivenheter og oppgaver som er gjennomført i løpet av de første seks månedene av 2011.

  • På første arbeidsdag i 2011 sto flyttekassene pent plassert på våre nye kontorer i det nye informatikkbygget.
  • Mandag 17. januar kunne vi ønske alle studentene ved Institutt for informatikk velkommen til forelesninger og gruppeundervisning i nye læringsomgivelser. De fleste har fått med seg at alle forelesningsrom, grupperom og arbeidsstuer har fått navn etter programmeringsspråk med  vår nye storstue Simula som selve rosinen i den velfylte «rompølsa».
  • Gjennom den første uka arrangerte studentene åpningseminarer om objekt-orientert programmering (inkludert programmeringsspråket Simula) og internett, og vår dekan, Knut Fægri, sto for den offisielle åpningen av Studielaben.
  • 1. februar, på selve 34-års bursdagen til Institutt for informatikk hadde vi en intern feiring av flyttingen av instituttet og studenter til nye omgivelser.
  • Gjennom semesteret har vi hatt en lang rekke besøk (har kommet ut av tellinga) av delegasjoner fra Forskningsrådet, flere departementer, næringsliv og offentlig forvaltning som alle vil se vårt nye fantastiske bygg.
  • Cybernetisk selskap fikk endelig åpnet studentkjelleren – ESCAPE – den 13. mai. Det var stinn brakke, og ryktene sier at livet i kjelleren blomstrer.
  • Etter at vårsemesteret var ferdig er bygget benyttet til flere konferanser og «workshops».
  • Informatikkfaget er under evaluering av et internasjonalt panel nedsatt av Norges forskningsråd. Selvevalueringen (beskrivelsen av våre forskningsaktiviteter) fra Institutt for informatikk ble levert 6. mai.
  • 8. juni hadde forskningsrådet frist for en rekke programmmer og finansieringsordninger (VERDIKT, SFF-ordningen og FRINATEK). Institutt for informatikk leverte 3 SFF-søknader der vi er vert for søknadene og deltar på 4 SFF-søknader som partner – tilsammen 7 søknader! I tillegg er vi som vanlig aktive mot VERDIKT og FRINATEK. Vi krysser selvfølgelig fingrene!
  • ….og oppe i alt dette feirer også vi at Universitetet i Oslo er 200 år i 2011.

Dette har vært et fantastisk halvår med stor innsats fra alle instituttets medarbeider, og ikke minst takk til en hel generasjon informatikkstudenter som med entusiasme og glød har skapt og skaper et blomstrende studentmiljø i det nye bygget. Takk også til alle andre støttespillere som har gjort mye for at dette halvåret har blitt en stor opplevelse for oss alle  og ikke minst for en stolt instituttleder.

Vi ser frem til fortsettelsen og programmet for høsten 2011 inneholde også mange store begivenheter, men de skal jeg komme tilbake til senere.

GOD SOMMER!

…..og for de som ikke allerede har oppdaget det – ta en ekstra titt på bildet som følger dette innlegget.

Fra løsning til problem?

Denne artikkelen er skrevet sammen med professor Ole Hanseth og sto på trykk i Aftenposten søndag 26 juni 2011. Nettutgaven finner du her.

Fra løsning til problem?

Forrige fredag brøt store deler av Telenor’s mobilnett sammen – for andre gang på en uke. Dagen etter fikk vi en lignende hendelse ved AHUS. Dette skjer hele tiden;

  • Vi leser om feil i utbetalinger av pensjon som skyldes at IT-løsningene hos NAV ikke er integrerte eller tilpasset den nye organisasjonen.
  • ”Klinisk Arbeidsflate”-prosjektet, lansert som et viktig element for en vellykket etablering av Oslo Universitetssykehus, er kansellert.
  • Bookingsystem til SAS sviktet i vinter og samtlige fly i Norge måtte stå på bakken flere timer.
  • I påsken var de fleste minibanker i Norge ute av drift og bankkunder fikk uttak belastet sin konto flere ganger.
  • Sykehuset i Asker og Bærum fikk massiv kritikk for manipulering av ventelister, mens revisjonsrapportene påpeker at kompleksiteten i IT-systemene er så stor at brukerne ikke forsto hvordan ”venteliste-styring” foregikk.
  • Vi hører stadig om hackerangrep mot ulike virksomheters datasystemer. Noen spekulerer om dette kan være årsaken til sammenbruddene hos AHUS og Telenor.

Eksemplene viser IT-løsningenes kompleksitet, hvor avhengig samfunnet er av IT, hvor sårbare vi er når ting går galt, og at forståelsen av disse problemene er svak på alle nivåer i samfunnet.

Riksrevisjonen krever “bedre samhandling og bedre informasjonssikkerhet” uten å forstå at disse to hensynene ofte kommer i konflikt med hverandre. Politikere og sentrale beslutningstagere synes å tro at alt er teknologisk mulig, at IT kun er et verktøy, og at teknologien må (og kan) styres og tilpasses samfunnets behov.  Virkeligheten er en helt annen. Økt kompleksitet i virksomhetskritiske IT-løsninger medfører at IT også gjør enhver katastrofe mulig!

Det eksisterer en stor risiko for at feil og avbrudd oppstår i alle IT-løsninger, og vi må ta inn over oss at sårbarheten i disse systemene er knyttet til mange andre forhold enn bare teknologien. Hovedutfordringen er en økende teknologisk og organisatorisk kompleksitet.. ”Manipuleringen” av ventelistene ved sykehuset i Asker og Bærum oppsto som et resultat av et samspill mellom en kompleks IT-løsning, utilstrekkelig opplæring av brukere, omorganisering med reduksjon av støttetjenester, osv.

Økt kompleksitet øker sannsynligheten for feil samtidig som konsekvensene av feil blir mer fatale. Disse utfordringene trenger en ny type tverrfaglig forskning samtidig som det må etableres nye former for samarbeid mellom forskningsmiljøer, utviklings- og bruksmiljøer samt beslutningstagere på ulike nivåer i samfunnet. Kompleksiteten som ligger i moderne IT-løsninger kan bare studeres og forstås i sin faktiske virkelighet. Dette innebærer tettere samarbeid mellom forskere og praktikere. Det må etableres en betydelig større bevissthet og mer kunnskap om IT-systemers kompleksitet, og vi må ta ”IT-skandalene” alvorlig.

Norge bør derfor opprette en havarikommisjon for granskning av IT-”uhell.” En IT-havarikommisjon må dekke alle områder (helse, bank, telekommunikasjon, osv.) der IT-løsninger er kritisk viktig for at samfunnet skal fungere. Den må bestå av personer med høy faglig kompetanse og god forståelse av den kompleksitet som er knyttet til et ”havari.” Grundig analyse av ”havarier” er en forutsetning for å utvikle nødvendig innsikt og kompetanse slik at vi i fremtiden får mer robuste IT-løsninger.

Idyll

Det er midt på sommeren, her i landet langt mot nord. Myrasundet ligger stille, klokka nærmer seg 2 om natten, og bålene fra gårsdagen feiring er i ferd med å dø ut. Det er fremdeles ganske varmt – etter norsk forhold. Jeg fryser ikke her jeg sitter i skjorta – ute – under et lett skydekke!

Stillheten senker seg, men en båt siger forbi. Jeg hører en melodi – en sang! Lyden – sangen – kommer fra båten og etter hvert som den nærmer seg hører jeg hva det er. Tir´na Noir!

Du verden!

Forskning og ledelse VI: syklisk diskusjon


Har vi hørt det før? Det er som å bevege seg rundt et hjul. Etter en tid med stillhet er diskusjonen tilbake på omtrent samme sted. Noen påstår at ledelse av ideelle organisasjoner (herunder universiteter) og ledelse av private kommersielle bedrifter i sin grunnleggende form er det samme eller bør være det samme. Like sikkert som disse synspunktene fremmes buldres det i vitenskapens korridorer om at forskning er spesielt og derfor trenger spesiell ledelse. Noen hevder til og med at grunnforskningsinstitusjoner ikke trenger ledelse, selv om akkurat dette synspunktet heldigvis synes å forsvinne fra debatten. Hva handler dette om?

I en serie med innlegg her på Dærnt´s Corner har jeg forsøkt å belyse spørsmålet omkring ledelse av og i akademiske institusjoner der forskningens frihet skal bevares og videreutvikles.

I mitt første innlegg om dette tema der jeg drøfter forskningens natur var hovedpoenget at skal man lede forskning må man forstå hva forskning handler om, men det gjelder også for «disponenten» på sagbruket. Han må også forstå hva det vil si å omdanne trevirke til byggematerialer!

I mitt innlegg om fri forskning knyttet til ledelse er det min påstand at fri forskning trenger ledelse, ikke minst for å sikre en bredest mulig utøvelse av fri forskning. Etter mitt skjønn er det trolig her vi finner de største meningsforskjeller både innenfor og utenfor universitetene, men denne diskusjonen må også knyttes til hva som begrenser denne friheten. Denne problemstillingen drøftet jeg i et innlegg om forskning, ledelse og beslutningsprosesser der forholdet mellom lange og korte beslutningsprosesser står sentralt.

En naturlig oppfølger av innlegget om beslutningsprosesser er behovet for kontinuerlig endring i en verden i konstant endring. Mennesker har en naturlig (og svært ofte sunn) skepsis til endring, men endring må til for å henge med eller kunne bidra. Forskning bygger på etablert kunnskap noe som betyr at i tillegg til å skape ny kunnskap skal forskningen forvalte en stadig mer omfattende kunnskapsarv. Dette fordrer en god balanse mellom det å være behørig konservativ og nødvendig nyskapende.

Jeg har foreløpig avrunnet min lille serie om forskning og ledelse med et innlegg om «kunnskap som redskap» i ledelse. Dette knyttes naturlig opp mot mitt første innlegg om forskningens natur.

Forskningen har også et «marked» og forskning har «kunder». Den store kunden er samfunnet, men det forskes også direkte i samarbeid med bedrifter og enheter i offentlig forvaltning. Forskningens bidrag, og særlig den frie forskningens bidrag, til samfunnsutviklingen har gjennom historien vært enorm. Vi lever i en sivilisasjon bygget på forskning, alt vi ser og tar på rundt oss har forskning i seg, og det er bare forskning som kan løse mange av de nye utfordringene vi har og kommer til å få. Derfor satser også samfunnet stadig mer ressurser på forskning. En naturlig konsekvens av økt interesse for og mer ressurser til forskning er at det stilles større krav til resultater og dokumentasjon av resultater. Dette må vi leve med, selv om det til tider kan føles problematisk innenfor en virksomhet som også skal utøve fri forskning. Det er ikke alltid like lett, men det er også en lederoppgave å gjøre dette på en slik måte at det ikke går utover den frie forskning.

Svaret på spørsmålet om ledelse av forskning er spesielt i forhold til annen type ledelse er sammensatt. På den ene siden skal ledere i alle virksomheter behandle mennesker, drive organisasjonsutvikling, ta beslutninger, prioritere, osv. I så måte er ledelse uavhengig av type virksomhet. På den andre siden så finner vi virksomheter i samfunnet som det er svært vanskelig å lede uten selv å ha lang erfaring innenfor virksomheten, herunder forståelse for virksomhetens grunnleggende natur. Forskning er en slik virksomhet, men det finnes selvfølgelig også andre virksomheter som etter mitt skjønn best ledes av personer med lang erfaring og mye kunnskap om virksomhetens natur. I sin mest banale form handler dette om at lederen må ha tilstrekkelig legitimitet i den forsamlingen som skal ledes.

Fra mangfold til digitalisering

Sist lørdag arrangerte UiO den andre av fire Idéfestivaler i jubileumsåret. Denne festivalen handlet om vårt mangfoldige samfunn. Jeg fikk bl.a. med meg foredraget til Anthony Giddens, «Living in an interdependent world», der han snakket om globalisering og en stadig mer sammensatt verden. Sosiologen Giddens gav en overordnet analyse av hvor verden står og hva menneskeheten har generert av utfordringer for oss selv, eksempelvis klimautfordringer (som var tema på den første Idéfestivalen) og utfordringer knyttet til konflikter som har sitt opphav i menneskegruppers kulturelle og religiøse identitet («Clash of sivilizations»). Vi fikk ingen forslag til løsninger fra Giddens, men jeg merket meg at Giddens mente at den største driveren i globaliseringen er kommunikasjonsteknologien.  Dette bringer oss til neste Idéfestival der tema er «Digitalisering – teknologien som endrer alt».

På digitaliseringsfestivalen vil vi bl.a. ta opp tråden fra Giddens der et overordnet tema er «Internett og samfunnsutviklingen». Under dette tema vil vi svare på «Hva er egentlig Internett?, «Hvorfor er det uklokt å innføre datalagringsdirektivet!», «Hvordan rydde i en kompleks (IT-) verden?» (med referanse til Giddens), «Det digitale økosystemet – et næringsliv i endring!», osv.

Et annet viktig tema er «IKT i medisin og helse» der vi blant annet får høre om «fremtidens sykehus», «reservedelsmennesket» og «kloke helsehus».

Vi kan også by på mye morro der vi planlegger å få til et «digitalt sirkus», og du skal ikke se bort i fra at du får et glimt av «intelligente sjongleringsballer».

Hele programmet finner du etter hvert på Idefestivalens hjemmeside og selve festivalen arrangeres lørdag 17. september 2011.

Følg med og møt opp!

Innovasjon i offentlig sektor

Årets første utlysingen av prosjektmidler i VERDIKT (Forskningsrådets IKT-program) skulle gå til såkalte brukerstyrte innovasjonsprosjekter og Forskningsrådet oppfordret spesielt til søknader fra offentlig sektor. Totalt ble det delt ut midler til syv prosjekter, hvorav to gikk til offentlig sektor. Begge disse prosjektene gikk til Oslo Universitetssykehus med Institutt for informatikk som partner, se også omtale på Forskningsrådet hjemmesider.

Prosjektet «Utvikling av nasjonal analyse- og lagringsplattform for DNA sekvensdata i helsevesenet» har som mål å tilrettelegge for bruk og gjenbruk av av genomdata i medisinsk behandling. Dette skal skje gjennom utvikling av en IKT infrastruktur for sentralisert sikker lagring av humane genomdata (sensitive data), samt gjøre analysefunksjonalitet bedre tilgjengelig for forskning og klinisk bruk. Partnere i prosjektet er Oslo Universitetssykehus (prosjekteier), Institutt for informatikk og USIT (Universitetets senter for informasjonsteknologi) ved Universitetet i Oslo.

Prosjektet «Fra lokale gjennombrudd i kunnskap til integrasjon i medisinsk praksis (KINT)» skal bidra til å etablere en ny behandlingsform for alvorlige hjertelidelser kalt TAVI (Transcatheter Aortic Valve Implantation). Dette skal skje gjennom å studere samspillet mellom nye teknologikombinasjoner og den praksisen de skal inngå i. Flere ulike teknologier og digitale informasjonskilder må sammenkobles for å lykkes, og prosedyren gjennomføres av tverrfaglige team og medfører betydelige endringer i organisering og praksis. Prosjektet gjennomføres i et samarbeid mellom Intervensjonssenteret ved Oslo Universitetssykehus (prosjekteier), Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo og Institutt for innovasjon og økonomisk organisering  på BI.

Jeg har tidligere kommentert forholdet mellom forskning og innovasjon her på Dærnt´s Corner.

Jagerfly og den teknologiske utviklingen

Moderne jagerfly har både avanserte motorer og skrog, men utviklingen av disse flyene er også et gigantisk IT-prosjekt som krever utvikling av avansert maskinvare og robust programvare for styring og kommunikasjon. Dette er igjen basert på omfattende datafangst fra ulike sensorer, håndtering av store datamengder, kompliserte sann-tids beregninger, osv. Det er ikke en stor overdrivelse å si IT-utviklingen knyttet til disse flyene involverer det meste av hva informasjonsteknologien har å tilby, både nå og i fremtiden!

Kjøpet av jagerfly diskuteres for tiden i alle kanaler og hovedgrunnen til den opphetede debatten er at ingen(!) egentlig vet hva dette kommer til å koste. Jeg har hørt mange tall, og nøyer med med å si at prislappen er mange 10-talls milliarder kroner. Det er selvfølgelig våre folkevalgte politikere som skal avgjøre om og i hvilket omfang Norge skal kjøpe jagerfly. Deres begrunnelsen for kjøp av nye jagerfly skal jeg heller ikke mene noe om her, men det synes for meg som om to viktige forhold knyttet til dette kjøpet i liten grad diskuteres.

Det første er at Norge har bestemt seg for å kjøpe noe som i sin endelig form ikke eksisterer.  Selv om flyene eksisterer på tegnebrettet og i form av ulike prototyper skal det utvikles mye ny teknologi for at disse flyene skal kunne fungere i tråd med spesifikasjonene. Det er grunn til å tro at både leverandøren og kundene, herunder Norge, ikke har overskuet den kompleksitet som ligger i utviklingen av denne type sammensatte systemer. Dette er trolig også hovedforklaringen på at man ikke vet den endelige prisen på de 56 nye jagerfly som Norge har bestilt?

Den andre poenget er knyttet til den generelle teknologiske utviklingen der denne type militært materiell robotiseres i form av såkalte droner (ubemannede farkoster). Denne utviklingen går meget raskt, og dersom man er tilhenger av et norsk forsvar bestående av kampfly bør man så fort som mulig vurdere om ikke dronene vil ta over relativt fort. Blir de bemannede kampflyene rett og slett overflødige før de blir ferdige?

…og så har jeg stor sympati for de som mener at lille Norge bør melde seg ut av våpenkappløpet og heller bruke ressursene på andre ting – i det minste finne billigere løsninger!

Tyngdekraft, mye vann og bløte kuruker

To treningsglade jenter

Mens kokkene Tor og Tor gjorde et nytt innhogg i hyllene på Rimi-butikken i Øyer sentrum trente jentene kondisjon ved å løpe opp og ned slalombakken her på Hafjell. Jentenes første store treningsoppgave for dagen var å kjempe litt ekstra med tyngdekraften. Det er nokså bratt i Hafjell. Tyngdekraft er tiltrekningskraft som virker mellom alle partikler med masse i universet. Det er jorda som teller på grunn av sin størrelse og nærhet, men merk at også månen bidrar (litt) i den retningen den til enhver tid befinner seg!

En av jentene ble omringet av 20 kuer, mens en annen datt på rompa i Øyers tredje største kuruke, og noen fikk elektriske støt i rompa etter krabbende forsering av diverse strømgjerder på veien opp og ned bakken.

Det har regnet kraftig i hele dag, og det store samtaleemnet i bygda er selvfølgelig vannstanden i Gudbrandsdalslågen. Jeg så med selvsyn en campingvogn som ufrivillig kom seilende vannveien på sin tur mot Lillehammer og Mjøsa.

Som dere antageligvis har fått med dere bruker jeg og en annen håndballpappa helgen som kokker for trenende håndballjenter på tur til Hafjell.

Kokkene Tor og Tor

Vannet fosser i Gudbrandsdalslågen og alle veier er stengt mellom Sør- og Midt-Norge. Nyhetene er preget av dårlig vær, flom og ras. Det er liv i Gudbrandsdalen og nyheten melder om kriser i form av mye vann både på Kvam og på Otta. Vi er litt lengre sør, på Hafjell med håndballjentene i Njård. De trener!

Det lyner, det tordner, det regner og det er ganske varmt. Det er livlig i Gudbrandsdalen utenfor hytteveggen. Strømmen blir plutselig borte mens kokkene Tor (Herleiv) og Tor (Morten) lager middag – fajitas! Det blir mye snadder etter en hyggelig handletur på Rimi-butikken i Øyer sentrum. Vi klappes ut av butikken med dagens desidert største handlekurv. Mat til en hel hurv med sultne jenter.

Vi er avhengig av strøm (litt dumt, men slik er det i dag) for å få varm mat, og vi setter oss ned og venter. Plutselig blinker det i lampene. Vi er PÅ – en drøy time etter planen! Vi serverer mat til 14 sulte jenter, tre engasjerte trenere og oss selv. Det ble ganske bra, selv om været spilte oss et lite puss.

Og grunnen til at jeg kan skrive dette akkurat NÅ, er at jeg har «funnet» litt tilgang til nettet via en eller annen trådløs «node» i nabolaget her i lia med utsikt over Øyer.

…og når vi nå (sent en fredag kveld eller tidlig en lørdag morgen) planlegger neste dag har vi funnet et halvt oljefat og en rusten rist. Kokkene Tor og Tor har ikke tenkt å gjøre som Kaizers Orchestra, men……..

Folket har talt

Noen har kanskje fått med seg at NRK har kåret Norges gjennom tidenes viktigste oppfinnelse. Det ble kunstgjødsel som gikk av med seieren der NRK har bedt det norske folk om å stemme på ulike alternativer. En verdig vinner.

Det er også hyggelig for UiO, og særlig i jubileumsåret, at det nettopp var en oppfinnelse fra UiO som vant. For å kunne lage kunstgjødsel var det viktig å skaffe nitrogen, og nitrogen finner vi i store mengder i lufta (ca. 78%). Fysikkprofessor Kristian Birkeland utviklet en metode for å binde nitrogen fra lufta (eller produsere nitrogenoksid for bruk i kunstgjødsel).

Avstemingen ble gjennomført av Nitimen i NRK i samarbeid med Patentstyret.  Andre prominente oppfinnelser blant de ti som fikk flest stemmer er røntgenkontrastveske, gassturbinen og Rottefella skibinding.

Oppfinnelsen av objektorientert programmering og programmeringsspråket Simula nådde naturlig nok ikke opp i en avstemning som denne, men dersom folket hadde vært klar over betydningen av denne oppfinnelsen hadde den nok kommet høyere! Objektorientert programmering brukes i tilnærmet alle programvaresystemer over hele verden, f.eks. i alle mobiltelefoner som alle har med seg hele tiden. Jeg kan vanskelig se for meg at denne oppfinnelsen av Kristen Nygaard og Ole-Johan Dahl på 1960-tallet ikke hører med i toppskiktet av viktige oppfinnelser i Norge.  De fikk Turing-prisen for denne oppfinnelsen i 2001. Turing-prisen kalles gjerne informatikkens «Nobel-pris»!