Månedlige arkiver: mars 2012

Forskningsrådet vil satse tungt på IKT-forskning!

Administrerende direktør Arvid Hallén har på sin blogg gitt et fyldig og godt svar på min punktkritikk av Forskningsrådets innspill til ny forskningsmelding. Det er gledelig at Hallén understreker at Forskningsrådet vil satse tungt på IKT-forskning og at de generiske teknologiområdene fortsatt skal ha en sentral plass i Forskningsrådets satsinger.

Hallén synes min lesing av Forskningsrådets innspill til forskningmeldingen er «forkjært». Det er mulig, men det er vanskelig å tolke Forskningsrådets innspill til ny forskningsmelding på noen annen måte enn at de generiske teknologiområdene i fremtiden skal ses som en del av tematiske satsinger. Det er derfor særdeles gledelig at Hallén avkrefter denne tolkningen, og at de generiske teknologiområdene får stor oppmerksomhet gjennom egne satsinger som BIOTEK2021 og NANO2021, og at VERDIKT følges opp med et nytt IKT-program (IKT2021!). Vi vil selvfølgelig bidra, og vi har allerede gitt våre innspill til Digital Agenda for Norge som er varslet nå i vår og Regjeringens nasjonale strategi for IKT-forskning som er varslet at skal komme til høsten.

Forskningsrådets strategiske rolle og betydning; Norges forskningsråd er myndighetenes (og vårt) viktigste redskap for utvikling av nasjonale strategier for forskning. Forskningsrådet skal lyttes til og blir lyttet til, og Forskningsrådets innspill til ny forskningsmelding er derfor viktig. Videre vil en ny forskningsmelding, på lik linje med tidligere forskningsmeldingene, bli et viktig styringsredskap for norsk forskningpolitikk. Kombinasjonen av hva Forskningsrådet mener og hva som blir innholdet i en ny forskningsmelding er derfor særdeles viktig for norsk forskning. Jeg er glad for Halléns presisering at det skal satses tungt på IKT-forskning, og jeg forstår Halléns argumentasjon for hvorfor innspillet  til ny forskningsmelding fra Forskningsrådet har blitt som den har blitt, men jeg er fortsatt av den oppfatning at IKT-forskning spesielt og forskning innen realfag generelt får for liten oppmerksomhet i forhold til samfunnets etterspørsel etter kompetanse. Dersom man virkelig ønsker å prioritere basert på nasjonens fremtidige kompetansebehov bør den store nyheten i en ny forskningsmelding være en betydelig større vektlegging av realfaglig forskning. Er Forskningsrådet enig i dette?

Utdanningsstøttende forskning; Jeg vil videre gå litt mer i dybden på et tema jeg var innom i mitt forrige innlegg. Forskningsrådet verken har eller skal ha ansvaret for utdanning, bortsett fra å gi støtte til forskerutdanning som selvfølgelig er viktig. Utdanning er vårt ansvar!

En stor og fundamental oppgave er å se utdanning og forskning i sammenheng og systematisk prioritere utdanningsstøttende forskning der etterspørselen etter kompetanse er og forventes å være særlig høy i samfunnet. Her har Forskningsrådet en viktig rolle fordi bevilgninger fra Forskningsrådet styrer forskerne, som i sin tur gir sin forskningsbaserte undervisning (på bachelor- og masternivå) basert på den forskningen de utfører. Jeg er selvfølgelig kjent med at dette er en velkjent problemstilling i Forskningsrådet, men jeg stiller spørsmål ved om dette i tilstrekkelig grad hensyntas i utformingen av nye satsinger. Etter mitt skjønn bør denne problemstillingen også løftes inn i en ny forskningsmelding.

Gjennom prioritering av utdanningsstøttende forskning på særlig viktige områder vil bevilgninger til forskning fra Forskningrådet, i tillegg til at det produseres forskningsresultater, også bidra sterkere til bred kompetanseutvikling (hos kandidater) på fagområder som er særlig viktig for Norge. Det er også grunn tro at økt satsing på utdanningstøttende forskning på utvalgte område over tid vil bidra til økt rekruttering til disse områdene. Dette er særlig viktig for realfagene (herunder IKT) der etterspørselen etter kandidater er stor og økende, ikke bare i Norge, men i hele verden.

Jeg inviterer derfor Norges forskningråd ved Arvid Hallén, men kanskje like mye minister for forskning og høyere utdanning Kristin Halvorsen, til en dialog om hvordan vi i fremtiden, i større grad enn i dag, skal makte å prioritere utdanningsstøttende forskning som sikrer kompetanseutvikling på områder av særlig stor betydning for Norge.

Forskningsmeldingen, Forskningsrådet og IKT

Administrerende direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd annonserer 50 sider med innsikt, dybde og helhet når han  legger frem Forskningsrådets innspill til ny forskningsmelding, som etter planen skal komme i 2013.

Det står mye bra i Forskningsrådets innspill til ny forskningsmelding, men IKT  har fått en relativt beskjeden plass (omtalt på 6 steder i innspillet). Dette er bemerkelsesverdig tatt i betraktning IKT-områdets gjennomgripende betydning for samfunnsutviklingen. Med ett unntak, som vi skal komme tilbake til under, omtales IKT i Forskningsrådets innspill som et støttefag eller en muliggjørende teknologi.  Mye tyder på at Forskningsrådet ikke har maktet å ta inn over seg IKT-områdets bredde, omfang og betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling. Forskningsrådets defensive holdningen til IKT-området står i skarp kontrast til hvordan IKT håndteres andre steder i verden, for eksempel i EU-landene der IKT-utviklingen fremheves som en av vår tids viktigste drivkrefter for fremskritt og utvikling i hele bredden av samfunnet.

På side 20 i Forskningsrådets innspill kan vi lese følgende:

«På dette grunnlaget foreslår Forskningsrådet at det i en ny forskningsmelding fremmes fem tematiske hovedinnsatsområder for norsk forskning.

  • Klimaendringer og klimaomstilling
  • Ressursforvaltning og næringsutvikling
  • Fornybar energi, petroleum og miljøteknologi
  • Bedre helse og velferd
  • Utdanning, kompetanse og kulturell kapasitet

De generiske teknologiene IKT, bioteknologi og nanoteknologi utgjør en gjennomgående dimensjon i alle temaområdene. De generiske teknologiene er viktige egne forskningsfelt og som verktøy i andre satsingsområder. Anvendelsene for teknologiene er mange og de har et stort potensial for innovasjon, næringsutvikling og økt konkurransekraft. De generiske teknologiene, som har fremstått som egne områder i tidligere meldinger, er nå tenkt å inngå som integrerte deler av de tematiske satsingsområdene. En viktig grunn for dette er at størstedelen av innsatsen på de enkelte teknologiområdene er knyttet til ulike tematiske satsingsområder, og ikke til de dedikerte programmene.»

I et ellers godt innspill til en ny forskningsmelding tar Forskningsrådet her et aktivt, men etter vårt skjønn et meget uklokt, valg. De velger å fjerne de generiske teknologiene som egne satsingsområder og plassere disse som integrerte deler av de tematiske satsingsområdene. At de generiske teknologiene  bør få en større plass innenfor de tematiske satsingsområdene er det ikke vanskelig å være enig i, men å fjerne de generiske teknologiområdene som egne satsingsområder er direkte galt. Vi vil her trekke frem de viktigste grunnene til at IKT må beholdes som eget satsingsområde:

Et stort og voksende næringsliv; I følge offisielle tall fra Statistisk sentralbyrå omsatte norsk IKT-næring  i 2009 for 192 milliarder kroner og var med det nummer tre i omsetning etter samlingen av tradisjonell industri og olje- og gassnæringen. Omsetningen i IKT-næringen i 2011 er anslått til 212 milliarder. (Disse tallene inneholder ikke IKT-bedrifter som primært lever av produksjon av digitalt innhold, f.eks. bedrifter i mediebransjen.) Det rapporteres også om betydelig vekst i eksporten av IKT-produkter og IKT-løsninger. Denne industrien etterspør i stadig større omfang forskning og kompetanseutvikling på høyt internasjonalt nivå, og store deler av denne industrien opererer utenfor det som vi tradisjonelt oppfatter som tematiske satsingsområdene. De leverer produkter og løsninger til hele samfunnet og vil bare i begrenset omfang tilhøre tematiske satsingsområder (selv om et av temapunktene til Forskningsrådet har fått den noe udefinerbare overskriften «ressursforvaltning og næringsutvikling»).

Vår avhengighet av den digitale infrastruktur og vel fungerende sikre IKT-løsninger; Samfunnets samlede infrastrukturer, ikke bare den digitale kommunikasjonsinfrastrukturen, er totalt avhengig av vel fungerende IKT-løsninger og høy kompetanse innen IKT-området. Disse infrastrukturene er allestedsnærværende og trenger bred generisk kompetanse i bredden av IKT-faget. Disse utfordringen vil kun i begrenset grad kunne håndteres som en del av de tematiske satsingsområdene. Norge må (som de fleste andre land) satse på kompetanseutvikling knyttet til det å forstå og løse opp i den kompleksitet som ligger i utvikling og bruk av moderne IKT-løsninger som opererer i store (globale) infrastrukturer. Det vil etter vårt skjønn være direkte uansvarlig å ikke legge til rette for mer grunnleggende langsiktig forskning innrettet mot utvikling av fremtidens (robuste) digitale infrastrukturer med tilhørende sikre og vel fungerende IKT-løsninger. Dersom IKT utelukkende knyttes til tematiske satsinger får vi en fragmentering av IKT-forskningen som vil bety at store felles viktige IKT-problemstillinger ikke vil bli fanget opp og ikke behandlet samlet. Noen få eksempel på slike felles problemstillinger er: Heterogen trådløs kommunikasjon, nye interaksjonsmetoder, sosiale medier, lokasjonsbaserte tjenester, robust systemutvikling, informasjonssikkerhet, store heterogene IKT-systemer, sikkerhet og sårbarhet av IKT-systemer. Basert på våre erfaringer fra eksisterende tematiske satsinger har vi også liten tro på at kvaliteten av fremtidig IKT-forskning i tilstrekkelig grad blir ivaretatt gjennom høyt kvalifisert bedømmelse av IKT-aspektet ved søknader til tematiske områder.

Kollektiv kompetansesvikt innen IKT-området; Norge har, i motsetning til de fleste land det er naturlig å sammenligne oss med, opplevd en vedvarende lav prioritering av forskning og utdanning innen IKT-området i forhold til samfunnets  etterspørsel etter IKT-kompetanse, særlig gjelder dette utdanningsstøttende forskning i kjernen av IKT-faget og innen utvalgte tverrfaglige områder der IKT utgjør en vesentlig komponent for vitenskapelig fremskritt og økt produktivitet i samfunnet. Dette må opphøre da fortsatt nedprioritering av forskning og utdanning innen IKT-området er farlig for nasjonens ve og vel. IKT-havariene kommer på løpende bånd og de vil bare komme hyppigere og hyppigere i årene som kommer. En viktig grunnleggende årsak til at dette skjer er at Norge har satset svært lite på forskning og utdanning innen IKT-området de siste 20 årene. Resultatet er at Norge i dag  står over for en kollektiv kompetansesvikt på IKT-området – en svikt som særlig rammer offentlig sektor som stor kjøper og bruker av IKT-systemer. I dette bildet er det derfor direkte uansvarlig å legge ned IKT som et eget satsingsområde.

I forbindelse med arbeidet med Digital Agenda Norge har vi foreslått en dobling av utdanningskapasiteten på master- og PhD-nivå innen 5 år ved de store lærestedene, og at Norges forskningsråd tredobler sin satsing på grunnleggende langsiktig forskning i bredden av IKT-området. Den neste store satsingen på grunnleggende IKT-forskning må understøtte høyere utdanning og ikke begrenses til utvalgte tematiske områder.

Det er oppriktig vanskelig å forstå hva Norges forskningsråd tenker på når de nå foreslår å legge ned IKT og de andre generiske teknologiområdene som egne satsingsområder i en ny forskningsmelding!

En litt omarbeidet versjon av dette innlegget er også sendt Kunnskapsdepartementet som innspill til arbeidet med ny forskningsmelding.

Dekanvalget 2012

Sammen med professor Svein Stølen (prodekan), for tiden instituttleder på Kjemisk institutt, stiller jeg til valg som dekan på Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet for perioden 1. januar 2013 til 31. januar 2016. Litt mer om vår bakgrunn finner dere mot slutten av denne artikkelen. Valget finner sted 9. mai 2012 og her er vår plattform for det kommende valget:

————

Vår ambisjon er at Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (fakultetet) skal være et av Europas mest attraktive miljøer for forskning og utdanning innen realfag. Dette betyr at vår oppmerksomhet vil være særlig rettet mot rekruttering på alle nivåer og områder, som igjen betyr at vi kontinuerlig må utvikle vår faglige profil og vårt omdømme som et internasjonalt ledende miljø for forskning og utdanning innen realfag.

Vi vil videreutvikle og forbedre fakultetet som forskningsmiljø, læringsarena, arbeidsplass og bidragsyter i utviklingen av samfunnet.

Vi vil prioritere å videreføre arbeidet med å realisere et nytt forsknings- og undervisningsanlegg for livsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Vårt arbeid vil bygge på fakultetets strategiplan etablert og vedtatt av fakultetsstyret i 2011.

Utdanning og læringsmiljø

Den store oppgaven i den kommende perioden er å gjennomføre en revisjon av utdanningen på fakultetet, særlig på bachelornivå.  Revisjonen vil bygge på viktige erfaringer fra de siste årenes arbeid, samt de analyser og utredninger som er gjennomført av sittende dekanat.

Vi vil utvikle en helhetlig og attraktiv realfagsutdanning på høyt internasjonalt nivå der studentene møter fremragende læringsmiljøer i bredden av realfagene.

Forskning og forskerutdanning

Forskning og forskerutdanning på høyt internasjonalt nivå krever stor individuell frihet, men også evne til samarbeid mellom forskere, både i dybden av fagene og i skjæringsfeltene mellom fagene. Den frie uavhengige forskningen må dyrkes, samtidig som utvalgte områder må prioriteres for å skape og videreutvikle robuste høykvalitets forskningsmiljøer.

Hovedoppgaven vil være å skape og videreutvikle et antall “fremragende” forskningsmiljøer i bredden av realfagene, samtidig som nye områder og talenter må dyrkes frem.

Forskning på høyt internasjonalt nivå innen realfagene krever kontinuerlig tilgang på forskningsinfrastruktur av høy kvalitet. En viktig oppgave er derfor å sikre de ressursene som kreves for at fakultet kan investere i nødvendig forsknings-infrastruktur, samt sikre at våre forskere og studenter får god tilgang til store nasjonale og internasjonale anlegg.

Samfunnsansvar og formidling

Fakultetet utgjør grunnmuren i den realfaglige kunnskapsutvikling i Norge. Fakultetet har derfor et særlig nasjonalt ansvar knyttet til utviklingen av de realfaglige disiplinene.

Fakultetet må formidle den kontinuerlige vitenskapelige og teknologiske utviklingen til allmenheten og beslutningstakere for å heve samfunnets forståelse av realfagene og deres betydning.  Morgendagens arbeidskraft er en særlig prioritert målgruppe.

Forskning og høyere utdanning er viktige kilder til innovasjon i samfunnet. Fakultetet skal gjennom samarbeid med eksterne aktører og gjennom god skolering av fremtidens arbeidskraft, bidra til innovasjon i norsk næringsliv og offentlig forvaltning.

Vi vil arbeide for ytterligere å tydeliggjøre at realfaglig kunnskap og kompetanse danner grunnlaget for en bærekraftig samfunnsutvikling.

————

Svein Stølen

Svein Stølen (f. 1960) er professor i kjemi. Han har vært instituttleder ved Kjemisk institutt siden 2009. Stølen har gjennom mange år vært tilknyttet Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi med uorganiske materialer og beregninger som hovedinteresse. Formidling har stått høyt på agendaen, og Stølen har blant annet ledet arbeidet med periodesystemet.no. Han var dessuten initiativtaker til det tverrfaglige studieprogrammet Materialer, Energi og Nanoteknologi.

Morten Dæhlen

Morten Dæhlen (f. 1959) er professor i informatikk. Han har vært instituttleder ved Institutt for informatikk siden 2005, og før det forskningsdirektør  i Sintef, områdedirektør for naturvitenskap og teknologi i Norges forskningsråd, og administrerende direktør i Simula. Dæhlens forskning ligger i skjæringsfeltet mellom informatikk og matematikk og har i all hovedsak vært innen geometrisk modellering og visualisering. Dæhlen har over mange år vært aktiv på den forskningspolitiske arena, og mye av det Dæhlen står for som leder og fagperson kan leses på hans blogg.

Dersom vi (Dæhlen og Stølen) blir valgt vil de i løpet av høsten 2012 peke ut en visedekan. Vi har også hatt gleden av å bli intervjuet av Uniforum om vårt kandidatur.

Kristin; tid for et historisk løft for realfagene?

Tora Aasland er takket av som statsråd for forskning og høyere utdanning. Nå skal Kristin Halvorsen ta over Toras ansvarsområder i Regjeringen. I tillegg har hun allerede ansvaret  for barnehager, grunnskolen og videregående skole.

Kristin Halvorsen har en stor oppgave og oppgavene står i kø. Ikke minst må Kristin Halvorsen finne ut hvordan nasjonen Norge skal satse enda mer på realfag. Økt satsing på realfag, om nødvendig på bekosting av andre fag, er helt nødvendig for å oppnå en bærekraftig samfunnsutvikling. Det handler først og fremst om økt rekruttering til realfagene. Det må satses kraftig. Norge kan hvis Kristin og Regjeringen vil;

  • Den moderne læreren, og særlig realfagslæreren, må plasseres i sentrum for samfunnsutviklingen.  Vi må bruke penger slik at vi skaffer norsk grunnskole og videregående skole glimrende realfagslærerne – realfagslærere som gode motivatorer, lærere som er mestringseksperter, og lærere som er faglige forbilder. Det handler om å heve statusen til læreryrket noe som  må bety en kraftig prioriering av læreryrket fremfor de fleste andre yrker i staten (etter min oppfatning alle andre yrker). Dette er ikke billig, men det er en god investering.
  • Høyere utdanning innen realfag må gjøres optimalt attraktiv gjennom kontinuerlig og kraftfull opprusting av bygninger og vitenskapelig utstyr, og antall faglærere per student må økes betraktelig ved universiteteter og høyskoler som gir realfagsutdanning på høyt internasjonalt nivå. Dette er ikke billig, men det er en god investering.

Vi som arbeider med høyere utdanning innen realfag kan gjøre mange ting. De tre, etter mitt skjønn, viktigste tingene kan oppsummeres slik; i) gjennom utdanningstøttende forskning på høyt internasjonalt nivå drive kontinuerlig utvikling av innholdet i den realfaglige utdanningen, ii) skape gode læringsmiljøer gjennom kontinuerlig utvikling av undervisning og veiledning (herunder finne gode metoder for å engasjere studentene i egne og felles læringsprosesser), og iii) drive mer systematisk og aktivt formidling i skolen i samarbeid med realfagslærene på alle nivåer.

Potensialet er stort og det er grunn til å være optimist; Vi vet at det faktisk finnes mange ungdommer med et godt realfagshode som av ulike grunner velger bort høyere utdanning innen realfag.

Kristin; Jeg vet at det gjøres mye for å fremme realfagene, men er du villig til å klinke til med et historisk løft for realfagene i Norge?

 

Tidlig vår i Myrasundet

Vi skriver 25. mars og selv om vi befinner oss i Vestfold er det ekstremt tidlig vår her ved Myrasundet. Vi har unnagjort mye av hagearbeidet som vi vanligvis pleier å gjøre i begynnelsen av mai, og vi har vasket terrassen. Det var så varmt i sola at jeg fint kunne arbeide i bar overkropp og korte bukse. Mens jeg vasket terrassen observerte jeg også noen unger som sannsynligvis tok årets første bad i Myrasundet.

I skrivende stund er det ettermiddag, og nå merket vi at det er tidlig vår. Sola har gått ned og temperaturen synker raskt selv om det fortsatt er varmt til å være på denne tiden av året. I følge yr.no har gjennomsnittstemperaturen ikke lang fra Myrasundet (Melsom) vært på 5.2 °C, hele 6.1 °C over normalen, de siste 30 dagene. Høyeste temperatur ble målt den 22. mars til 18.9 °C. Her ved Myrasundet målte jeg 16.2 °C (i skyggen) midt på dagen i dag.

Stor takk til Tora

Tora på åpningen av Ole-Johan Dahls hus den 2. september 2011. Foto: Francesco Saggio/UiO

Det har vært en hektisk uke, ikke minst på politikkens arena. På fredag hadde Tora Aasland sin siste dag som statsråd for forskning og høyere utdanning. Det er faktisk litt trist, selv om det alltid er slik at statsråder kommer og statsråder går.

Med Toras avgang er en viktig epoke i norsk forskningspolitikk over. I over fem år har Tora Aasland gjort en storartet jobb for å fremme betydningen av forskning og høyere utdanning som grunnlaget for en bærekraftig samfunnsutvikling. Tora har fornyet norsk forskningspolitikk og hun har lykkes med å sette fokus på det som er viktig; resultatene av det vi driver med, enten de beriker vår generelle kunnskapsbase eller har direkte nytte i en eller annen form eller sammenheng.

Jeg har ved flere anledninger hatt gleden av å møte Tora Aasland. Ved disse anledningene har jeg møtt en usedvanlig klok dame med store kunnskaper om hva forskning faktisk dreier seg om, store kunnskaper om betydningen av forskning og høyere utdanning for samfunnsutviklingen, og ikke minst med et glødende engasjement for det vi driver med.

Tora; Takk for innsatsen!

 

Energidagen 2012

Illustrasjon: Colourbox.no

Den 29. mars 2012, arrangeres Energidagen 2012 på Blindern. Energidagens egen hjemmeside finner dere her, og arrangementen har en egen side på Facebook. Dagen starter med en fellessesjon i Auditorium 1 i Helga Engs Hus. Denne sesjonen ledet av Terje Svabø.

Etter fellessesjonen det fire parallelle sesjoner hvorav én er dedikert til viktige aspekter ved utvikling og bruk av IKT-løsninger i energisektoren, og foredragsholderne er særlig opptatt av hvordan IKT kan bidra til å skape mer miljøvennlige løsninger for produksjon, distribusjon og bruk av energi. Denne sesjonen har fått tittelen Energi, Miljø og Big Data med foredrag fra sentrale aktører som SINTEF, Kongsberg Oil & Gas Technologies, DNV Energy og IBM. Sesjonen ledes av vår egen Arild Waaler.

IKT-utviklingen vil stå sentralt i utviklingen av fremtidens miljøvennlige energiløsninger. Jeg oppfordrer derfor alle ansatte og studenter ved Institutt for informatikk til å delt apå Energidagen 2012.

Bli informatikkstudent ved UiO

I dag, 15. mars, er det én måned igjen til fristen for å søke opptak til høyere utdanning gjennom samordna opptak. Interessen øker og stadig flere, inkludert mediene, spør oss om hvorfor studere IKT/informatikk ved Universitetet i Oslo (UiO), hva vi gjør for å markedsføre våre IKT-studier, og om våre forventninger til høstens opptak? Informatikk- programmene ved UiO finner du her.

————

Seks gode grunner til å studere IKT/informatikk ved UiO

  • Du får en særlig viktig utdanning: Universitetet i Oslo satser ekstra ressurser på informatikk-utdanningen, fordi informatikk er et fag med særlig stor betydning for samfunnsutvikling.
  • Du blir attraktiv i arbeidsmarkedet: Verden trenger IKT-eksperter og etterspørselen etter arbeidskraft med IKT-kompetanse er stor og økende. Tilnærmet alle informatikkstudenter ved UiO tilbys godt betalte jobber lenge for de er ferdige med studiene.
  • Du blir del av et fantastisk studentmiljø: UiO har et fantastisk studentmiljø og studentmiljøet i og omkring det nye informatikkbygget er i full blomstring med aktive studentforeninger og egen studentkjeller i det nye bygget. I tillegg til at studentmiljøet på Blindern blomstrer befinner  UiO seg midt Oslo med alle sine muligheter.
  • Du kan studere i helt nye og moderne lokaler: UiO har verdens nyeste og mest moderne bygg for informatikkstudenter (ferdig 2011). Bygget inneholder et stort læringssenter med plass til 2000 studenter med topp moderne utstyr og romslige fasiliteter for store og små behov.
  • Du kan skape din egen utdanning: UiO har landets bredeste tilbud av kurs og informatikkutdanningen gir deg særlig mange muligheter dersom du ønsker en tverrfaglig utdanning.
  • Du treffer de beste fagfolkene: UiO har Nordens sterkeste IKT-miljø og er rangert som nummer 6  i Europa og topp 50 i verden.

————

Hva gjør vi for å markedsføre våre studier?

Først og fremst er det viktig å bygge omdømme, dvs. levere den beste undervisningen og den beste utdanningen. Undersøkelser i studentmassen viser videre at nettet, inkludert sosiale medier, er vår viktigste kanal for å markedsføre våre studier. Utover nettet er vi selvfølgelig aktive på arrangementer som «åpen dag», vi gjennomfører endel skolebesøk i Oslo-området, vi gir informasjon til rådgivere i videregående skole, vi har noen skoleklasser på «studietur» hit til Gaustadbekkdalen, og vi deltar årlig på «the gathering» i vikingeskipet på Hamar.  Vi bruker stort sett studenter som ambassadører for våre studier.  Det går med noen ressurser på markedsføring av studiene, men vi har ikke kastet oss på reklamekjøret (selv om vi ser at noen av våre konkurrenter har hatt reklamekampanjer i mange år).

————

Forventninger

UiO har de siste årene hatt en god og jevn økning i antall primærsøkere til IKT/informatikk-utdanning. I 2011 var det  1.5 primærsøker per studieplass. Dette er bra, men vi vil selvfølgelig ha enda flere søkere til informatikkprogrammene ved UiO. Mye tyder på at faget er i ferd med å bli mer populært og vi forventer en viss økning også fra i fjor til i år. Søkertallene er klare i slutten av april.

 

Når lidenskapen rår

The European Club

Jeg befinner meg nå, torsdag 15.mars 2012 kl. 08.00, på en øy vest i havet der klimaet preges av Atlanterhavet og golfstrømmen. Det er vår i lufta. Gresset er grønt. Himmelen er stort sett blå.  Det blåser en liten frisk bris fra det store havet.

Det er nøyaktig 52 uker (eller 364 dager) siden jeg var akkurat her på dette stedet forrige gang, og akkurat det at jeg har vært her før gjør det mulige å publisere denne artikkelen nøyaktig samtidig som det faktisk skjer!

In the hole!

Jeg ser akkurat nå utover en grønn slette. Til venstre er det åpent, men bakken er litt rufsete og gresset er litt tufsete på denne siden av den grønne sletta. Til høyre for den grønne sletta er det en steinete kolle, noen trær og tett kratt. I enden av sletta, ca. 350  meter unna, skimter jeg ei sandfylt grop halvveis bak et tre som står omlag 100 meter foran gropa. Jeg ser videre, der i enden av sletta, et kortklipt og litt lysere grønt område. Til venstre bak sandgropa står et flagg. Flagget står plassert i midten av et hull med diameter 10.5 cm. Det som skal utøves i dag og noen dager fremover heter golf. Jeg befinner på utslagsstedet på hull 1 på The European Club omlag 1 times kjøretur sør for Dublin. Øya vest i havet heter altså Irland.

Jeg er ikke alene her på utslagsstedet på hull 1 på The European Club. I går kveld møtte jeg Bjørn, Ulf, Magnus og Per på Rygge flyplass utenfor Moss. Sjettemann på laget, Kjetil, kom fra Rio de Janeiro og koblet seg på laget da vi landet i Dublin sent i går kveld. Etter en natts søvn hos vår vertinne på Ballinclea House er vi nå klare for en lidenskapelig konkurranse mellom seks «vårkåte» golfvenner. Det hører med til historien at vi er gode og mette da vår vertinne på Ballinclea er en kløpper til å lage posjerte egg, flæskete bacon og ristet brød til frokost.

Pat Ruddy

Når vi nå står her og snart skal slå årets første golfballer, som forhåpentligvis legger seg godt til rette på den grønne sletta jeg beskrev over (og ikke i rufsete terreng til venstre eller høyre for denne sletta), har vi vært gjennom en mottagelse på The European Club. Sjefen selv, Pat Ruddy, var selvfølgelig tilstede med hjertelige håndtrykk til denne gjengen med litt ville nordmenn som skal spille 6 runder golf på 3 dager. Vår intense golfspilling er høyst uvanlig, selv i et land der golf er en folkesport.

«Let´s tee off!»

 

 

Realfagsbiblioteket og 3.14….

Det er i dag, 3. mars 2012, 150 år siden fysikeren og meteorologen Vilhelm Bjerknes ble født, og akkurat i dag åpner det nye Realfagsbiblioteket i Vilhelm Bjerknes´ hus på Blindern. Det nye biblioteket samler realfagsbibliotekene ved UiO. Vilhelm Bjerknes´ hus, stedet hvor jeg tilbrakte en stor del av min ungdomstid, er omdannet til UiOs nye lærings- og formidlingsarena for realfagene.

I moderne lokaler sentralt på Blindern skal Realfagsbiblioteket være UiOs (og Norges) fremste fagsosiale møteplass for realfagene, en møteplass der store og små spørsmål skal drøftes, og en møteplass med ambisjoner på den internasjonale arena. Rekruttering til realfagene vil stå sentralt. Dette er viktig fordi Norge trenger flere naturvitere og teknologer. Les også rektors bloggartikkel om det nye biblioteket og dagens åpning.

At åpningen av realfagsbiblioteket faller sammen med π-dagen må vi vel betrakte som en kuriositet, men det har seg også slik at dette forholdstallet mellom diameteren og omkretsen av sirkelen er et viktig tall i realfagene. Det irrasjonelle tallet π skal i dag være beregnet med en nøyaktig på mer enn 1 trillion (1 000 000 000 000) desimaler, og det er mer enn nøyaktig nok for en som har sin utdanning innen approksimasjonsteori!

Gratulerer med dagen og nå gleder jeg meg til å delta på dagens arrangementer.