Det er ikke nødvendig for en institusjon å utøve forskning for å drive utdanning, men dersom en institusjon utøver forskning blir det stadig viktigere at denne institusjonen også driver utdanning på høyt internasjonalt nivå!
Forskning spres gjennom publikasjoner og populærvitenskapelige artikler i tidsskrifter og på nettet, foredrag på konferanser og i andre fora, utvikling av prototyper og i enkelte sammenhenger ferdige produkter/tjenester, samarbeid med næringsliv og offentlig forvaltning, og sist men ikke minst gjennom UTDANNING av et stort antall kandidater som etter endt utdanning beveger seg ut i samfunnet med ny kunnskap. Denne formen for kunnskapsspredning kalles forskningbasert utdanning, og vi må i fremtiden satse sterkere på forskning som understøtter høyere utdanning på områder der etterspørselen etter kompetanse er og forventes å være særlig stor de neste 10-20 årene.
Verden satser på forskning og grunnen er enkel: Forskning har gjennom årtider vist seg å være en særlig god investering for samfunnet. Norge er med på denne utviklingen og har gjennom de siste årene i all hovedsak kanalisert økningen i forskningsinnsatsen gjennom ulike konkurransemekanismer i Norges forskningråd og EU. Dette er greit da vi både tåler og liker konkurranse, men dette er også mekanismer som i liten grad tar hensyn til universitetenes behov for å gi gode utdanningstilbud til stadig flere studenter. Selv om myndighetene i noen utstrekning kompenserer med å tildele flere studieplasser til utdanningsinstitusjonene er det slik at de direkte bevilgningene til universitetene i beste fall er justert i forhold til pris og lønnsvekst de siste årene.
Konsekvensen av utviklingen i forskningsfinansiering over mange år er derfor at en stadig større andel av forskningen ikke begrunnes i et utdanningsbehov eller i tilstrekkelig grad er knyttet til de store utdanningsbehovene. Dette er særlig tydelig innen deler av realfagene. Denne situasjonen er svært uheldig da høyere utdanning er den overlegent viktigste kanal for spredning av ny kunnskap og forskningsresultater til samfunnet. Den samfunnsmessige merverdi som ligger i at forskningsprosjekter utføres i miljøer med et stort antall studenter må ikke undervurderes.
Den nye Forskningsmelding skal etter planen foreligge våren 2013, og denne meldingen må i større grad enn tidligere meldinger komme med forslag til tiltak som systematisk prioriterer forskning som understøtter høyere utdanning på områder av særlig stor betydning for samfunnsutviklingen. Det viktigste tiltaket vil være å snu trenden i forskningsfinansiering, dvs. kanalisere en forholdsvis større andel av forskningsmidlene direkte til universitetene. Det er imidlertid viktig at disse midlene kanaliseres til områder av særlig stor betydning for samfunnsutviklingen, noe som opplagt vil måtte bety en kraftig prioritering av realfagene. Myndighetene kan også legge føringer på virkemiddelapparatet (Forskningsrådet og EU) slik at utdanningsbehov i større grad tas hensyn til ved opprettelse av forskningsprogrammer og tildeling av forskningsprosjekter.
Hovedbudskapet i dette innlegget er tidligere kommunisert til Norges Forskningsråd fra Universitetet i Oslo gjennom «Innspill til nytt IKT-program i Norges forskningsråd», innspill til den nye forskningsmeldingen utformet som en kommentar til Forskningsrådets innspill til den nye forskningsmeldingen, og svar på blogg-innlegg av administrerende direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd.