Månedlige arkiver: desember 2011

Annus mirabilis

Annus mirabilis er latin og står for «det vidunderlige året» eller «undrenes år», og skal i følge Oxford English Dictionary for første gang ha blitt brukt av poeten John Dryden om  året 1666 og hendelser dette året. Andre har også benyttet dette, og nylig har Vidar Enebakk og Nils Voje Johansen fra UiO skrevet en bok om Christopher Hansteens annus mirabilis, nemlig 1819. Boka tar for seg to særlig viktige begivenheter i Hansteens liv, som begge skjedde i 1819. Boka er utgitt av Forum for universitetshistorie.

Institutt for informatikks annus mirabilis

Det er mange viktige år i Institutt for informatikks historie. Rapporten «Gjøkungen» fra mars 1974 la grunnlaget for etableringen av instituttet, og den 1. februar 1977 ble Institutt for informatikk etablert ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo . Ti år senere, i 1987, flyttet instituttet til nye lokaler i Gaustadbekkdalen, som allerede fra starten av var for små for et institutt i konstant vekst. Den 3. januar 2011 flyttet 250 ansatte og nærmere 2000 studenter inn i Ole-Johan Dahls hus i Gaustadbekkdalen. Det året vi nå har  lagt bak oss har vært en fantastisk reise for Instituttet for informatikk, og akkurat 2011 kan ikke være noe annet enn annus mirabilis for Institutt for informatikk.

Nytt bygg

Det er liten tvil om at innflyttingen i Ole-Johan Dahls hus har vært årets begivenhet for Institutt for informatikk. Allerede 3. januar var vi på plass, men det største skjedde nok høsten 2011 da de første kullene med bachelorstudenter kom direkte til Gaustadbekkdalen for å starte sine studier ved Universitetet i Oslo. De kom, de etablerte seg i det nye bygget, og de skapte og skaper et yrende studentliv. Bygget har fått sitt navn etter Ole-Johan Dahl - UiOs første professor i informatikk.  Sammen med Kristen Nygaard fikk Ole-Johan Dahl Turing-prisen (også kalt informatikkens Nobel-pris) i 2001 for oppfinnelsen av objekt-orientert programmering. Nabobygningen til Ole-Johan Dahls hus, den gamle informatikkbygget som sto ferdig i 1987, heter nå Kristen Nygaards hus. Ole-Johan Dahls hus ble offisielt åpnet av Statsråd Tora Aasland den 2. september 2011, på selveste 200-års bursdagen til Universitetet i Oslo.

Jubileumsåret

«Et nos petimus astra…» skrev jubileums- generalen Inger Stray Lien her på Dærnt´s Corner i januar 2011. Disse fire ordene, som står skrevet på en sølvplate på grunnsteinen i Observatoriet (UiOs første egne bygning), er latin og betyr «også vi søker stjernene…». Disse ordene har vært jubileets motto, og det har vært et begivenhetsrikt 200-års jubileum der hele universitetet på ulikt vis har søkt stjernene….

Institutt for informatikk har vært godt synlig gjennom hele jubileumsåret og vi har vært aktive på flere fronter. Ole-Johan Dahls hus har vært flittig brukt til ulike arrangementer gjennom jubileumsåret, forskere ved instituttet har besøkt mange videregående skoler i løpet av året, instituttet hadde hovedansvaret for det faglige innholdet på Idéfestivalen om digitalisering den 17. september, Ole-Johan Dahls hus ble åpnet på bursdagen til UiO, og vi har deltatt på en rekke andre arrangementer i jubileumsåret.

Vi skal heller ikke glemme at Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er 150 år i 2011, en begivenhet som ble behørig feiret i Ole-Johan Dahls hus den 9. desember 2011. Av andre jubileer må vi selvfølgelig også ta med oss at Cybernetisk selskab fylte 42 år i 2011, og merk at vår egen studentforening er nesten 8 år eldre en instituttet!

Studentene

Institutt for informatikk har alltid hatt aktive studentgrupper, men de siste to årene og særlig i 2011 har det skjedd veldig mye i og omkring studentmiljøet ved Institutt for informatikk. Det skyldes nok litt de nye lokalene i Ole-Johan Dahls hus, men det er grunn til å gi studenten ved Institutt for informatikk ekstra honør for den innsatsen som er lagt ned gjennom det siste året. Cybernetisk selskab har med stor innsats og profesjonalitet etablert studentkjelleren Escape. I tillegg har vi et aktivt fagutvalg (FUI), en sprudlende gjeng i dagen@ifi  som arrangere dagen@ifi siste torsdag i oktober, entusiastene i Navet som organiserer en ordning der bedrifter og offentlige enheter kan presentere seg for instituttets studenter, og en serie med aktive studentforeninger (Mikro, Robotica, P:ISK, Ping).

Studentene ved instituttet sto også bak den store jubileumsfesten i Ole-Johan Dahls hus om kvelden den 2. september 2011 – en fest med mellom 4000 og 5000 deltagere som vil bli husket i minst 100 år. Mye tyder også på at året 2011 også blir et rekordår (har i skrivende stund ikke offisielle tall) i avlagte studiepoeng.

Hver år har instituttleder ved instituttet gleden av å dele ut en ærespris og det kom ikke som noen stor overraskelse at æresprisen for 2011 gikk til studentene ved Institutt for informatikk.

Utdanning

Høsten 2010 innførte Institutt for informatikk nye studieprogrammer og dette begynner å komme i godt gjenge. Antall søkere til informatikkstudiene, både på bachelor og master,  har økt betydelig siden 2009, og antall internasjonale søkere utenfor EØS-området til våre internasjonale masterprogrammer er nesten tredoblet fra  2011 til 2012.

Studielaben har gjennomført sitt første år med gode resultater og i første forsøk har Studielaben fått tilslag på søknad om ekstern støtte til utvikling av undervisningen ved instituttet. Norgesuniversitetet har tildelt midler til prosjektet «Studentdrevet læring basert på interaktive tester». Prosjektet starter i 2012.

Hovedoppgavene de neste årene blir fortsatt utvikling av innholdet i studieprogrammen , samt eksperimentere med og justere læringsformen og undervisningen slik at dette bli enda bedre enn i dag.

Høsten 2011 startet instituttet en erfaringsbasert master i «IT og ledelse», og det er ekstra gledelig å kunne rapportere at oppslutningen om dette studiet er god og at tilbakemeldingene fra studentene som har gjennomført de to første kursene er meget positive.

Forskning

Forskningsaktivitene ved Institutt for informatikk er stor og økende. Selv om tilslagsprosenten i Forskningsrådets utlysinger av midler er svært lav (sist var det 6 av 96 søknader til VERDIKT-programmet som fikk tilslag), har instituttets forskere gjort det meget sterkt de siste årene. De fem siste utlysingene i VERDIKT har gitt instituttet mange prosjekter. Hele forskningsNorge er også midt oppe i en prosess der det søkes om penger og status som Sentre for fremragende forsknings (SFF). Instituttet sendte 5 søknader, hvorav én er sammen med Simula og én er sammen med Institutt for musikkvitenskap ved Det humanistiske fakultet. Hele fire av de fem søknadene har fått topp vurdering i første runde av den internasjonale bedømmelsesprosessen som var ferdig nå rett før jul. Vi kan derfor, med god grunn, håpe på fire søknader i finalen eller andre runde av bedømmelsesprosessen. Hva som blir det endelige resultatet avgjøres av hovedstyret i Norges forskningsråd en gang ut på høsten 2012. Bare 10 av 139(!) miljøer/søknader i Norge vil til slutt bli utpekt som nye SFFer fra 2013.

IKT-faget i sin helhet og over hele Norge er i ferd med å bli evaluert av et internasjonalt panel av forskere. Våren 2011 brukte vi på å skrive vår selvevaluering, og denne rapporten viser et institutt i fremgang. Hva de internasjonale ekspertene vil si vet vi ikke, men dommen faller i løpet av de første tre månedene i 2012.

Interessen

Det har skjedd ett eller annet med synligheten til Instititutt for informatikk ved Universitetet i Oslo de siste årene. Det nye bygget har nok noe av æren for dette, men kanskje enda viktigere er at både ansatte og studenter har vært aktive og vist frem hva som foregår av IKT-forskning og -utdanning i Gaustadbekkdalen. Det er arrangert en rekke internasjonale konferanser og «workshops» i løpet av det siste året og flere står for tur i 2012, studentene har hatt 3-4 bedrifter på besøk hver uke og dagen@ifi blir bare større og større, iAd – et sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) – har flyttet til Ole-Johan Dahls Hus, og rett før jul la Abelia et høyprofilert møte til Gaustadbekkdalen.

Statsråden for forskning og høyere utdanning  Tora Aasland har besøkt konferanser i Gaustadbekkdalen i tillegg til at hun selvfølgelig sto for den offisielle åpningen av bygget den 2. september. IKT-statsråden Rigmor Aaserud var her to ganger i løpet av en uke i begynnelsen av desember i forbindelse med arbeidet med utviklingen av en Digital Agenda for Norge. Vi har opplevd en omfattende interesse for aktivitetene ved instituttet den siste tiden, og min timeplan tilsier at det vil fortsette på samme nivå også i 2012.

 

 

Skibrekk på årets roligste dag

Bildet er tatt av veggpryd i en korridor på et hotell i Måløy. Der sto det faktisk "ro" og det passer jo på årets roligste dag. Foto: MD

Kjøpefesten er over, julenissen stakk innom og julepakkene er åpnet. Julemiddagen sitter fortsatt i og metthetsfølelsen ble ytterlige forsterket gjennom en 1. juledagsfrokost med kald ribbe (lavkarbo) rullet inn i lefse (høykarbo). Denne kombinasjonen blir ekstra god dersom man tar eddik (7%), pepper og sukker på tallerken og rører dette sammen til ei slags duppe. Mellom hver bit dyppes lefsa med ribbe i denne duppa. Ganske godt!

Magne Myrmo ble den siste verdensmester på treski i 1974, og jeg er gammel nok til at jeg har vokst opp med treski og kjenner treskias største svakhet.

En jul, og jeg tror det var i 1971, skjedde det uungåelige. Jeg fikk nye treski til jul, men allerede 1. juledag brakk jeg den ene skia. Hvordan skulle jeg fortelle dette til fatter´n, tenkte jeg? Jeg var rimelig flat da jeg fortalte hva som hadde skjedd, og fikk noen formanende gloser da jeg kom hjem med brukket ski etter skituren over åsen for å besøke Erling på Bjugstad Gård.

Om kvelden 1. juledag i 1971 hadde vi selvluta lutefisk til middag hjemme på Sønsteby Gård. Jeg satt der under middagen og var fortsatt litt nedstemt på grunn av skibrekket, men så skjedde det!

Plutselig kom fatter´n inn med et par Madshus treski og begge skia var hele? Han hadde for lengst fått med seg at jeg var litt vilter på ski og at jeg hadde en tendens til å ødelegge utstyret i de bratte bakkene i Sønstebyroa. Akkurat dette året hadde han fått tak i to helt like par – det ene lå altså under juletreet, mens det andre skulle ligge gjemt på låven til jeg (eventuelt) brakk skia i løpet av vinteren?

I tillegg til at jeg fikk ski jeg kunne bruke allerede dagen etter, dvs. 2. juledag 1971, hadde jeg også den ene ski fra det første paret i reserve for resten av vinteren. Det hører derfor med til historien at den andre av de fire skia brakk i slutten av februar i et forsøk på å hoppe over en plankestabel på Sønseby Sag, mens den tredje skia brakk da jeg gikk på trynet i den råtne vårsnøen i slutten av april.  Da snøen var borte og sommeren hadde gjort sitt inntog, var det altså én (av fire) treski igjen. Dette var året da treskia mine brakk (selv om jeg har noen få skibrekk til på samvittigheten før glassfiberskia gjorde sitt inntog noen år senere)!

Myrasundet mot syd-vest den 24. desember 2011, kl. 15.18.

I går var det havblikk og rolig vær i Myrasundet (se bildet). I dag er det 7 varmegrader og kuling. Her finnes ikke spor av snø, så skituren må derfor utsettes enda noen dager. I morgen tidlig er det fortsatt julerester til frokost med kald ribbe, lefse og utsøkte duppe av eddik, pepper og sukker. En annen variant, dersom du ikke tror på eddikduppe, er sennep, helst grov type. Noen sverger også til sylte og lefse.

Til tross for skibrekk og mye aktivitet opp gjennom årene vil jeg fortsatt påstå at 1. juledag er årets roligste dag!

 

 

 

God Jul!

Et bevgivenhetsrikt år er snart omme og det er kun noen få dager til vi tar fatt på et nytt interessant og viktig år, men først er det jul og julefeiring.  GOD JUL til alle mine lesere her på Dærnt´s Corner, GOD JUL til alle ansatte og studenter ved Institutt for informatikk, GOD JUL til alle samarbeidspartner i næringslivet og offentlige enheter, «MERRY CHRISTMAS to all our international partners and friends», og selvfølgelig en riktig GOD JUL til alle!


Computerworld gav meg utfordringen å skrive 400 tegn (inkludert mellomrom) om hva som vil skje eller bør skje i IT-året 2012. Her er mine 474(!) tegn:

«Det viktigste for Norge i 2012 blir å få på plass en nasjonal plan med konkrete tiltak for utdanning av flere IKT-kandidater med forskningsbasert kompetanse, herunder igangsette tiltak for økt forståelse for IKT-faget og digital kompetanse blant lærere og elever i skolen. Norge må videre etablere et nytt forskningsprogram innen IKT der den overordnede utfordringen må være å forstå og løse opp i den kompleksitet som ligger i utvikling og bruk av fremtidens IKT-løsninger.»

Dette var kanskje ikke det mest originale fra instituttlederen på Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.

Riktig GODT NYTT ÅR til alle!

Det er rart med det, men ….

Det er rart med det, men jeg er nå ferdig med julegavene og det er fremdeles to dager igjen til jul. Personlig rekord?

Det som imidlertid er snodig er at jeg har en snikkende følelse at det er noe jeg har glemt. Det er noe som ikke stemmer, men jeg finner ikke ut hva det er. Vanligvis bruker jeg å ha «stålkontroll» i relativt tomme butikker (der det stort sett bare er menn) kun få timer før butikkene stenger til jul, men i år er jeg altså ferdig hele to dager før det hele starter. Butikkene med alle julegavene kommer til å stå der, vidåpne, enda et par døgn. Hva skal jeg gjøre? Skal jeg begynne å planlegge stekingen av juleribba?

Hva er grunnen til at jeg er ferdig allerede i dag? Jo, jeg spurte en annen i familien om hjelp – en person jeg vet har «stålkontroll» når det er jul og alt det som hører julen til, f.eks. min etter hvert voksne datter. Hun har  vært ferdig med julehandelen en god stund, og brukte i dag opptil flere timer sammen med pappa på handletur. Det var en innertier, bl.a. fant hun (for meg) kloke gaver til både den ene og den andre. Hva er f.eks. en riktig gave til en 18-årig nevø eller en niese på 15. Strålende for en gamling som ikke nødvendigvis har gått ut på dato, men som kanskje ikke følger godt nok med eller har glemt litt hvordan det er å være ung. Men, ikke nok med det; Jeg fikk også et par strålende tips til hva litt eldre damer setter pris på!

Selv om jeg akkurat nå er litt i villrede, fordi jeg egentlig tror jeg har glemt noe, har jeg to dager igjen og en sprudlende datter jeg alltid kan spørre om kloke råd!

 

 

 

Aksjeroboter

Konkurransen om å være best på «day-trading» er flyttet fra støyende lokaler med horder av aksjemeglere til matematikere og informatikere som utvikler stadig mer avanserte dataprogrammer for automatisk kjøp og salg av aksjer. I DN den 20. desember 2011 kunne vi lese en artikkel der investor Viggo Leisner uttrykker frykt for at aksjeroboter vil kunne ødelegge Oslo børs, men hva er egentlig en aksjerobot?

Enkelt forklart er en aksjerobot er et dataprogram som kjøper og selger aksjer automatisk uten at mennesker er involvert i selve transaksjonen, men hva må et slikt dataprogram gjøre for å kunne fatte beslutninger om kjøp eller salg av gitte aksjer. Her er et forsøk på en overordnet forklaring:

  1. Aksjeroboten eller dataprogrammet leser kontinuerlig utviklingen av aksjekurser (og i prinsippet kan dette gjøres for alle aksjer på alle verden børser) og andre tall som er viktig for utviklingen av aksjekurser, f.eks. utviklingen av prisen på olje og valutakurser. Med utgangspunkt i disse seriene av tall foretas en beregning som estimerer hva aksjekursene vil bli frem i tid. I tillegg til at dataprogrammet beregner forventede aksjekurser fremover i tid finnes det også metoder for å si noe om usikkerheten i estimatene. Generelt vil det være slik at jo lenger frem i tid man går jo større blir usikkerheten, og jo mer man vet jo bedre blir estimatet. Et viktig poeng er at samtidig som programmet foretar estimater vil man om kort tid også få vite den reelle aksjekursen. Dette betyr at dataprogrammet raskt blir kjent med den feilen som ble gjort da aksjekursene ble estimert. Dette er kunnskap som i sin tur kan brukes av dataprogrammet, og i en viss forstand kan man si at dataprogrammet kan lære av sine feil.  Før dataprogrammene settes i operasjon, dvs. brukes til å foreta faktiske kjøp og slag, har disse programmene vært gjennom omfattende testing på lange tidsserier av kjente aksjekurser.
  2. Med utgangspunkt i resultatet fra beregningene knyttet til fremskriving av aksjekurser og andre forhold som eieren av aksjeroboten vil at skal ligge til grunn, utvikles en strategi for kjøp og salg. Typiske begrensinger som én eier av en aksjerobot kan tenkes å legge inn er at aksjeroboten bare skal kjøpe og selge aksjer innenfor et gitt segment (f.eks. aksjer i selskaper relatert til oljevirksomhet) eller sette ulike begrensninger på omfang av kjøp og salg. Sagt på en annen måte; dataprogrammet får beskjed om å forvalte en portefølge med aksjer i et gitt antall selskaper innenfor gitte rammer. Her foretas en ny beregning slik at kjøp og salg gir «optimalt utbytte», og en viktig faktor som må programmeres inn er den risiko som aksjerobotens eier ønsker at roboten skal ta. En sentral risikofaktor som må bygges inn i disse programmene er at de kun ser utviklingen av tallserier og ikke får kjennskap til eksterne hendelser som påvirker aksjekursene før kursene faktisk endrer seg, men selv her kan disse programmene være så effektive at de reagerer raskere enn hva vi mennsker kan klare.

Grunnen til at disse dataprogrammene kalles aksjeroboter, er at en robot er en konstruksjon som ikke er et menneske (i dette tilfelle et dataprogram) som gjennom å observe noe (i dette tilfelle serier med aksjekurser og andre tall) utfører en eller flere handlinger (i dette tilfelle kjøp og slag av aksjer). En stor andel av kjøp og salg, på f.eks. Oslo Børs, utføres i dag av aksjeroboter, og utfordringene for investorene (eller de investorene eller spekulantene som kalles «day-tradere») er at disse robotoene kan utføre stadig større og mer avanserte beregninger veldig raskt og handle aksjer før vi mennesker er i stand til å reagere.

Dette betyr at aksjeroboter er i ferd med å utkonkurrere enkeltmennesket innenfor ett område, dvs. det området der kjøp og salg  av aksjer kun er basert på observasjon av løpende serier av aksjekurser og andre tallserier av betydning. Det eneste som da gjenstår for investorene (enkeltmennesket) er å vite noe om fremtiden som ikke finnes i de seriene av tall som er løpende tilgjengelig fra børsenes datasystemer eller andre steder.

Hva dette betyr for børsene i fremtiden er ikke godt si, men at endringer er på vei er rimelig sikkert!

…og etter at jeg la ut dette innlegget i går gjorde en av mine lesere meg oppmerksom på dette TED-foredraget av Kevin Slavin.

 

 

Snart snur sola

Det er vintersolverv om kun få dager. I år skjer dette kl. 05.30 den 22. desember. Vintersolverv er tidspunktet én gang i året når jorda er i det punktet i sin bane rundt sola når den nordlige halvkule er lengst fra sola. Dagen dette intreffer er den korteste dagen i året, dvs. den dagen nord for ekvator og sør for polarsirkelen der solas høyde over horisonten midt på dagen er minst gjennom hele året.

I dag skal jeg feire at sola snur, og det skjer hvert år på en passende lørdag så nært opp til vintersolverv som mulig. Jeg gjør dette sammen med en haug med kamerater fra studietida, og vi har nå gjort dette hvert år i nærmere 25 år. Det feires selvfølgelig med godt drikke og utsøkt juleribbe, hvert år tilberedt etter alle kunsten regler av Knut N (fysikkstudenten som i sin tid også trakterte trompet i  fantastiske Bjørneblæs). Vi har vel egentlig kommet til den konklusjon at akkurat denne feiringen er helt nødvendig for at sola faktisk skal snu!

 

 

 

Digital Agenda for Norge II

Regjeringen er i ferd med å utarbeide en Digital Agenda for Norge med Rigmor Aasrud som ansvarlig (IKT-)statsråd. I forrige uke var hun her på Institutt for informatikk der hun møtte et stort antall toppledere fra norsk næringsliv og offentlig forvaltning. Vi var husvert, mens Abelia var vert her i Ole-Johan Dahls hus i Gaustadbekkdalen. Denne uka har IKT-statsråden fått overlevert et par hundre idéer til hvordan gjøre Norge til en bedre IKT-nasjon, og hatt «speed dating» med et stort antall bedrifter i regi av IKT Norge. Jeg fikk min «speed date» i forrige uke, og fra rapportene å dømme fra denne ukas møter synes det å være stor enighet om hva som er viktigst; økt satsing forskningsbasert kompetanseutvikling innen IKT-faget. Dette betyr forskningsbasert utdanning og satsing på forskning som understøtter høyere utdanning innen IKT-faget.

Våre hovedforslag til Digital Agenda for Norge la jeg ut her på Dærnt´s corner i forrige uke, og i ComputerWorld og Teknisk ukeblad denne uka kan vi lese at mye av dette følges opp av andre. Det antydes at Digital Agenda for Norge skal være ferdig i løpet av våren 2012, med visse forhåpninger om at den skal foreligge allerede første kvartal.

Nobel-fest i Oslo Spektrum

Det handlet først og fremst om tre fantastiske kvinner – Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkol Karman – som i år fikk Nobels fredspris for deres arbeid for kvinners (og menneskers) rettigheter og fred i verden.

Jeg hadde gleden av å være tilstede da disse tre kvinnene skulle hedres under Nobelpris-konsert i Oslo Spektrum søndag kveld den 11. desember 2011. Det ble en stor opplevelse med mye flott musikk krydret med viktige budskap fra prisvinnerne i små intervjuer med Helen Mirren, som også var kveldens vertinne sammen med  Rosanna Dawson.

Kvelden, den 11. desember 2011, var en musikalsk hylleste til årest prisvinnere. Høydepunktene for meg var vår egen Bernhoft (han har jeg blogget om her tidligere), trøkk fra R&B/soul-prinsessa Janelle Monáe, en vakker fremføring av Elton Johns «Your song» av Ellie Goulding (se Youtube-video under), og ikke minst da Angéligue Kidjo fikk salen til å koke med afrikanske rytmer.

Konserten fikk en verdig avslutning med tre korte appeller fra prisvinnerne. Det var noe å tenke på for noen og enhver!

Jul i biblioteket

Boktre

Julegrana står i vestibylen og det lenge siden den tradisjonelle «julegata» kom på plass i studieadministrasjonens på instituttet.

I dag tidlig vandret jeg forbi biblioteket der Knut og Berit var i ferd med å legge siste hånd på verket på en ny variant av det tradisjonelle juletreet. Selv om biblioteket i stadig større omfang forvalter (global) kunnskap på digital form, finnes det fremdeles kunnskap mellom to permer.  Når store og små bøker stables riktig, pyntes med litt glitter og julebånd og får en stjerne i toppen blir det altså et kreativt boktre. Det nærmer seg jul!

Såkorntørke

Mens regjeringen somler med å få på plass ny såkornkapital, som vi vet vil gi høy avkastning for samfunnet, er det såkorntørke i Norge og tilnærmet full stans i etableringen av nye kunnskapsbedrifter.

Kristin Vinje

Av Kristin Vinje, finansbyråd i Oslo og Morten Dæhlen, instituttleder, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo.

Det er ingen friske midler til såkornkapital i statsbudsjettet for 2012, men regjeringen sier at de, på egnet måte, vil komme tilbake til Stortinget med et forslag om å etablere nye landsdekkende såkornfond. I den forbindelse er det viktig å presisere at slike fond må være lokalisert nær de store kunnskapsproduserende miljøene rundt de store universitetene.

Erfaringene, både i Norge og internasjonalt, viser at fondsforvaltningen må være plassert i nærheten til kunnskapsmiljøene for å sikre god oppfølging av både idéer, mennesker og konkrete investeringer. Ordningen fra 2006 med nasjonale såkornfond er en vellykket modell der hver statlige krone har generert over 7 kroner i kapital til utvikling av bedrifter, i all hovedsak fra private investorer og næringsliv.

En fersk rapport fra IRIS om verdiskapingsevnen i norske storbyregioner 2011, viser at hovedstadsregionen har et høyt potensial for verdiskaping og skårer generelt bra på de fleste indikatorer som angir drivkrefter for verdiskaping. Likevel har regionen en noe lavere nyskapingsevne enn hva som bør forventes i forhold til regionens kompetansekapital. Kanskje er det fordi vi ikke i tilstrekkelig grad evner å utnytte de ressursene som finnes ved våre kunnskapsinstitusjoner?

Tall fra Stanford viser at brorparten av bedrifter derfra etableres av studenter som tar med seg innsikt fra forskningsbasert utdanning. Lignende erfaringer har Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. En enkel forespørsel blant tidligere studenter viste at et stort antall bedrifter er etablert av disse direkte eller kort tid etter endt utdanning. Blant eksisterende studenter sier 1 av 10 at de har konkrete ideer, mens hele 4 av 10 kunne tenke seg å etablere nye bedrifter eller delta i en nyskaping. Dette er høye tall, særlig tatt i betraktning at tilnærmet alle informatikkstudentene har fast jobb eller tilbud om fast jobb i etablert næringsliv før de er ferdige med studiene. Vi ser også en økende interesse for skolering i entreprenørskap som en del av informatikkutdanningen. Med en samlet studentmasse på omkring 2000 informatikkstudenter er mulighetene store, både når det gjelder etablering av rene IKT-bedrifter, men også IKT-basert næringsliv med fokus på anvendelser innen områder som helse og omsorg, medisin og utvikling av miljøvennlige energiløsninger med internasjonalt potensial.

Såkornfondene er en viktig mekanisme for de beste entreprenørene og de beste idéene fra den store konsentrasjonen av morgendagens arbeidskraft som utdannes ved de store lærestedene. For å realisere det samlede norske innovasjonspotensialet og sikre den nasjonale verdiskapingen, er det viktig å lokalisere virkemidlene der innovasjonspotensialet er størst. Det er ingen tvil om at mange av dem i dag er lokalisert i byen vår, bl.a. i og omkring det nye informatikkbygget i Gaustadbekkdalen.

For å høste må man så – det haster derfor med å få på plass en nasjonal såkornordning.

Denne artikkelen ble først publisert Dagsavisen – Nye meninger den 8. desember 2011.