Open Access-publisering

Neste fredag (26. oktober 2012), med innledning av bl.a. statsråd Kristin Halvorsen, lanseres UiOs politikk og satsing på Open Access-publisering. Programmet er rikholding og innholder foredrag om hva Open Access-publisering handler om og hva Open Access-publisering betyr og kan bety for vitenskapelig publisering. Programmet avsluttes med en debatt som jeg har fått gleden av å lede.

Tradisjonelt har forskere sendt sine publikasjoner til forlagene. Innenfor forlagene finnes et antall tidsskrifter med sine redaksjonsstyrer og rutiner for kvalitetssikring (fagfellevurderinger).  Publikasjoner som holder ønsket kvalitet spres gjennom at enkeltmennesker, organisasjoner og biblioteker kjøper tilgang til tidsskriftene, enten de er (eller har vært på papir) eller de distribueres elektronisk. I dette systemet har pengestrømmen gått fra leser til forlagene, dvs. at publikasjonen gjøres tilgjengelig for leserne mot betaling.

Open Access logo

Fremveksten av den globale digitale infrastruktur (Internett) med tilhørende IKT-systemer, i dette tilfelle for publisering, har bidratt til å skape en ny situasjon der en forsker eller en gruppe forskere med relativt enkle grep, og mye billigere enn før, kan distribuere sin forskning åpent til fagfeller og andre interesserte lesere. Dette har medført at verden får stadig flere åpne publikasjonskanaler, både institusjonelle og fagspesifikke (se f.eks. FRITT ved UiO), som i sin tur gjør at forlagene har fulgt etter (se f.eks. Springers oversikt over Open Access-tidsskrifter.) Forlagene gjør dette mot betaling, men i motsetning til i det gamle systemet, er det her forfatterne eller forfatternes organisasjoner som betaler. For UiO vil dette måtte bety at midlene vi i dag bruker for å kjøpe tidsskrifter gradvis må overføres til kjøp av plass i Open Access-tidskrifter. Open Access betyr at alle kan laste ned og lese publikasjonene, se en mer detaljert beskrivelse av hvordan dette virker litt senere i denne artikkelen. Det vi som produsenter av vitenskap kjøper gjennom Open Access-tidsskrifter er i all hovedsak to ting; tilgang til rutiner for kvalitetssikringsarbeid (fagfellevurderinger) og de markedsføringskanaler som forlagene har.

For å beholde den nødvendig kvalitetssikring gjennom fagfellevurderinger har det utviklet seg to hovedmekanismer for Open Access-publisering.

  • Green Open Access hvor forskere i tillegg til å publisere i et passende tidsskrift med fagfellevurderinger selv plasserer artikkelen i et passende åpent arkiv. Forfatterne eller forfatternes organisasjon må, dersom publikasjoner ikke frigis av forlaget, betale for å få anledning til å gjøre dette.
  • Gold Open Access er publisering i tidsskrifter som gir direkte åpen tilgang til fagfellevurderte publikasjoner mot at forfatterne eller forfatternes organisasjoner betaler for publiseringen.

En viktig faktor i overgangen til Open Access-publisering er også at forskning, og spesielt grunnleggende langsiktig forskning, er finansiert over offentlige budsjetter og derfor må gjøres tilgjengelig for alle. Dette har gitt en politisk interesse og et visst politisk press for å få fart på Open Access-publisering, noe ikke minst statsrådens deltagelse på UiOs lansering viser.

Hva kjennetegner utvikling og hva kan Open Access bety for vitenskapelig publisering i fremtiden:

  • Open Access-publisering medfører at kostnadene flyttes bort fra leser, noe som øker både tilgjengelighet og spredning av publikasjonene. I sin mest banale form er dette hensikten med Open Access-publisering.
  • Open Access-publisering medfører en radikal endring i forhold til hvem som skal dekke kostadene ved publisering. Klarer de tradisjonelle forlagene denne overgangen? Noen vil nok klare dette, men det kommer stadig flere aktører som vil “spise” av dette markedet, og som i utgangspunktet kan gjennomføre kvalitetssikringsarbeid og markedsføring mye billigere enn tradisjonelle forlag.
  • Når forsker(e) og forskningsinstitusjoner betaler, vil vi trolig få et mer bevisst forhold til hva som skal gjennomgå et kvalitetssikringsarbeid (fagfellevurderes) og markedsføres gjennom Open Access-kaneler og ikke? Alternativet til Open Access-publisering (Green eller Gold, se over) er å plassere artikler i åpne arkiver uten fagfellevurdering, men med en eller annen form for lokal redaksjonell behandling (det gamle preprint-systemet). Vil det i dette bildet bli etablert en større selvjustis i forhold til hva som publiseres i kanaler med etablerte rutiner for kvalitetsvurdering (fagfellevurderinger) og hva som legges i andre åpne arkiver? Det er ikke umulig å tenke seg at en slik utvikling er fornuftig når man i dag ser på det enorme volumet av publisering av vitenskapelige artikler verden over.
  • Vitenskapelige artikler skrives i stor utstrekning for og med fagfeller. Vil større tilgjengelighet og bredere distribusjon skape større krav til popularisering av stoffet. Jeg tror det, og en mulig effekt av Open Access-publisering, er at popularisering av vanskelig tilgjengelig vitenskapelig stoff over tid blir ansett som viktigere (mer merriterende) blant forskere og i forskningsmiljøene.

Open Access-publisering er selvfølgelig ikke et norsk fenomen. Dette står på dagsorden over hele verden, se f.eks. disse ferske artiklene fra henholdsvis USA og Europa:

Det er ingen tvil om at jeg er en sterk tilhenger av Open Access-publisering, men det fordrer at vi tar dette alvorlig og opprettholder/utvikler gode mekanismer som sikrer kvaliteten på det stoffet som distribueres gjennom disse kanalene.

Takk til Live Rasmussen på Realfagsbiblioteket ved UiO for nyttige innspill og lenker til denne artikkelen. Jeg anbefaler alle, særlig forskere ved UiO, å møte opp på Open Access-seminaret den 26. oktober 2012.

5 tanker om “Open Access-publisering

  1. Kjetil Kjernsmo

    Jeg la en PLoS-lisens på hovedoppgaven min allerede i 2002, og synes også dette er viktig. :-) Hvilke publiseringskanaler har vi som både er Open Access og på DBHs liste?

  2. Nina Karlstrøm

    Hei, Kjetil,
    Du etterlyser oversikt over publiseringskanaler som både er Open Access og er rangert på DBHs liste over publiseringskanaler. Per i dag finnes en slik samlet oversikt bare på et regneark laget av Universitetet i Tromsø. Den viser at 2832 Open Access tidsskrifter står på DBHs liste, hvor 29 av disse er på nivå 2, resten på nivå 1.
    DBHs liste viser i dag hvilke arkivrettigheter som gis, men det er helt klart at det bør være mulig å søke i rene OA-tidsskrifter også. Vi i CRIStin som jobber meg Open Access har begynt å se på løsninger for dette.
    Inntil videre er beste løsning å søke i DOAJ, Directory of Open Access Journals, http://www.doaj.org/doaj?func=home&uiLanguage=en, finne et tidsskfrift som passer fagmessig, og så søke i DBHs liste over publiseringskanaler for å se om det er registrert med poenggivende nivå.

    Vennlig hilsen
    Nina Karlstrøm, CRIStin

  3. Tilbaketråkk: A Day at the Races « Dærnt's Corner

  4. Tilbaketråkk: What´s hot and cooking? « Dærnt's Corner

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>