Månedlige arkiver: april 2012

En fantastisk foreningsgjeng

Det dere ser her er gjengen – den fantastiske foreningsgjengen av studenter på Institutt for informatikk – gjengen som holder oss i øra, arrangerer bedriftsbesøk, holder fagsosiale arrangementer, driver studentkjelleren Escape, og mye, mye, mye, mye mer – SAY NO MORE!

Bildet er, etter det jeg vet, tatt fredag 27. april 2012. Bildet er tatt av Marte Hesvik Frøyen, og jeg tok meg altså den frihet å «rappe» dette bildet fra et visst sosialt medium. Klikk på bildet for å få en enda bedre oversikt over alle ildsjelene i informatikkmiljøet ved UiO. Det heter seg at ett bilde sier mer enn 1000 ord!

Takk til Kyrre

På fredag (27. april. 2012) annonserte Kyrre Lekve at han nå går av som statssekretær for forskning og høyere utdanning i Kunnskapsdepartementet. Både i to-span med tidligere statsråd Tora Aasland og på egen kjøl har Kyrre Lekve vært en tydelig, lyttende og ikke minst entusiastisk statssekretær for forskning og høyere utdanning gjennom flere år.

I tillegg til å forvalte Regjeringens politikk for forskning og høyere utdanning på en utmerket måte, har Kyrre også formulert sine synspunkter om viktige forskningspolitiske spørsmål (og andre ting) på sin blogg – Lekves lettelser. Kyrre er en meget kunnskapsrik person, men jeg vil særlig berømme Kyrre for hans evne til å sette seg inn i viktige faglige spørsmål i  bredden av vitenskapene og hans grunnleggende forståelse for vitenskapenes betydning for høyere utdanning.

Jeg vet ikke hva Kyrre Lekve har tenkt å gjøre nå, men jeg gleder meg til å høre fra Kyrre  også i fremtiden. Takk for innsatsen for norsk forskning og høyere utdanning.

 

(Hoved)sponsor

Det er slik i livet at barna vokser opp og blir ferdig med grunnskolen og videregående skole. De skal ut i livet, de skal studere, de skal finne seg sitt eget yrke, og de skal rett og slett utvikle sine egne liv. Det er ikke første gang at jeg opplever at mine barn er akkurat i denne fasen av livet, men akkurat nå er den yngste  i ferd med å bli ferdig med 13 års skolegang. Litt vemodig, men også veldig riktig. Hun er russ og russetida er i gang.

Årets russefeiring begynte offisielt for et par dager siden, og jeg har gleden av å følge med – på behørig avstand. Avstanden er imidlertid ikke større enn at jeg i dag fikk en fyldig rapport fra den første store kvelden, samtidig som vi gikk gjennom noen artige greier om rekkeutvikling. Matte-eksamen er selvfølgelig også rett rundt hjørnet.

…..og så til poenget; Jeg (pappa) har til og med fått æren av å være (hoved)sponsor. I anledning russetida har poden gitt Dærnt´s Corner, altså pappas blogg, en prominent plass på det ene røde buksebeinet. Kanskje en og annen lovende realist vil finne veien til mine skriverier om forskning og utdanning via et rødt buksebein som bæres av en person som snart skal ut i livet, snart skal studere, snart skal finne sitt yrke, og forlengst har begynt å utvikle sitt eget liv!

Utdanningskvalitetsprisen til CSE

CSE («Computing in Science Education») fikk i dag den nasjonale utdanningskvalitetsprisen av NOKUT. CSE fikk andre pris på 300.000,- kroner. Tilstede under tildelingen, som ble foretatt av kunnskapsminister Kristin Halvorsen, var Anders Malthe-Sørenssen, Knut Mørken og Hanne Sølna, se bildet under.  Les også omtale i Uniforum og tidligere omtaler her på Dærnt´s Corner finner du både her og her. En vel fortjent pris til CSE-prosjektet, og jeg vil derfor benytte anledning til å gratulere alle som har arbeidet med CSE over mange år.

Fra ventre Anders Malthe-Sørensen, Knut Mørken, Hanne Sølna, Kristin Halvorsen og resten av prisvinnerne. (Bilde er hentet fra NOKUTs hjemmeside. Klikk for større bilde.)

Juryen begrunnet prisen til CSE slik:

«Computing in science education (CSE) har som mål å fornye det faglege innhaldet i bachelor-utdanninga i realfag med ein integrert komponent av matematikk og informatikk (referert til som bereikningar). Noko ein ser som verdfult. Studentane vert sett i stand til å studere realistiske problem tidleg i studiet. Inkludering av bereikningsperspektivet i grunnutdanninga i realfag er grunngjeve ut i frå endra utøving av faga og ikkje primært ut frå pedagogiske omsyn.

Prosjektet har lagt stor vekt på å skapa nettverk for samarbeid og erfaringsdeling mellom vitskapleg tilsette frå ulike fagmiljø. I tillegg har studentar vorte involverte i arbeidet med å endre det faglege innhaldet i utdanningane. Den faglige endringa har gjeve mange spennande moglegheiter. Både ved å gjere utdanninga meir relevant for studentane og betra kommunikasjonen mellom student og vitskapleg tilsett. Dei har evna å inkludere studentane i utforminga av utdanninga og tenkje nytt om undervisninga generelt.

Av læreresultat det vert synt til vil komitéen framheve både nivåheving av vidarekomande emne og eksamenar på bachelornivå. Dei som gjeng vidare til master fortare kjem i gong med forskingsarbeidet fordi dei er meir operative i berekningsmetodar. Studentar kan alt i andre semester arbeide med bereikningsmessige prosjekt i forskingsfronten.

Ei slik systematisk fornying av utdanning krev eit felles fagleg fokus på tvers av faggrenser, entusiasme mellom dei vitskapleg tilsette, solid forankring og stønad i leiinga, smidig administrativ stønad og aktivt engasjement hjå studentane. Alle desse elementa har vorte sameint på ein vellukka måte i CSE-prosjektet.

Prosjektet kan ha overføringsverdi og innanfor samfunnsvitskap og humaniora. Det er relevant for meir enn realfagsmiljø og ingeniørutdanningar.»

Fortsatt stor vekst i søkertallene

Tallene fra Samordna opptak (SO) kom i dag og disse viser at interessen for å studere informatikk ved UiO fortsatt er i kraftig vekst. Universitetet i Oslo har samlet historiens høyeste søkertall til høstens opptak, og den økende interessen for informatikk og realfag trekkes frem som særlig positivt i UiOs pressemelding.

Omleggingen av studieprogrammene i informatikk fra høsten 2010 gav en økning på anslagvis 30% i antall primærsøkere til informatikk mellom 2009 og 2010. Fra 2010 til 2011 økte antall primærsøkere til bachelorprogrammene i informatikk med 14% (fra 516 til 586) og fra 2011 til 2012 med ytterligere 17% (fra 586 til 688).

For informatikkprogrammene betyr dette en samlet økning i antall primærsøkere på  75% siden 2009, altså nesten en dobling i antall primærsøkere på 4 år. Vi er imidertid i en periode der ungdomskullene øker relativt mye, men korrigert for dette vil allikevel økningen i antall primærsøkere fra 2009 til 2012 være godt over 50%. For 2012 betyr dette at informatikkprogrammene nå har 1.65 søker per studieplass mot litt i underkant av 1.5 søker per studieplass for ett år siden.

Til høsten får disse studentene i Ole-Johan Dahls hus selskap av en horde med nye informatikkstudenter.

Det er god søkning til alle bachelorprogrammene i informatikk, men det er særlig stor interesse for de to store programmene Informatikk; programmering og nettverk og Informatikk; design, bruk og interaksjon som har henholdvis 270 og 273 primærsøkere til henholdvis 180 og 118 studieplasser fra høsten 2012.

Også de to andre programmene ved UiO som har store innslag av informatikk, nemlig Matematikk, informatikk og teknologi og Elektronikk og datateknologi, har også hatt en jevn økning i antall primærsøkere de to siste årene (ca. 9% per år).

Når vi også vet at søkertallene til masterprogrammene har økt de siste årene til et gledelig høyt nivå blir det folksomt i Ole-Johan Dahls hus til høsten. Her og her kan dere lese mine kommentarer til søkertallene for henholdsvis ett og to år siden.

Kristin Halvorsen komponerer (samtids)musikk!

Kunnskapsminister (og minister for forskning og høyere utdanning) Kristin Halvorsen besøkte Universitetet i Oslo i går, 17. april 2012, og vi hadde gleden av å ta i mot Kristin i det nye informatikkbygget i Gausstadbekkdalen. Etter en kort introduksjon og oversikt over instituttet omfattende virksomheten med vekt på utdanning (bl.a. Studielaben og våre internasjonale masterprogrammer)  i det nye bygget fikk vi anledning til å vise statsråden noen forskningsaktiviteter innen robotikk og utvikling av lærende systemer.

Yngve Hafting forklarer 3D-printing til Statsråd Kristin Halvorsen med universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe i bakgrunnen. Foto: Even

Etter at gruppeleder Jim Tørresen hadde gitt en introduksjon til forskningsgruppas virksomhet med vekt på utvikling av bio-inspirerte lærende systemer og bygging av roboter tok vi statsråden med inn på rommet der vi har våre 3D-printere. Yngve Hafting gav en kort introduksjon til hvordan printerne virker mens statsråden observerte en av våre 3D-printere i arbeid. Denne printerene var ca. halvveis i sin «printing» av en avansert del som skal brukes i et forskningsprosjekt rette mot utvikling av medisisnk teknisk utstyr ved Fysisk institutt.

Kyrre Glette presenterer fysisk og virtuell robot og sammenhengen mellom disse. Foto: Yngve og Even

Den neste demonstrasjonen ble fremført av Kyrre Glette som visste hvordan en selvbygget robot (laget med deler fra 3D-printeren omtalt over) kan lære å gå. Følgende er en grovkornet beskrivelse av hva som foregår:

  • Roboten, som ser ut som en edderkopp med fire bein, lærer å gå gjennom simuleringen i en datamaskin. Dette betyr at den fysiske roboten har en virtuell kopi som ved hjelp av simulering testes ved at man måler effekten av anslagvis 60.000 forskjellige bevegelser av roboten. De bevegelser som er mest positive i forhold til den oppgaven roboten skal utføre brukes videre, mens de andre forkastes. Gjennom prøving (og feiling) sitter systemet igjen med noen bevegelser som tilsammen gir et positivt bevegelsesmønster i forhold til den gitte oppgaven, f.eks. at roboten skal bevege seg fra ett punkt til ett annet.
  • Disse bevegelsene testes så på den fysiske roboten. Her er det viktig at den fysiske bevegelsen (se bildet) i størst mulig grad samsvarer med de bevegelser man har funnet gjennom beregninger på den virtuelle kopien. Den fysiske roboten utstyres derfor med bevegelsessensorer som måler robotens bevegelser slik at disse kan sammenlignes med beregningene.  Roboten ble derfor demonstrert i bevegelseslaben på Institutt for informatikk.

Hovedpoenget med denne forskningen er å lage roboter (systemer) som lærer basert på å observe sine omgivelser og hva som skjer i disse omgivelsene. Denne type roboter kan brukes i farlig omgivelser og til å utføre oppdrag som vi mennesker av ulike grunner ikke kan utføre. Fra roboter og bevegelse er veien kort til bevegelse og musikk!

Statsråd Kristin Halvorsen i aksjon med lyd-sabelen under kyndig veiledning av PhD-student Kristian Nymoen (ikke på bildet). Det ble riktig vakkert! Interesserte tilskuere er fra høyre rektor Ole Petter Ottersen, prorektor Inga Bostad og universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe. Foto: Yngve

Under kyndig veiledning av PhD-stipendiat Kristian Nymoen så vi Kristin Halvorsen komponere (samtids)musikk med vår lyd-sabel (se bildet) og ved hjelp av en mobiltelefon. Bevegelsene av lyd-sabelen i statsrådens hender fanges opp av sensorer i bevegelseslaben. Disse bevegelsene omsettes til lyd (musikk) som naturlig reflekterer den bevegelsen som statsråden påfører sabelen. Dette forskningsarbeidet er i samarbeid med Institutt for musikkvitenskap ved UiO der et viktig grunnleggende tema er å forstå og representere riktige sammenhenger mellom musikk og bevegelse.

Kristin Halvorsen i samtale med Jim Tørresen, som på kort varsel og sammen med resten av forskningsgruppa hadde komponert et imponerende program for statsråden. Foto: Even

Mer om aktiviteten på robotikk-gruppa finner dere her!

 

 

 

Alt digitalt (med Altinn)

Statsminister Jens Stoltenberg og IT-statsråd Rigmor Aasrud presenterte i dag Regjeringens ambisjoner og planer for å realisere en fulldigitalisering av den samlede kommunikasjon mellom befolkningen og offentlige etater. Regjeringens digitaliseringsprogram ligger på Fornyings- og administrasjons- departementets (FAD) hjemmeside, og kommentarer til programmet kan leses i den digitale pressen, bl.a. i Aftenposten og Computerworld.

Det er fullt mulig å gjennomføre Regjeringens digitaliseringsprogram, og beslutning om at programmet skal realiseres er riktig. Selv om en gjennomføring vil kreve store investeringer og at den samlede prislappen vil være ukjent i lang tid fremover, vil en realisering av programmet være  en meget god investering dersom utviklingen og innføringen av de ulike komponentene i programmet gjøres riktig. Jeg har imidlertid én stor bekymring og én viktig anbefaling til Regjeringen når de nå skal realisere et godt, men svært krevende og ikke minst ambisiøst program.

Bekymringen er ikke nødvendigvis knyttet til at Regjeringen vil bruke Altinn som utgangspunkt for å bygge en grunnmur for befolkningens kommunikasjon med offentlige etater. Jeg tror det kan være et godt valg, til tross for de problemene vi har opplevd med Altinn i løpet av de siste månedene. Bruk av Altinn som utgangspunkt betyr imidlertid at Altinn må videreutvikles og at man må søke en grunnmur som reduserer den kompleksiteten som vil måtte oppstå i et system av den dimensjon man her snakker om. Bruksvolumet for et slik system blir enormt og man må trolig, både teknisk og organisatorisk, finne løsninger der oppgaver distribueres mellom relativt frittstående systemer, som igjen betyr at man må være nøye med hvordan og i hvilken grad systemer og data integreres.

Hovedutfordringen, eller den ene bekymringen jeg nevnte over, handler om mangelen på IKT-kompetanse i Norge – en mangel som i all hovedsak skyldes underinvesteringer i kompetanseutvikling innen IKT-feltet gjennom mange år. (IKT-feltet inkluderer her utvalgte tverrfaglig IKT-områder.) Dette gjelder på alle nivåer fra grunnskolen til høyere utdanning. Jeg har utdypet og begrunnet dette ved flere anledninger tidligere. I forhold til realiseringen av Regjeringens digitaliseringsprogram er det grunnlag for å tro at denne kompetansemangelen vi komme til uttrykk på forskjellige vis. Følgende er noen hovedområder:

  • Etterspørselen etter mennesker med utviklerkompetanse innen IKT-feltet har vært, er og vil være betydelig høyere enn hva som er tilgjengelig av slik kompetanse. Vil en realisering av komponentene i Regjeringens digitaliseringsprogram kunne trekke på tilstrekkelig utviklerkompetanse av høy kvalitet? Med mindre Norge investerer mer i IKT-utdanning på læresteder som tilbyr utdanning på høyt internasjonalt nivå vil dette i beste fall bli meget vanskelig. Noe utviklerkompetanse kan kjøpes i utlandet, men det er dessverre en illusjon å tro at «outsourcing» løser denne utfordringen.
  • Enda mer kritisk enn tilgangen på utviklerkompetanse er tilgangen på innkjøpskompetanse, særlig i offentlig forvaltning. Løsningene som skal realisere Regjeringens digitaliseringsprogram krever innkjøpskompetanse som overskuer den tekniske, organisatoriske og bruksmessige kompleksitet som ligger i utvikling og bruk av store distribuerte IKT-systemer. Vil en realisering av komponentene i Regjeringens digitaliseringsprogram kunne trekke på tilstrekkelig innkjøpskompetanse av høy kvalitet? Svaret på dette er et definivt NEI, og her er det nødvendig både med strakstiltak og tiltak som utvikler denne kompetansen i et mer langsiktig perspektiv. Denne kompetansen kan i liten grad kjøpes. Utdanningsinstitusjonene må også ta et ansvar for dette.
  • Ambisjonen er at alle borgere av Norge skal ha sin egen digitale postkasse og ha tilgang til alle nødvendige funksjoner fra alle relevante offentlige etater. På den ene siden betyr dette at hele befolkningen må inneha tilstrekkelig med digital kompetanse, mens man på den andre siden må sørge for at systemene i størst mulig grad er universelt utformet. Digital kompetanse i denne sammenheng må, i tillegg til å være ren brukskompetanse, også inneholde elementer av forståelse av hvordan systemene virker. Dette er trolig nødvendig for at systemene over tid  vil bli brukt etter hensikten. I og med at denne type systemer ikke vil kunne dekke absolutt alle, vil det også være nødvendig å finne ut hva universell utforming må være i denne sammenheng.

Løsningen på disse utfordringene, og en rekke andre utfordringer som handler om konkurransekraft og en bærekraftig samfunnsutvikling, er økt satsing på kompetanseutvikling innen IKT-feltet i hele utdanningsapparatet.

Den ene anbefalingen jeg nevnte innledningsvis er kort og enkel: Regjeringens digitaliseringsprogram – PÅ NETT MED INNBYGGERNE – bør ha et eget følgeforskningsprosjekt som skal gi tekniske, organisatoriske og bruksmessige råd til de som står ansvarlig, både for helheten i utviklingen av løsningene og i forhold til utvikling av enkeltkomponenter om tilsammen skal bli en helhet. Regjeringen bør derfor invitere 4-5 av Norges beste forskere på området til å beskrive et slikt prosjekt. I den grad man kan gi garantier knyttet til forskning kan jeg garantere at en investering i et slikt prosjekt vil gi god avkastning i form av mer robuste og brukervennlige systemer!

UiO-presentasjoner fra hovedscenen på TG

Representanter fra UiO har i påskehelgen holdt en serie med foredrag på The Gathering i Vikingeskipet på Hamar. Disse foredragene er tatt opp på video og ligger ut på TGs hjemmesider. Her er oversikten over foredragene:

I tillegg hadde UiO en egen stand (UiO: Campus TG) der studenter orienterte om studier og andre aktivitetet ved UiO. Det ble også gitt en serie med miniforedrag om ulike tema. Oversikten over det meste av det som foregikk på TG i 2012 finner dere på denne bloggen. Jeg var tilstede på torsdag med følgende reportasjer:

Takk til foredragsholder, studenter og alle som i år har bidratt til at UiO fikk stor oppmerksomhet på årets IKT-fest i Vikingeskipet.

IKT i Vitenskapsakademiet

Under overskriften «Den fjerde IKT-bølgen» skal jeg, sammen med professor Kristin Braa og professor Olav Lysne, snakke om IKT og IKT-utviklingen i Det norske vitenskapsakademi førstkommende torsdag, 12. april 2012.

Jeg har fått oppgaven å innlede med noen overordnede betrakninger rundt hva som skjer og hva som blir viktige innen IKT-området i årene som kommer. Olav Lysne skal deretter snakke om fremtidens internett og en viktig del av forskningen i kjernen av informatikkfaget, mens Kristin Braa skal snakke om mobil innovasjon i 3. verden – en forskningsaktivitet som krever tverrfaglig tilnærming med solid forankring i informatikkfaget.

Følgende er korte resyméer om hva vi skal snakke om (i den rekkefølgen de også vil bli gitt i Vitenskapsakademiet fra kl. 18.00):

IKT mot 2020 (v/Morten Dæhlen); Foredraget vil gi en overordnet oversikt over IKT-feltet og hva som synes å være de store utfordringene innen forskning og forskningsbasert utdanning på IKT-feltet de neste 10 årene. IKT finnes overalt i samfunnet og behovet for grunnleggende langsiktig forskning innen IKT-feltet er større enn noen gang. Et sentralt tema i årene som kommer vil være å forstå og løse opp i den kompleksitet som ligger i utvikling og bruk av IKT-systemer. I tillegg til grunnleggende langsiktig forskning i kjernen av IKT-faget vil mange av disse utfordringene kreve ulike former for tverrfaglig forskning og forskningsbasert utdanning med IKT som vesentlig komponent. Dette vil bli belyst med utvalgte eksempler hentet fra anvendelser innen medisin/helse og utvikling av energieffektive («grønne») IKT-løsninger. Foredraget vil også inneholde en kort historisk gjennomgang som gir svaret på hvorfor vi nå snakker om den fjerde IKT-bølgen!

Professor Olav Lysne

Fremtidens internett (v/Olav Lysne); Internettet er den mest omfattende teknologiske innretningen som menneskeheten har laget. Den har blitt til som et resultat av tilfeldigheter, interessekamper, politiske og teknologiske beslutninger som mange ganger har gitt et overraskende utfall. Vi skal ta for oss nettets utvikling frem til i dag, før vi går inn på nettets betydning i dagens og fremtidens samfunn. Vi vil spesielt ta for oss sårbarhetsperspektiver med Internett som en fremtidig «Single Infrastructure of Failure». Dette perspektivet vil vi knytte sammen med de problemene som de norske teleoperatørene opplevde på forsommeren i 2011. Gjennom animasjoner av måleresultater på den norske nettverksinfrastrukturen vil vi belyse problemstillinger som kommer som et direkte resultat av den strukturen internettet har fått gjennom historien. Vi vil deretter diskutere hvordan problemet med robusthet i internettet kan adresseres gjennom forskning, og hvilke metodiske grep som er nødvendige for å lykkes.

Professor Kristin Braa

Mobil innovasjon i 3. verden (v/Kristin Braa); Foredraget vil fokusere på mobilteknologiens betydning i 3. verden, og beskrive og muligheter det gir i forhold til for eksempel helse. Det finnes 3 milliarder mobiltelefoner i utviklingsland, mens det er 305 millioner PC’er, og bare 11 millioner sykehussenger. Mobilens spredning er i enorm vekst og mellom 2007 og 2008 økte mobilabonnenter med ca 1 milliard. Ved Institutt for Informatikk har vi drevet et aksjonsforskningsprosjekt for å styrke nasjonale helseinformasjonssystemer (HIS) i sør siden 1994. Programvaren er utviklet som åpen kildekode og helseinformasjonssystemet er nå implementert i 16 afrikanske land og flere land i Asia, hvor det er standard i 21 stater i India. Mobilteknologien har gjort det mulig å hoppe over fastnett-teknologi og i Kenya har vi implementert HIS ved hjelp av mobilt internett slik at helse arbeidere over hele landet kan rapportere og få tilgang til analyser av for eksempel vaksinedata i sitt distrikt ved hjelp av mobilt modem. I staten Punjab bruker vi applikasjoner på mobiler til å samle in helsedata til HIS for 6200 helsearbeider. På den måte kan data som før kunne ta flere måneder å nå beslutningstagere på grunn av lange avstander, bli aksessert øyeblikkelig

«We love playing with science» – TG12 (Del 4)

Et knippe UiO-studenter på tokt i Vikingeskipet på Hamar. (Klikk for større bilde)

«WE LOVE PLAYING WITH SCIENCE» er slagordet til den slagferdige troppen fra Institutt for informatikk som markerer seg på årets The Gathering (TG) i Vikingeskipet på Hamar. Det handler mye om spill og data på TG, men TG er mye mer enn ungdom som koser seg med tevlinger i cyberspace. Når informatikk-studentene fra UiO har valgt slagordet »We love playing with science» har de hatt en plan. De formidler informatikk, men de formidler også mye, mye mer!

Roger Antonsen fra Institutt for informatikk i samtale med statsråd Rigmor Aasrud på åpningen av "The Gathering".

Jeg har vært på TG i dag, og i tillegg til omfattende informatikkformidling har jeg opplevd studenter som har gitt inspirerende foredrag fra matematikkens verden, foredrag om kroppens biologiske prosesser, foredrag om kjemiske prosesser vi møter i hverdagen, foredrag om vårt naturlige språk i en verden med stadig mer (data)teknologi, osv.

Dagen i dag har vært en stor opplevelse for meg, og stor takk til alle studentene fra Institutt for informatikk som gjør en fabelaktig innsats for informatikk (og realfagene), alle ansatte som har tatt turen til Hamar og vil ta turen til Hamar i påskehelgen, og sist men ikke minst Roger Antonsen som driver det hele i nært samarbeid med ledelsen på TG.

Jeg har ikke fått med meg alt, men som positivt «utskremt» instituttleder, har jeg forsøkt å formidle litt av det som har skjedd i dag; mitt møte med TG i formiddag, opplevelsen av jentene og Neo, og litt om 3D printing.

Med Katrine, Julia, Marte og Line på TG. Foto: Roger Antonsen

Det har imidlertid skjedd mye mer i dag, og mer skal skje i dagene som kommer. Følg med på UiO: TG campus – WE LOVE PLAYING WITH SCIENCE!

Du må selvfølgelig være i Vikingeskipet på Hamar akkurat nå i kveld for å få med deg dette, men kl. 02.30 (tidlig Langfredag) kan du i Johan Olav Koss Auditorium i Vikingeskipet få med deg kurset «SOV 1337 – RedBull, Caffeine, Polyphasic sleep», og de som gir kurset har selvfølgelig T-skjorter med «WE LOVE PLAYING WITH SCIENCE» på brystet og «Universitas Osloensis» på ryggen. Oversikten over fredagens (langfredagens) foredrag og aktiviteter fra UiO: TG campus  finner du her.