«Helt uakseptabelt», sa Trond Giske på nyhetene 15. juni 2011 om feilen som oppsto i Telenors mobilnett fredag 10. juni 2011. To dager etter Giskes utrop på nyhetene, altså 17 juni, skjedde det igjen.  Lørdag 18. juni var turen kommet til Norges nyeste sykehus – AHUS. Sykehusets data- og kommunikasjonssystemer var ute av drift i flere timer. Dette er bare to eksempler  i en lang rekke  «IKT-havarier» de siste årene.

At dette skjer bør ikke komme som noen overraskelse på verken Trond Giske, Telenor eller AHUS. Etter flere ti-år med underinvesteringer i kommunikasjonsinfrastruktur og kompetanseutvikling innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i Norge kan vi ikke forvente annet. Er det på tide å våkne?

Har vi en utilslørt og entusiastisk populisme fra venstre til høyre i norsk politikk der synlige «grep» prioriteres fremfor det å løse viktige infrastrukturelle (usynlige) oppgaver? Jeg er redd for at svaret på dette spørsmålet er noe i nærheten av et JA, og dette er farlig i en verden som i stadig større utsrekning er avhengig av gode og robuste  kollektive løsninger.