Månedlige arkiver: januar 2012

Forskere og tidsbruk

Cathrine Egeland og Ann Cecilie Bergene ved Arbeidsforskningsinstituttet publiserte for få dager siden rapporten «Tidsbruk, arbeidstid og tidskonflikter i den norske universitets- og høgskolesektoren». Dette er et godt stykke arbeid med mange interessante målinger og observasjoner, selv om hovedobservasjonene på ingen måte er overraskende eller nye, dvs. at forskere  jobber mye (i gjennomsnitt 47.6 timer i uka) og at forskerne savner «sammenhengende tid til forskning».

Både Paul Chaffey og Norges Forskningsråd kommenterer rapporten med den smått tendensiøse tittelen «Universitetsforskere arbeider ikke mer enn før/tidligere», mens rapporten faktisk sier at forskere arbeider like mye i 2010 som i 2000. Også statsråd Tora Aasland kommenterer rapporten på sin blogg. Hun trekker frem tre paradokser om forskernes arbeidstid. Jeg vil særlig knytte et par kommentarer til det Tora Aasland kaller «byråkratiparadokset», som kan beskrives som følger: Rapporten sier at den tiden forskeren bruker til administrasjon (eller byråkratisk arbeid) har gått ned fra 17 til 12%, mens forskeren rapporterer at han/hun føler at den administrative byrden har økt!

Dette kan selvfølgelig presenteres som et paradoks, men det har en ganske grei forklaring. Forklaringen kan knyttes til forskningens natur og behovet for sammenhengende tid til fordyping for å kunne utføre godt forskningsarbeid. Dersom administrative oppgaver spres utover i tid, f.eks. må gjøres hver dag og flere ganger om dagen, gir dette brudd i forskningsarbeidet. Mange av avbrytelsene kommer i tillegg uanmeldt, noe som øker følelsen av å bli forstyrret. Rapporten sier at forskere brukere 12% av arbeidstiden til administrasjon i 2010 mot 17% i 2000. Grunnen til denne reduksjonen er trolig at administrative oppgaver over de siste årene har blitt flyttet fra forskere til administrativt ansatte. Det må imidlertid legges til at det samlede byråkratiske trykket fra myndigheten har økt, noe også Tora Aasland er inne på. Dette trykket er i omfang tatt av administrativt ansatte og ikke forskere, men konsekvensen av denne byråkratiseringen er trolig også at forskerne oftere må forholde seg til administrative oppgaver selv om den samlede administrative tidsbruken hos forskerne har gått ned.

12% av en normal arbeidsuke på 40 timer er i underkant av 5 timer. Når disse 5 timene spres utover hele uka føles det administrative trykket større enn hvis hele den administrative jobben f.eks. faller på én dag i uka. En effekt som forsterker følelsen av å bli forstyrret er at det er vanskelig å komme i gang med forskningen etter et avbrudd. Dette gjelder selvfølgelig alle jobber som krever dyp konsentrasjon. For en tid tilbake hadde jeg en samtale med en kjent norsk krimforfatter om dette tema. Hun fortalte at når hun skrev kunne hun ikke forstyrres fordi hun falt ut av både tanke- og skrivemodus, og at det tok veldig lang tid å komme i gang igjen etter en avbrytelse. Selv det å måtte sove kunne være en forstyrrelse! Jeg vet, av egen erfaring, at forskere også kan oppleve at helt nødvendige behov som mat og søvn forstyrrer forskningsarbeidet.

 

 

 

Økonomisk tyngdepunkt i bevegelse

I løpet av de siste årene kan vi både lese og høre at verdens økonomiske tyngdepunkt er i bevegelse og at dette punktet beveger seg  sørover og østover (se faksimile fra DN den 18. januar). Dette er riktig, men hva betyr dette egentlig?

Faksimile fra DN den 18. januar 2012.

Et tyngdepunkt (eller massefellespunkt) til en samling komponenter (eller objekter/partikler med masse) er det punktet i rommet som oppfører seg som om alle komponentene (alle objektene/partiklene med masse) var konsentrert i dette punktet.  Tyngdepunktet (massefellespunktet) til tre like tunge personer som står i hvert sitt hjørne av en likesidet trekant vil være sentrum i denne trekanten. Det økonomiske tyngepunktet til to byer, f.eks. New York og London, vil ligge et sted ute i Atlanterhavet dersom man bruker lengde- og breddegrader eller et sted inne i jordkloden i romlige koordinater. Dersom den økonomiske tyngden (massen) f.eks. var dobbelt så stor i London som i New York ville tyngdepunkten ligge nærmere London enn New York, nærmere bestemt i punktet som er 1/3 av distansen fra London til New York langs en rett linje mellom de to byene.

Gjennom økonomisk vekst i landene som er lokalisert på den sørlige og østlige halvkule har den økonomiske tyngden (massen) økt i disse delene av verden, noe som medfører at verdens økonomiske tyngdepunkt altså har beveget seg fra nord mot sør og fra vest mot øst. Hvor dette punktet befinner seg akkurat nå vet jeg ikke, men ett eller annet sted innen i jorda (i romlige koordinater) finner vi altså dette punktet som økonomer og andre mener beveger seg sørover og østover. En interessant observasjon er imidlertid at ettersom den økonomiske tyngden (massen) i større grad en tidligere fordeler seg over hele jordkloden må altså dette tyngdepunktet bevege seg i retning av jordas sentrum siden jorda er rund.

I realiteten handler utviklingen om at flere mennesker i øst og sør, deres arbeid og deres forbruk, blir en del av den globale økonomien. Veksten i sør og øst vil også i noen utstrekning være selvforsterkende så lenge produksjonskostnadene holder seg signifikant lavere enn hva som er tilfelle i nord og vest. Ujevn utviklingstakt (eller ujevn økonomisk vekst) har alltid skapt og vil skape utfordringer, men i det store bildet forteller dette at veksten i sør og øst bidrar til å skape bedre balanse mellom rike og fattige områder på jorda.  Dette kan bare betraktes som positivt, men den store utfordringen vil være å skape mekanismer som reduserer avstanden mellom de rikeste og de fattigste uavhengig av hvor på kloden disse menneskene måtte befinne. Ukritisk vektlegging på økonomiske parametre og uhemmet dyrking av markedsmekanismenes fortreffelighet er definivt ikke veien å gå.,

Jorda er konstruert med hav og land, og et klima som variererer over kloden. Vi mennesker er også så kreative at vi skaper ting som har stor betydning for den demografiske utviklingen (f.eks. urbaniseringen). I tillegg til geografien på jordoverflaten og jordas løpende plassering i forhold til sola påvirker også dette hvor ting skjer på kloden. Vi kan gjerne snakke om ett økonomisk tyngdepunkt for jorda, men det er kanskje mer riktig å snakke om flere økonomiske tyngdepunkter eller kanskje bare at jorda i stadig større grad får én økonomi.  Da blir det uinteressant hvor dette økonomiske tyngdepunktet befinner seg!

 

 

Et berikende mangfold

I fjor sommer hadde Aftenposten en artikkelen om økningen i andelen PhD-studenter fra utlandet – en artikkel som ble kommentert av Paul Chaffey og av meg her på Dærnt´s Corner. Vi har sett litt mer på utviklingen i perioden 2006-2011 og her er noen tall fra Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo:

  • Antall aktive PhD-studenter på våre programmer har økt fra 150 (31.12.06) til 229 (31.12.11).
  • Kvinneandelen har vært helt konstant rundt 25% gjennom hele perioden. Ved årskiftet var 59 av 229 kvinner.
  • Antall kandidater med med norsk statsborgerskap økte i perioden 2006 til 2008, men har siden 2008 ligget mellom 105 og 110. Den totale økningen i antall kandidater har derfor medført at andelen kandidater fra utlandet har økt fra 42 til 54% i perioden 2008 til 2011.
  • Per 31.12.2011 viser fordeling mellom regioner i verden at 46% kommer fra Norge, 10% fra Norden/Vest-Europa/USA/Canada, 6% fra Øst-Europa/Russland, 25% fra Asia, 10% fra Afrika,  og 3% fra Sør-/Latin-Amerika.
  • Per 31.12.2011 hadde instituttet PhD-studenter fra 44 forskjellige nasjoner.

Til disse tallene har jeg følgende bemerkninger:

  • Vi må arbeide videre med å øke andelen kvinner i PhD-stilllinger. Andelen kvinner i PhD-stillinger samsvarer rimelig godt med andelen kvinner på bachelor- og masternivå, selv om vi kan observere et noe større frafall blant kvinner i forhold til menn. Vi kan nevne at andelen kvinner blant PhD-studentene fra utlandet er litt høyere enn andelen kvinner blant de norske. Dette kan være tilfeldig, men vi registrerer altså en liten forskjell.
  • Økningen i antall kandidater fra utlandet gir instituttet en større faglig bredde og et kulturelt mangfold som beriker hverdagen, både faglig og sosialt. Vi observerer også at det er betydelig lettere  å integrere et stort antall studenter fra andre kulturer sammenlignet med det å integrere få studenter slik tilfellet var for 15-20 år siden. Dette har med gjensidig kulturell forståelse å gjøre og utviklingen av en innebygget institusjonell kunnskap om flerkulturell samhandling. Instituttet har i løpet av de siste 20 årene konvertert til et flerkulturelt samfunn (i miniatyr).
  • Noen har uttrykt en viss skepsis til at andelen PhD-studenter fra utlandet har blitt for høy. Jeg er ikke enig i dette, og mener at vi her opplever en svært positiv arbeidsinnvandring samtidig som vi bygger relasjoner til andre deler av verden når noen av de ferdige kandidatene forlater Norge etter endt utdanning. Vi har ikke eksakte tall på hvor det blir av studentene som forlater instituttet etter endt PhD-utdanning, men vi vet at en stor andel blir i Norge.
  • Antall godt kvalifiserte søkere fra utlandet øker kraftig, men tallene viser også at norsk ungdom konkurrerer godt om ledige PhD-stillinger. Skulle dette endre seg vil jeg imidlertid bli bekymret, men tar vi en titt på rekrutteringsgrunnlaget på instituttet (bachelor og master) er det foreløpig ingen grunn til begymring!

Fremtiden er større og mer interessant enn fortiden

Professor Jørn Braa snakker om forskning knyttet til utvikling av helseinformasjonssystemer i Afrika. Foto: Francesco Saggio/UiO

Vårt samfunn og alt vi foretar oss bygger på kunnskap utviklet og foredlet siden menneskene tok sine første skritt på jorda. Etter hvert, og særlig de siste 200-300 årene, har kunnskapsutvikling gjennom utdanning og forskning blitt satt i system og dette utgjør i dag en vesentlig del av fundamentet i samfunnsutviklingen.

Ny erkjennelse skaper også nye utfordringer og i et overordnet perspektiv er utdanning og forskningen  innrettet mot det å forstå og løse opp i de utfordringer og den kompleksitet som ligger i det å utvikle en bærekraftig verden.

Utfordringene er store, men mulighetene er også større enn noen gang. Fremtiden er større og mer interessant enn fortiden, ikke fordi fortiden aldri kommer tilbake, men fordi vi er utrustet med kunnskaper, verktøy og en iboende nysgjerrighet som gjør oss i stand til både å møte fremtidens mange utfordringene og gripe de muligheter som fremtiden gir. Systematisk kunnskapsutvikling, dvs. utdanning og forskning, har vist seg å være en meget god investering for alle samfunn over hele verden, og det er ingen grunn til å tro at det blir mindre viktig i årene som kommer.

Tittel på dette innlegget kom til meg fra professor Fritz Albrigtsen i en strategidiskusjon på Institutt for informatikk i slutten av november 2011.

 

 

 

Utenfor og innenfor

Ukas desidert viktigste sak, nemlig offentliggjøringen av Europautredningen, har fått plass i mediene, men nyheten har dessverre druknet i omtalen av et par SMS fra en litt slurvete statsråd og et tungeglipp fra en etterretningssjef.  Jeg vil derfor henlede oppmerksomheten til utredningen «Utenfor og innenfor» – et arbeid ledet av professor Fredrik Sejersted fra Universitetet i Oslo.

Jeg har selvfølgelig ikke lest hele utredningen på mer enn 900 sider, men dette synes å være et usedvanlig godt stykke arbeid og her finnes mye interessant lesestoff for alle som ønsker å lære om og bidra til utviklingen av Norge i en verden der nasjoner og folkegrupper blir stadig mer avhengig av hverandre. Vi som driver med høyere utdanning og forskning må være særlig opptatt av dette.

Slik starter utredningen:

«Europa og EU er i dag i rask endring. Finansiell, politisk og sosial uro preger situasjonen. Norge er ikke medlem i EU, men berøres direkte og indirekte av utviklingen i Europa. Stabilitet og velferd i våre europeiske naboland har stor betydning for norsk politikk, økonomi og samfunnsutvikling. Når denne utredningen avsluttes ved inngangen til 2012 er EU inne i en kritisk fase, med stor usikkerhet om den videre utvikling. Mens noen tror samarbeidet er i ferd med å falle fra hverandre, mener andre at det vil intensiveres og forsterkes. Det er i dag umulig å forutsi. Men uansett hvilken vei det går, vil det påvirke Norge.»

…..og litt lengre ned i innledningen står det:

«Norge er i dag er langt tettere tilknyttet EU enn de aller fleste er klar over. Det gjelder ikke bare folk flest, men også de som arbeider med dette til daglig – politikere, embetsverk, journalister, forskere og andre. De som kjenner én side av Norges forhold til EU kjenner sjelden de andre like godt. Få, om noen, kjenner helheten. Også for Utvalget har dette vært en oppdagelsesreise. Selv om hovedlinjene i Norges forhold til EU var kjent på forhånd har arbeidet vært preget av stadige overraskelser over hvor omfattende Norges tilknytning til EU faktisk er, og hvor mange områder av norsk samfunnsliv som direkte eller indirekte er berørt.»

…og man skal ikke lese veldig mye i denne utredningen før man forstår at EU er uendelig mye mer viktig for Norge enn Norge er for EU!

 

Om det å finne det man er ute etter

Pål Halvorsen snakker om dataoverføring tilpasset kapasitet i nettet akkurat der du er - iAd workshop, Tromsø 18. januar 2011. Foto: MD

Jeg var i går på en «workshop» i Tromsø i regi av iAd – et Senter for forskningdrevet innovasjon(SFI) der Microsoft Development Center Norway er vert. Fra næringslivet deltar også Accenture, NetView, Creuna, Funcom, Comoyo og Induct i dette senteret i tillegg til Microsoft.   I tillegg til Institutt for informatikk ved UiO deltar følgende institusjoner fra akademia/universitetssektoren: UNINETT, BI, NTNU, UiT, Cornell, University of Dublin og Simula Research Laboratory.

Senteret utvikler metoder, teknologi og verktøy for SØK, dvs. metoder, teknologi og verktøy som gjøre det lettere for oss å finne akkurat den informasjonen vi er ute etter, akkurat der vi er, og så raskt og effektivt som mulig.  Forskere i senteret er også opptatt av bruksaspekter ved søk og hvordan søke-teknologi kan og bør integreres i eksisterende og nye IKT-systemer.

Utgangspunktet for søk er å finne det man er ute etter i store (enorme) datamengder. Dette kan være søk i all tilgjengelig informasjon over Internett eller søk i begrensede nettverk og databaser f.eks. innenfor et selskaps egne databaser og systemer. Det vi søker i er tekst i form av tall og bokstaver, digitale bilder eller ulike former for tidsserier (lyd, målinger, video, etc.). I tekster har man tradisjonelt vært opptatt av å finne ord og uttrykk, men man beveger seg stadig videre i retning av å lete etter mening i tekster. I bilder leter man etter bilder som inneholder noe man er interessert i, f.eks. fjelltopper, forsamlinger og ansikter, mens man i tidserier er  opptatt av å finne hendelser (eller «events»).

Søk og søkteknologi  handler imidlertid om mer enn det å finne den informasjonen du vil ha; i) informasjonene skal overføres til deg som bruker og dette skal gjøres så raskt og effektivt som mulig, ii) informasjonen skal struktureres, lagres og vises frem slik at den er tilpasset dine behov og iii) søke-teknologien bør helst vite mest mulig om deg som bruker for å gi deg de beste svarene. Dette siste er omstritt (personvern), men allikevel en viktig del av bildet for at du som bruker skal få en best mulig opplevelse når du søker etter «nåla i høystakken».

 

 

 

Hvorfor satser ikke norske politikere på IKT?

På nettsidene til Computerworld (også i denne ukes papirutgave) finner vi en lang artikkel der både Per Morten Hoff  i IKT-Norge og Paul Chaffey i Abelia er svært kritiske til Norges manglende satsing på IKT. Abelia og IKT-Norge har i mange år ment at IKT må få en mer sentral plass i norsk politikk og samfunnsutvikling, og jeg er helt enig med Per Morten Hoff når han uttrykker at det er en skandale at vi ikke har en mer omfattende satsing på IKT her i landet.

Paul Chaffey peker kanskje på den viktigste årsaken, nemlig at det i realiteten ikke finnes politikere som ikke ønsker mer IKT! Når alle politikerne er enige, uavhengig av politisk ståsted, blir saken politisk uinteressant. Resultatet blir at politisk enighet (bred konsensus) medfører at det skjer mindre enn det som faktisk må skje. Mye tyder på at det er akkurat det som skjer når det gjelder Norges manglende satsing på IKT. De tre siste Forskningsmeldingene presentert av tre statsråder fra tre ulike partier, Jon Lilletun (Krf) i 1999, Kristin Clemet (H) i 2005 og Tora Aasland (SV) i 2009, peker på viktigheten av IKT og at det må satses betydelig mer på forskning og høyere utdanning innen IKT-feltet. Satsingen på høyere utdanning og grunnleggende langsiktig forskning innen IKT-området har i beste fall hatt en marginal økning på disse 13 årene (1999-2012).

IKT finner vi overalt i samfunnet og samfunnet fungerer ikke uten en vel fungerende IKT infrastruktur med tilhørende IKT-systemer. Etterspørselen etter kandidater med høyere utdanning (master og PhD) innen IKT-faget er høyere enn noen gang, og det forventes at denne etterspørselen vil øke kraftig i årene som kommer. Etterspørselen er stor og økende over hele verden, men denne etterspørselen er, og vil trolig bli, særlig stor i Norge. Dette skyldes primært at Norge, i forhold til land vi naturlig sammenligner oss med, har underprioritert høyere utdanning og forskning innen IKT-området over mange år.  Det er kritisk viktig for Norge at dette tas alvorlig, men lite tyder på at norske politikere forstår alvoret. Kanskje en ny Digital Agenda for Norge kan gi IKT-området den politiske og økonomiske oppmerksomhet som er nødvendig.

 

Mer pasient-orienterte helsetjenester

Professor Margunn Aanestad ved Institutt for informatikk har nylig fått tilslag på en søknad til Norges forskningråd der tittelen på prosjektet  er «Responsive Architectures for Innovation in Collaborative Healthcare Services». Partnere i prosjektet er Sunnås sykehus og Oslo Universitetssykehus (OUS), og forskere ved Institutt for informatikk vil i prosjektet samarbeide med forskere ved BI. Prosjektet er også knyttet til et europeisk samarbeid gjennom Oslo universitetssykehus der også Accenture deltar. Følgende er en kort resymé av prosjektets utfordringer og mål:

Margunn Aanestad

Nye web-baserte og mobile løsninger forventes å reformere helsevesenet mot mer pasient-orienterte digitale tjenester. Dette betyr at pasienten plasseres mer i sentrum, f.eks. gjennom enklere tilgang til informasjon om behandlingstilbud og kontroll/innsyn i informasjon om egen helse (journaler). Dette prosjektet vil studere utfordringer og muligheter som ny teknologi påfører den digitale infrastrukturen for helsetjenester, samt hvordan den til enhver tid eksisterende digitale infrastrukturer i helsesektoren påvirker den teknologiske utviklingen.

Hovedutfordringen i årene som kommer dekkes i all hovedsak av følgende to punkter;

  • Nye teknologiske løsninger må kunne utnytte eksisterende informasjon som gjøres tilgjengelig gjennom en digital infrastruktur for helsevesenet.
  • Den digitale infrastruktur i helsevesenet må være så fleksibel at den åpner for nye innovasjoner i form av web-baserte eller mobile tjenester for pasientene.

En viktig utfordring vil være å oppnå et produktivt samspill mellom utviklingen av fremtidens digitale infrastruktur for helsetjenester og produktutvikling basert på kunnskap/informasjon som gjøres tilgjengelig gjennom disse infrastrukturene. Det er ikke trivielt å oppnå et slikt produktivt samspill, og det kreves forståelse for hvordan systemer kommuniserer (herunder utvikling av åpne standarder), hvordan systemene organiseres og forvaltes, og hvordan økonomien i slike relasjoner virker. Ny teknologi gir pasientene en ny rolle, som i sin tur vil gi nye innovasjoner. Fremtidens digitale infrastruktur må ta høyde for en slik utvikling.

Prosjektet er tverrfaglig og vil trekke på relevante teorier innen systemutvikling, organisasjonsteori og økonomi, og prosjektet skal gjennomføres gjennom en serie «case»-studier.  Partnere i prosjektet er Sunnås sykehus og Oslo Universitetssykehus(OUS), som begge prøver ut nye teknologier i sin samhandling med pasientene. Forskere fra Institutt for informatikk og BI skal studere disse initiativene, med fokus på blant annet de teknologiske, organisatoriske og økonomiske utfordringene som de støter på når de prøver ut nye løsninger. I samarbeid med OUS og Accenture gjøres det også en sammenlignende studie av implementasjons-erfaringer med slike pasient-orienterte informasjons-systemer i ulike europeiske land. Disse studiene skal samlet legge grunnlaget for å definere krav til fremtidens infrastrukturelle løsninger for helseinformasjon, hvordan utvikle ny teknologi som er avhengig av denne infrastrukturen, samt stimulere til utvikling av nye pasient-orienterte helsetjenester.

Annus mirabilis + 1

Året 2012 blir selvfølgelig aldri som 2011 – Institutt for informatikks annus mirabilis, men mye skal og vil skje også i året som kommer. Her er et lite knippe saker, som alle vil ha betydning for forskning og utdanning generelt og IKT-faget spesielt.

  • Regjeringen skal legge frem Digital Agenda for Norge (DAN), og det vil overraske flere enn meg om ikke dette arbeidet vil avstedkomme et løft for forskning og høyere utdanning innen IKT-området.
  • Regjeringen arbeider med en nasjonal FoU-strategi for IKT-feltet – et arbeid som er knyttet til DAN og trolig vil danne grunnlaget for et nytt forskningsprogram (etter VERDIKT) innen IKT-området i regi av Norges forskningsråd.
  • Norges forskningsråd skal i 2012 avgjøre hvem som får status som Sentre for fremragende forskning (SFF) fra 2013(!), og Institutt for informatikk (m/partnere) kan ha flere forslag i finalen!
  • EUs 7. rammeprogram går mot slutten og det 8. rammeprommet er på vei. Dette programmet har fått navnet Horizon 2020, og vi vil i 2012 trolig se noen flere konturer av hva denne satsingen vil kunne komme til å inneholde. Det er liten tvil om at IKT blir sentralt.
  • Norges forskningsråd gjennomfører for tiden en internasjonal evaluering av alle IKT-miljøene ved norske universiteter og høyskoler. Vi har gjort vårt gjennom å levere en selvevaluering og det internasjonale evalueringspanelet vil levere sin vurdering i løpet av våren. Vi håper deres anbefalinger blir nyttige i den videre utvikling av IKT-faget ved UiO.
  • Institutt for informatikk har en stor og omfattende aktivitet utenfor Norge, og UiO har satt internasjonalisering på dagsorden for 2012, se Rektors blogg. Det blir mye fokus på internasjonalt samarbeid i året som kommer.

Forskning og utdanning er viktigere enn det noen gang har vært, men det er også grunn til å uttrykke en viss bekymring. Verden, særlig Europa og USA, står overfor relativt store økonomiske utfordringer som i sin tur har betydning for hvor mye ressurser som kan investeres i fremtiden, herunder forskning og utdanning. I dette bildet fungerer Norge relativt godt, men signalene fra myndigheten er i beste fall av nøktern karakter. Dette er synd, fordi det er akkurat nå vi kan, bør og må satse litt ekstra!