Stikkordarkiv: Informatikk/IKT

Dahl-Nygaard prisene for 2011

I 2004 etablerte «Association Internationale pour les Technologies Objets» (AITO) to Dahl-Nygaard-priser, en pris til en senior innen faget og en pris til en nykommer (junior).

Grunnen til at prisene ble oppkalt etter Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard er selvfølgelig deres pionerarbeid innen objekt-orientert programmering. Statuttene for prisene finner dere her.

Prisene for 2011 er nå annonsert og deles ut på ECOOP 2011 i Lancaster UK i slutten av juli. Følgende er hentet fra AITOs hjemmeside:

«The Senior Prize 2011 will be given to Craig Chambers, Google, for the design of the Cecil object-oriented programming language and his work on compiler techniques used to implement object-oriented languages efficiently on modern architectures.

The Junior Prize 2011 will be given to Atsushi Igarashi, Graduate School of Informatics, Kyoto University, for his investigations into the foundation of object-oriented programming languages and their type systems.»

Tidligere vinnere av Dahl-Nygaard-prisene finner dere her.

Smarte ting i smarte hjem

Inne i en smart bolig for eldre ved Universitetet i Toulouse (foto: M. Dæhlen)

Datamaskinen er på vei inn i tingene vi bruker i hverdagen. Denne utvikling har for så vidt pågått over flere år, men tingene blir nå mer «intelligente» og de kommuniserer med omverden.

Huset ditt blir litt smartere. Når du skal hjem etter jobben registrerer din mobiltelefon at du er på vei hjem noe som medfører at ditt energisystem, f.eks. en luft-til-luft varmepumpe, sørger for å heve temperaturen til det nivået du ønsker deg. Når siste person i familien forlater boligen om morgen ble temperaturen senken noen grader. Når du låser deg inn ved hjelp av ditt nøkkelkort, som bare kan brukes av deg, går huset ditt ut av dvalen. Lys slås på, en berøringsskjerm gir deg beskjed om at kjøpmannen har levert matvarene i et kjøleskap som kan fóres fra utsiden, og alle nødvendig bekjeder finner du ved et par små berøringer på skjermen som er «bakt» inn i veggen på kjøkkenet.

Det vil stadig bli utviklet nye gjenstander der sensorer og datamaskiner er bygget inn, men for at dette skal virke må det utvikles systemløsninger for håndtering av data og kommunikasjon, både internt i boligen og i forhold til omverden. Disse systemene må være sikre, både i forhold til drift og «innbrudd», og kommunikasjonen må bygges på standarder slik at du som bruker kan velge de produktene som passer deg.

Over store deler av verden utvikles smarte løsninger for hjemmet og det er et særlig fokus på utvikling av teknologi som kan hjelpe eldre i deres hverdag. Oslo Kommune skal i løpet av de neste årene utvikle og bygge nærmere 1000 leiligheter for eldre.  Institutt for informatikk er involvert i dette arbeidet. Vårt mål er å finne smarte løsninger for eldre der teknologien finner sin naturlig plass i hverdagen. Dette er en stor utfordring da behovene varierer sterkt mellom individene som skal bruke de smarte boligene og hvilke (offentlige) tjenester som skal og bør være knyttet til boligene. Videre vil behovene varierer sterkt over tid for hver enkelt bruker.

En rekke bedrifter arbeider med teknologi og løsninger for smarte boliger og vi samarbeider tett med Oslo Medtech i utviklingen av gode prosjekter sammen med Oslo kommune og utvalgte bedrifter i nettverket til Oslo Medtech.

IKT, helse og mobiltelefoner i Afrika og Asia

Kristin Braa

Informasjonsteknologi har tatt hele verden, og i Informatikken verden presenterte professor Kristin Braa fra gruppen for Globale infrastrukturer (GI) deres forsknings- aktiviteter i Afrika og Asia. Kristins foredrag for studentene hadde tittelen «Mobil innovasjon i en global kontekst – eksempler fra mobil helse», og hovedbudskapet var å synliggjøre mobiltelefonen betydning for innovasjon og utvikling i fattige land.

Veksten i bruk av mobiltelefon i utviklingsland er meget stor. Av anslagsvis 5 milliarder mobiltelefoner i hele verden er 3,5 milliarder av disse i bruk i utviklingsland og i land dere store deler av befolkningen har liten eller ingen tilgang til internett gjennom bruk av PCer (f.eks. India). I disse landene oppstår store deler av de IKT-baserte innovasjonene gjennom bruk av mobiltelefonen. I India kommer det for tiden 20 millioner nye mobilbrukere hvert måned, mens det bare selges omlag 6 millioner PCer i året.

Når man utvikler anvendelser for mobiltelfonen er språk viktig, både muntlig og skriftlig. India har 22 offisielle språk, 24 språk snakkes av mer enn 1 million mennesker, 57 språk snakkes av mer enn 100.000 mennesker, og det er totalt registrert hele 1652 forskjellige språk. Institutt for informatikk har et omfattende samarbeid med India, og DHIS (District Health Information System) er et «open source»-produkt  fra Institutt for informatikk som nå brukes i de fleste delstatene i India. Jeg har omtalt dette tidligere på denne bloggen, les  «Damene i Punjab». I disse prosjektene får mobiltelefonene og applikasjoner på mobiltelefonen stadig større betydning som redskap for kommunikasjon og innsamling av data. Når disse applikasjonene rulles ut over hele India må brukergrensesnittet fungere på mange av Indias alle språk.

Institutt for informatikk har i dag aktiviteter i 16 land i Afrika. Dette arbeidet startet i Sør-Afrika i 1994, og prosjektene som sorterer under HISP (Health Information System Program) og støttes av bl.a. Verdens helseorganisasjon (WHO), handler om utvikling av metoder for innsamling av helsedata, utvikling av helseinformasjonsystemer tilpasset nasjonale, regionale og lokale forhold, og metoder for analyse og presentasjon av data. Et land som Kenya har bestemt at DHIS skal rulles ut i hele landet, og dette er svært interessant da Kenya er et av de viktigte landene i Afrika.

Institutt for informatikk arbeid på dette området er innrettet mot sentrale deler av FNs «Millenium developments goals» med vekt på utfordringer som barnedødelighet, mor-barn (graviditet, fødsel og tidlig barndom), og ulike utbrudd og utvikling av epidemier (bl.a. HIV/AIDS).

Etter å ha presentert det store prosjektet i India og HISP-aktiviteter i Afrika avsluttet Kristin Braa med noen resultater fra et nytt prosjekt i Bangladesh. Jeg har tidligere omtalt dette prosjektet, men her er et lite resymé;

Sammen med Grameenphone (Telenor) har Institutt for informatikk utviklet et såkalt «smart grid» i tillegg til å implementere DHIS i en landsby ute på bygda i Bangladesh. Til basestasjonen for mobilkommunikasjon er det koblet et kraftverk basert på solceller. Energien brukes til å drive basestasjonen, lading av mobiltelefonene til helsearbeidere, og den gir strøm til datamaskinene som kjører helseinformasjonssystemet (DHIS). Overskuddsenergien distribueres til 140 boliger i nærområdet. Alt dette er satt sammen i et nettverk (grid) og styres av (smart) programvare! Systemet ble satt i drift i oktober i fjor og skal nå utvides til å dekke flere boliger og butikker i denne landsbyen. Systemet kan selvfølgelig kopieres til andre landsbyer.

Toget går (men heldigvis settes det opp nye tog)

Det er søndag kveld og jeg oppholder meg på hotellrom i en stor by i et land i Europa. I dette landet finnes det, akkurat som i Norge, systemer som deler ut penger til forskere basert på søknader. I morgen skal jeg, sammen med en liten gruppe andre eksperter, avgjøre hvem som kommer gjennom nåløyet. Det er finale og det er kanskje 7-8 søknader som får støtte, mens ganske mange havner under streken. En nådeløs prosess!

Hver søknad er gjennomgått av 4-5 fagfeller og alle søknadene har fått karakterer fra 1-5 (hvor 5 er best) på ulike kriterier. Noen få søknader står frem som klare vinnere, mens noen få er klart under streken. Resten av søknadsbunken består av mange veldig gode søknader – støtteverdige søknader. Basert på et stort antall fagfellvurderinger (4-5 for hver søknaden) skal vi, en gruppe på 6 personer, foreta det endelige valget. Hva gjør vi?

Jeg er nå rimelig godt forberedt, men en ting er sikkert; dette blir vanskelig og som alltid føler jeg meg fristet til å bruke loddtrekning! Men, siden jeg har gjort dette før vet jeg også at vi i løpet av morgendagen kommer til å bli enige. Vi snakker oss gjennom hele bunken av søknader og fagfellevurderinger, og basert på oppdragsgivers kriterier finner vi alltid en (god) løsning.  Selv om løsningen er god vil det alltid være gode søknader som ikke får støtte.

Et tog går i morgen (for noen), men heldigvis blir det satt opp nye tog!

Hvorfor skal jenter studere informatikk (ved Universitetet i Oslo)?

I løpet av de siste ukene har jeg hatt gleden av å presentere informatikkens historie og fremtid for elever ved Stange og Valler videregående skoler. I løpet av disse besøkene har jeg fått noen spørsmål, bl.a. hvorfor skal jenter studere informatikk? Dette spørsmålet har jeg også fått av flere unge jenter i løpet av de siste årene. Her er mitt forsøk på å gi et svar på dette nokså vanskelige spørsmålet, men først må jeg svare på det generelle spørsmålet; Hvorfor studere informatikk (ved Universitete i Oslo)?

  1. Det er et stort behov for mennesker med utdanning innen informatikk og de fleste jobbene er relativt godt betalt. Arbeidsgivere, både i næringslivet og i offentlig forvaltning, melder om et stort underskudd på arbeidskraft med utdanning innen informatikk (eller fag med stort innslag av informatikk).
  2. De som har tatt en informatikkutdanning (Kandidatundersøkelsen fra 2008) gir tilbakemelding om at utdanningen de har tatt er svært relevant for den jobben de utfører. Kandidateundersøkelsen viste videre at Institutt for informatikk ved UiO kom særlig godt ut, både i forhold til relevans og når det gjelder kvalitet på utdanningen.
  3. Valgmulighetene ved Institutt for informatikk ved UiO er omfattende og du kan både ta utdanning i kjernen av informatikkfaget, og i informatikk kombinert med andre fag som språk/lingvistikk, pedagogikk, sosiologi, mediefag, design, psykologi, jus, entreprenørskap, matematikk, fysikk, medisin/helsefag, biologi, mm
  4. Universitetet i Oslo åpnet i januar 2011 et helt nytt informatikbygg på hele 28.000 kvadratmeter. Dette bygget er utformet med særlig henblikk på studentenes behov. I tillegg til at det tilbys anslagsvis 100 kurs i året i nye og moderne lokaler, inneholder huset en egen studentkjeller, en kaffebar og en rekke små og store møteplasser for faglige og sosiale aktiviteter. I det nye bygget møter du et myldrende studentliv med flere aktive studentforeninger.
  5. I tillegg til enkeltkurs tilbyr Institutt for informatikk hjelp med studieteknikk og andre former for veiledning for bachelorstudenter gjennom Studielaben.

Men, hvorfor skal akkurat jenter studere informatikk?

  1. Det sies at informatikk i dag er det enkeltfag i den vitenskapelige fagflora som har størt betydning for samfunnsutviklingen. Informatikk (eller IKT-løsninger) finner vi overalt i samfunnet og informatikk former samfunnet. Det er derfor viktig med god balanse mellom kjønnene, noe som betyr at vi trenger flere jenter. (I dag er forholdet mellom jenter og gutter ca. 1:3, dvs. det er tre ganger så mange gutter som jenter.) En informatikkutdanning gjør deg særlig godt skolert til å bidra i samfunnsutviklingen. Samfunnet trenger derfor flere kvinner med informatikkutdanning!
  2. Alle fag er i utvikling, også informatikk. Informatikk former samfunnet og samfunnet former informatikken. Informatikken trenger derfor en god balanse mellom kjønnene slik at faget formes best mulig for alle. Informatikkfaget trenger derfor flere kvinner.

En oversikt over studieprogrammene ved Institutt for informatikk finner du her, og under er en liten snutt fra Youtube.

Nanoelektronikk – kraftfullt småtteri

Yngvar berg

Informatikken verden fortsetter, og i denne ukas forelesning dro professor Yngvar Berg historien fra Abakus, via dagens datamaskiners kraftfulle eksistens, til Ray Kurzweils spekulasjoner om at verden overtas av maskiner allerede før vi skriver år 2100.

I sentrum av Yngvars historie  står nanoelektronikken, og her er et lite resymé av foredraget «Kan nanoelektronikk løse ALLE problemer?»

Nanoelektronikk

Datamaskinens minste komponenter  lages i grunnstoffet silisium, og størrelsen på et silisiumatom er omlag 0.11 nanometer. Det går 9-10 silisiumatomer på en nanometer. Transistoren, eller enheten i en datamaskin som kan veksle mellom strøm og ikke strøm (0 og 1), bygges på silisiumplater. I dag lages det transistorer med en størrelse ned i mot 15 nanometer.  Fortsetter utviklingen som forventet vil det om kort tid være flere transistorer på en 1 x 1 centimeter silisiumplate enn antall celler vi har i hjernen. Det er mer enn 10 milliarder celler i hjernen.

Med dagens produksjonsmetoder er det en grense for hvor små transistorene kan bli, og grensen ligger et sted mellom dagens størrelse og størrelsen på et silisiumatom. Denne grensen vil trolig bli nådd i løpet av 5-6 år (2016!). Transistorene kan altså ikke bli mindre med dagens produksjonsteknologi.

Elektronikk med komponenter under 100 nanometer kalles nanoelektronikk. Før i tiden (for to-tre år siden), da ting var ca. 1000 ganger større enn i dag, brukte vi begrepet mikroelektronikk.

Hvor liten er en nanometer?

Forholdet mellom jordas diameter og diameteren på et kronestykke er omtrent som forholdet mellom en meter og en nanometer! Jordas  diameter er gjennomsnittlig 12742,02 kilometer.

Neglene våre vokser 3 millimeter i løpet av en måned. Det betyr at neglene vokser ca. én nanometer i løpet av et sekund!

Moore´s lov

Den første integrerte kretsen ble laget i 1958, og Intel kom med den første mikroprosessoren i 1971. Siden dengang har mikroprosessoren doblet sin kapasitet hver 18-24de måned, og det er denne utviklingen som kalles Moore´s lov etter Gordon E. Moore – en av grunnleggerne av Intel. Moores spekulasjoner rundt 1970 om hvordan mikroprosessoren ville utvikle seg har vist seg å stemme helt frem til i dag, og som nevnt over vil denne utviklingen ganske sikkert fortsette i 5-6 år til.  Da når man altså grensen for hva dagens metoder og teknologi kan klare, men hva kommer etter nanoelektronikken? Noe som er enda mindre og enda kraftigere – picoelektronikk! (En picometer er 1/1000-dels nanometer.)

Veien videre!

Det å spå om fremtiden er vanskelig, og denne lille historien viser at det er mulig å bomme ganske kraftig. Sir William Preece, som var sjefsingeniør i British Post Office uttalte følgende i 1878: «The Americans have need of the telephone, but we do not. We have plenty of message boys.» De fleste som bommer er for konservative, men en person som definitivt ikke er konservativ er Ray Kurzweil.

Kurzweil har over flere år kommet med en rekke spekulasjoner, spådommer og påstander om fremtiden. Tidlig på 1990-tallet beskrev han hva som var mulig i 2010 og han traff ganske godt, f.eks. at PCer kunne hente informasjon trådløst via Internett og at datamaskinen ville «forsvinne» inn i gjenstander. Dette er opplagt i dag, men var på ingen måte like opplagt for 20 år siden. Men Kurzweil har spekulert videre, og han er så freidig at han sier at verden vil bli overtatt av maskiner før det har gått 100 år. Er det mulig å tro på dette? Ønsker vi dette?

Mennesket levealder har økt og øker. Det sies at stabil tilgang på mat økte den gjennomsnittlige levealderen for oss (i den vestlige verden) fra 40 til 60 år, ny medisiner og høyteknologiske kirurgiske inngrep har økt den gjennomsnittlige levealderen fra 60 til over 80 år, og nå begynner vi å produsere reservedeler som kanskje vil øke den gjennomsnittlige levealder til 100 år eller mer. Vi har for lengst begynt å plassere elektronikk i kroppen (f.eks. pacemakere), og vi vil se en utvikling der vi kan bytte ut stadig mer vitale deler av kroppen. Hvor går grensen? Når er vi ikke lenger et menneske, men en maskin? Hva er da levealder? Hva er vi? Trenger vi mat?

….og slik kan vi fortsette å stille store, små, interessante, morsomme og skremmende spørsmål?

På høyden med Chaffey

Paul Chaffey

Informatikkens verden fortsetter og denne uken hadde vi gleden av å ha Paul Chaffey på besøk. Chaffey er administrerende direktør i Abelia, som er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Abelia har mer enn 1000 medlemsbedrifter, som tilsammen har nærmere 40.000 ansatte.  I tillegg til at han i dag er leder for Abelia, er også Chaffey (etter mitt skjønn) en av Norges desidert beste bloggere. På Chaffeys blog finner dere innsiktsfulle kommentarer til store og små hendelser på den globale kunnskapsarena til kraftfulle innlegg i samfunnsdebatten.

Tittelen på Paul Chaffeys foredrag var «På høyden i en flat verden – hvordan globalisering, teknologi og innovasjon forandrer spillereglene». Chaffeys egne kommentarer til besøket i Ole-Johan Dahls hus finner dere her og han har lagt ut presentasjonen sin på «slideshare». Her er min litt enkle oppsummering med noen skrå kommentarer:

Tittelen på Chaffeys foredrag er inspirert av boka «The world is flat – a brief history of the twenty-first century» av Thomas Friedman fra 2005. I Friedmans bilde har globaliseringen gjort verden flat(ere) i den forstand at det betyr stadig mindre hvor du er født (og hvem du er) for å lykkes. Chaffey stiller spørsmålet om hvordan finne høydene (eller komme seg på høyden) i en flat verden? Svaret er å innovere!

Innovasjon handler om å bruke (eller sette sammen) kunnskap for å skape lønnsomme arbeidsplasser. At en arbeidsplass er lønnsom betyr at arbeidet som utføres er (rimelig) godt betalt, samtidig som bedriften (og de som eier bedriften) tjener penger. For at en potensiell eller ny arbeidsplass skal bli lønnsom er man avhengig av tilgang på riktig kunnskap til riktig tid og noe som kalles kompetent kapital. Med kompetent kapital mener man penger som er omgitt av kompetanse i form av mennesker – en investor eller en gruppe investorer som kan mye om innovasjon, fag og/eller marked.

Forskning henger sammen med innovasjon fordi forskning handler om å skape kunnskap som innovasjonene trenger for å skape lønnsomme arbeidsplasser. Utdanning handler om å utvikle  kunnskap hos lærende mennesker, og henger derfor tett sammen med forskning og innovasjon. Hvor kommer informatikk(IKT) inn i bildet?

Svaret er enkelt! IKT finnes overalt og tilnærmet alle innovasjoner inneholder IKT i en eller annen form. En svært stor andel av de store innovasjonene de siste årene er rene IKT-innovasjoner og statistikken indikerer at mer enn 50% av alle innovasjoner er helt avhengig av IKT-kompetanse for å lykkes.

Ta deg en rolig tur gjennom Paul Chaffeys presentasjon for studentene på Institutt for informatikk. Her finner du mange gode bilder som illustrerer forholdet melom forskning, innovasjon og IKT, og at det er de kompetente lærende mennesker som skaper fremtiden.

Et nos petimus astra……

Universitetet i Oslo feirer sitt 200-år jubileum i 2011 og planen er å presentere en liten serie med jubileumsinnlegg på denne bloggen. Jeg har vært så heldig å få en helt spesiell gjest til å skrive det første innlegget, og den første jubileumsgjesten her på Dærnt´s Corner er selvfølgelig min god venn og kollega  Inger Stray Lien – prosjektdirektør med ansvaret for UiOs 200-årsjubileum.

Et nos petimus astra……

Inger Stray Lien

Fire små latinske ord, skrevet på en sølvplate på Observatoriets grunnstein, er UiOs motto for det kommende 200 årsjubileet i 2011; også vi søker stjernene… Observatoriet var den første bygningen som ble reist for Det Kongelige Frederiks Universitetet og sto ferdig i 1833.

Observatoriet kan stå som et symbol på hvilke ambisjoner landets politikere hadde for den unge vitenskapsnasjonen Norge. Naturvitenskaplig forskning tidlig på 1800-tallet krevde observasjoner med datidens mest avanserte måleinstrumenter – det var kostbar virksomhet for en fattig nasjon. Mange har gledet seg over den tyske forfatteren Daniel Kehlmanns fargerike beskrivelse av brødrene Humboldts og Carl Friedrich Gauss’ ekspedisjoner i boken ”Oppmålingen av verden”.  Kontakten mellom professor Gauss i Göttingen og professor Hansteen i Christiania kan også ha påvirket ambisjonene her hjemme. Christopher Hansteen var i allefall mannen som overbeviste Stortinget om at Det Kongelige Frederiks Universitet måtte ha et moderne observatorium og om at investeringen ville få stor betydning på lang sikt. Han var heller ikke alene om å ha internasjonale mål for sin akademiske virksomhet.

Når landets eldste universitet runder 200 år i 2011, er det all grunn til å se seg tilbake og beundre fremsyntheten og innsatsviljen hos datidens politikere og hos pionerene innen norsk vitenskap. Hvilken enorm utvikling har ikke dette landet gjennomgått gjennom to århundre – blant annet takket være dem og deres etterfølgere!

UiO setter seg høye mål i sin nye strategi for 2020 og vil bli et fremragende europeisk forsknings-universitet – et internasjonalt toppuniversitet. Andre universiteter har tilsvarende ambisjoner.  Kunnskapskappløpet omgis av høy prestisje og det er trangt om plassen i forskningens elitedivisjon. Men vitenskelige gjennombrudd vedtas ikke og en bestiller heller ikke svar på de store uløste gåtene med angitt tidsfrist.  Ofte har evnen til å stille det riktige spørsmålet, eller formulere et spørsmål riktig, vist seg å være avgjørende for banebrytende forskning.

De viktige og de riktige spørsmålene opptar også forskningsministeren. Rett før jul introduserte hun Vitenskapsåret 2011 i Aftenposten. Hun ønsker å bruke UiOs jubileumsår til å drøfte vitenskapens rolle og betydning for fremtidens store utfordringer. Det er lovende, forutsatt at også vitenskapens mål og vilkår får en sentral plass i det hele.  Kan vårt jubileum gi inspirasjon til en ny, visjonær norsk forskningsmelding, er det strålende!

Nå,  på årets aller første dager flytter Institutt for informatikk endelig sammen i sitt nye palass i Gaustadbekkdalen. Å ta dette store og fantastiske bygget i bruk og i besittelse, blir en viktig begivenhet i 2011 – ikke bare for instituttets studenter og ansatte, men for mange, mange flere.

Instituttet har forberedt seg lenge og grundig med innflyttingen som milepæl: forskningsstrategiene er drøftet og prioritert, studieprogrammene legges om og rekrutteringsarbeidet forsterkes. Institutt for informatikk har nær kontakt og omfattende samarbeid både med næringslivet og med viktige offentlige aktører innen sine fagfelt.  Dette instituttet har også universitetets største og mest aktive alumnusnettverk og er suverent største institutt på Mat-Nat fakultetet når det gjelder undervisning.

Pådriveren for de siste års utvikling er instituttetleder Morten. Han vet at vellykkede faglige strategier forutsetter samspill med og forståelse av samfunnet omkring og vilje og evne til å formidle fagets perspektiver og muligheter med begeistring og overbevisning. Han har stor respekt for fagets pionerer, men vet samtidig at det til enhver tid er fremtiden som teller. Sånn sett finner jeg det lett å sammenlikne Morten med den gamle professoren i Observatoriet – de ville begge noe med sitt fag.

I universitetets jubileumsforberedelser har også Morten vært aktiv og det er ikke uten grunn at digitalisering er tema for en av de store festivalene på Blindern i jubileumsåret. Dette er også et område som inneholder mange spørsmål av den typen som statsråden ønsker seg. De kommer nok!

Jeg er en av mange som følger Mortens blogg med interesse. Jeg vet at han planlegger å dele viktige tanker med oss i årets som kommer og ser frem til det.

Jeg skulle ønske at Et nos petimus astra hadde vært gjentatt som inskripsjon på grunnstenen til universitetets nyeste bygning, Ole-Johan Dahls hus. Det er ingen forskjell – den som vil komme videre må sikte høyt og sette seg djerve mål – må søke mot stjernene.  Kanskje kan vi bruke det når vi tar det neste store steget – når fundamentet for livsvitenskapens nye hus legges litt lenger nord i dalen forhåpentligvis om noen få år!

Godt nytt år, Morten! 2011 blir et krevende og morsomt år og det blir spennende å følge deg og ta del i dine tanker og refleksjoner etter hvert som begivenhetene finner sted!

Godt nytt år også til alle dere som følger Mortens blogg! Dere er alle hjertelig velkommen til å delta på jubileumsfeiringen i 2011 – følg med på uio.no/200 og på facebook.com/uiO200/ – det skjer mye!

År 2046 – 100 år med datamaskin

Dette er en artikkel jeg skrev for Dagsavisen i år 2000 – for 10 år siden.  Jeg var på den tiden områdedirektør i Norges forskningsråd.  Jeg kunne skrevet omtrent det samme i dag!

I februar 1946 førte et naturvitenskapelig forskningseksperiment til at verdens første datamaskin ble satt i drift. Et halvt hundre år senere har informasjonsteknologi (IT) blitt en vesentlig del av hverdagen, og det er liten tvil om at IT-utviklingen vil sette et sterkt preg på utviklingen videre. For å møte utfordringene er det nødvendig at Norge satser betydelig mer offensivt for å sikre en tilstrekkelig forskningsbasert kompetanseutvikling innen IT og IT-relaterte fag. Forskningsrådet mener derfor at den offentlig finansierte IT-forskningen må tredobles de neste fem årene.

Ved overgangen til et nytt år-tusen er IT ett tema som får mye oppmerksomhet. Telegigantene kjemper om andeler på den globale kommunikasjonsarena. Fusjonsplanen mellom Telenor og Telia og det påfølgende havariet for fusjonen, har synliggjort et gigantisk spill om makt og posisjoner. Etter en periode med harde diskusjoner og stort politisk engasjement skal det etableres et IT-senter på rosinen i den norske eiendomspølsa – Fornebu. Overgangen til år 2000, det digitale samfunns selvpålagte kritiske øyeblikk, gikk bra. Problemstillingen, uavhengig om den var overdimensjonert eller ei, har en gang for alle synliggjort det moderne samfunns avhengighet av datamaskinen.

Disse begivenhetene viser at datamaskinen, en potent liten sak på 54 år, har endret samfunnet. Hva kan vi forvente i årene som kommer?

”Alle” kan snakke sammen! En milliard mennesker vil samtidig kunne ”oppholde” seg i det digitale rom – fremtidens internett. Her vil de delta i elektroniske møter, oppnå en sikker håndtering av alle økonomiske transaksjoner og snakke med venner og familie over hele  verden. Dette vil kunne foregå uavhengig av språk, fordi datamaskinen vil være en glimrende simultanoversetter.

Et nytt helsevesen! Telemedisin har gjort det mulig for spesialister å behandle pasienter som oppholder seg på andre geografiske steder. Høypresisjons roboter koblet med avanserte målemetoder (sensorer) forbedrer kirurgens evne til å utføre vanskelige operasjoner. Kompliserte datatekniske analyser gir legene avgjørende råd i behandlingen av pasienter. Det plasseres mikrosystemer (nano-teknologi) i kroppen som kan få blinde til å se eller bevegelseshemmede til å gå. Pasienter vil kunne motta behandling hjemme gjennom nettbaserte samtaler med lege og medisinsk overvåkingsutstyr i hjemmet kan kommunisere direkte med sykehus.

Nye måter å handle på!. I løpet av de neste årene vil stadig flere bedrifter henvende seg til kundene over nettet, få tilbakemeldinger, utforme skreddersydde produkter og forbedre produktene basert på tilbakemeldingene.  Alle økonomiske transaksjoner vil være sikre, og vi kan automatisere en rekke innkjøp.

Intelligente gjenstander! Stadig flere gjenstander utvikles og konstrueres ved hjelp av omfattende beregninger utført av datamaskin. Det gjelder alt fra  komplekse gjenstander som fly til enkel emballasje. Videre vil gjenstander inneholde mer avanserte datasystemer. Biler vil kunne observere hva som foregår i trafikken og reagere deretter, mens vårt velutstyrte kjøkken vil kommunisere direkte med ”kjøpmann”.

Et løft for forskning! Forskning vil foregå i virtuelle laboratorier der forskere kan samarbeide med kolleger verden over, bruke instrumenter der de måtte befinne seg, dele data og datamaskinressurser, og utnytte kunnskap organisert i globale digitale biblioteker. Gjennom bruk av datamaskiner, som er langt kraftigere enn i dag, vil fremtidens forskere gjøre nye oppdagelser av vital betydning for menneskeheten. Det kan dreie seg om detaljert kartlegging av den menneskelige hjerne eller dyp forståelse av klimatiske endringer.

Dypere miljøforståelse! Avanserte datasystemer brukes kontinuerlig til å analysere en rekke forskjellige målinger av tilstanden i luft, vann og jordsmonn. Det produseres informasjon som gir presise beskrivelser av klodens miljømessige tilstand og utvikling. Gjennom omfattende beregninger kan vi forutsi økosystemers oppførsel ved endringer i temperatur, nedbørsmengde og atmosfærens sammensetning. Store integrerte systemer gir samlede analyser av klima- og miljø-utfordringer som grunnlag for myndighetenes utforming av en bærekraftig politikk.

Dette er noen framtidsbilder som illustrerer hva informasjonsteknologien kan bringe med seg i årene som kommer. Selv om noe av dette ikke skjer eller andre revolusjonerende elementer skulle dukke opp, kan vi med stor trygghet si at datamaskinen også i fremtiden vil endre hverdagen.

Derfor er det nødvendig å sørge for en tilstrekkelig nasjonal kompetanseutvikling innen IT og IT-relaterte fag. I Norge er det utviklet en IT-næring med en betydelig omsetning. Flere bedrifter er internasjonalt konkurransedyktige. Denne næringen skriker etter kompetent arbeidskraft. Det er videre et stort behov for forskningsbasert IT-kompetanse knyttet til utviklingen av annet næringsliv. Med jevne mellomrom har vi lest om ”IT-skandaler” i offentlig forvaltning. Mye tyder på at vi både overinvesterer og investerer galt. Dette skyldes mangel på IT-kompetanse. Forskningsbasert IT-kompetanse er avgjørende for at virksomheter kan foreta kostnadseffektive og kvalitetsriktige IT-investeringer. Dette er viktig for et lite land som i all hovedsak må basere seg på IT-produkter fra utlandet.

IT-næringens egenfinansierte forskningsinnsats er på nivå med konkurrentene i utlandet. Den offentlige innsatsen er imidlertid lav. Det er derfor nødvendig å tredoble den offentlig finansierte IT-forskningen i løpet av 5 årene. Denne innsatsen må rettes mot grunnleggende kunnskap knyttet til utviklingen av en nasjonalt dekkende digital infrastruktur (bredbånd), grunnleggende langsiktig forskning innen IT-fagene må prioriteres som et fundament for et nasjonalt kompetansegrunnlag og forskningen i næringslivet må stimuleres, både i IT-næringen og i næringslivet for øvrig. Vi må også holde øye med de sosiale og økonomiske konsekvensene av IT-utviklingen.  År 2046 er rett rundt hjørnet.

Informatikkforskning – grunnleggende for moderne samfunnsutvikling

Denne innlegget sto på trykk i ComputerWorlds papirutgave den 19. november 2010 og er undertegnet av alle medlemmene i Dataforeningens forskningspolitiske utvalg. Dette utvalget består av Geir Horn (leder, SINTEF), Gunnar Hartvigsen (Universitetet i Tromsø), Olav Lysne (Simula), Kjell Bratbergsengen (NTNU), Aurélie Artntzen (Høgskolen i Buskerud), Terje Fallmyr (Høgskolen i Bodø), Andreas Prinz (Universitetet i Agder) og Morten Dæhlen (Universitetet i Oslo).

Informatikkforskning – grunnleggende for moderne samfunnsutvikling

De fleste mennesker kan ikke tenke seg en tilværelse uten mobiltelefon, PC, og tilgang til Internett. Men det ikke alle er klar over er i hvor stor grad denne teknologien og  disse tjenestene er basert på forskning innen informatikk. En moderne mobiltelefon har mer omfattende programvare enn det som var i den første romfergen. For mange er søketjenester som Google blitt en naturlig del av hverdagen. Men hvor mange vet at det er millioner av datamaskiner spredt over hele verden som sammen bidrar til at du finner den informasjonen du søker? Det hele er muliggjort gjennom mange års intens forskning på distribuerte systemer, databaser, datakommunikasjon, algoritmer, osv.  Hvor lenge er det forresten siden du var i et banklokale? For de fleste er svaret ganske enkelt: ”svært lenge”. Gjennom nettbank og betalingstjenester på Internett, minibanker og kortterminaler i butikkene behøver vi ikke lengre å oppsøke banken når vi har behov for penger. Også om du har behov for litt ekstra penger kan dette hurtig ordnes via nettet. Også slike tjenester er et resultat av mange års forskning innen informatikk. Innen de fleste områder i dagliglivet har vi gjort oss helt avhengige av systemer og løsninger basert på mange års forskning innen informatikk.

For mange er arbeidsdagen preget av arbeid foran en datamaskin. Vi kommuniserer med andre ved hjelp av tekst, lyd og bilder, skriver dokumenter og rapporter, setter opp budsjetter i regneark, fører regnskaper med avanserte regnskapsprogrammer, lager avanserte tegninger og illustrasjoner med avanserte tegneprogrammer, finner relevant informasjon i bedriftens interne database eller via søketjenester på Internett, osv.  Denne transformasjonen fra manuelle, papirbaserte systemer, til moderne systemer for samhandling og dokumentproduksjon er muliggjort gjennom mange tiår med forskning på grunnleggene problemer innen informatikk, for eksempel på hvordan vi kan representer et dokument eller bilde, hvordan dette kan lagres og gjenfinnes og bearbeides. For få år tilbake var fotoindustrien bekymret for hvor lenge verdens sølvutvinning ville kunne dekke behovet til produksjon av film. I dag er det få som husker hvordan det var å bruke tradisjonell film som måtte leveres til fremkalling. Alt er digitalt – og muliggjort gjennom omfattende forskning og utvikling på digitale bilder og programvare for å håndtere disse.

Moderne biler har et sikkerhetsnivå som kun er muliggjort gjennom omfattende simuleringer av kollisjoner på superdatamaskiner.  Tilsvarende superdatamaskiner benyttes for å kunne varsle været for 14 dager fremover. Avanserte operasjoner i hjernen er muliggjort ved hjelp av modellering av fysiske prosesser i hjernen.

I løpet av de siste 50 år har forskning innen informatikk (engelsk, Computer Science) vært grunnleggende for utviklingen innen de fleste naturvitenskapelige fag.  Kartleggingen av våre gener (engelsk, Human Genome Project) ville ikke vært mulig uten resultatene av forskning på algoritmer. Avanserte sikkerhetssystemer basert på offentlig og privat kryptering har også sitt utspring i forskning på algoritmer. Innen helse har algoritmeforskning bidratt til diagnostisering av fysiske og psykiske lidelser. I spesialisthelsetjenesten har grunnleggende informatikkforskning vært avgjørende for utvikling av utstyr vi i dag tar for gitt, for eksempel CT, 3D ultralyd, strålebehandling, elektroniske journalsystemer, osv. Deler av biologiforskningen er muliggjort gjennom forskning på avanserte søketeknikker, nyvinninger innen visualisering er avgjørende for analyse av store datamengder, forskning på sensornettverk har muliggjort omfattende datainnsamlingssystemer, forskning innen datakommunikasjon og datanett har vært avgjørende for etablering av Internett og samhandlingsprogrammer. Også et basalt fag som matematikk har gjennomgått fundmentale endringer og oppnådd nye resultater ved hjelp av informatikkforskning, for eksempel nye resultater innen automatisk bevisførsel.

Vitenskapelig fremgang innen store deler av naturvitenskap og helse er helt avhengig av at forskere innen disse områdene forstår hvilken betydning grunnleggende informatikkforskning spiller og hvordan resultatene fra informatikkforskning best kan bidra til utviklingene innen eget fag.

Forskningsresultater innen informatikk kommer ikke av seg selv. Dette har verdens beste forskningsmiljøer for lengst tatt konsekvensen av. De beste amerikanske universitetene har over mange år satset stort på å styrke sine informatikkmiljøer (engelsk, Computer Science Departments) i form av betydelig økning i midler til drift og infrastruktur.  Vi ser også at det etableres spennende forskningsmiljøer og -sentere i grenselandet mellom informatikk og fag som biologi, kjemi, fysikk, matematikk og medisinske fag.

Da Norges forskningsråd i 2009 utlyste midler innen ”Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT” (VERDIKT)  var det kun midler til å støtte 21 av totalt 181 prosjektsøknader.  Det vil altså si at 160 prosjekter, eller nesten 90% av søkerne, ikke får mulighet til å kunne bidra med forskning som i løpt av de siste 50 år har vist seg å være avgjørende for mye av forskningen innen andre områder.

Det er ingen tvil om at vår tilværelse har gjennomgått fundamentale endringer som følge av forskning innen informatikk. Det man kanskje ikke er fullt så klar over er at utviklingen innen fagområdet blir stadig mer omfattende og gjennomgripende for samfunnsutviklingen.  Nye bedrifter selger produkter og tjenester som vi for få år siden ikke hadde hørt om eller som vi kanskje ikke trodde var mulig.  Skal norsk industri kunne henge med her så er vi avhengig av at norske bedrifter og forskningsmiljø får ta del i denne spennende utviklingen. Til dette behøves en satsning på forskning og utvikling innen informatikk av en helt annen størrelse enn det vi til nå har sett.