Det er slutten av 1990-tallet. Den digitale revolusjon er et faktum og «Gjøkungen» har blitt mer enn voksen.
«Gjøkungen» er tittelen på en utredning fra mars 1974 om DB-fagets utvikling og plass ved Universitetet i Oslo. DB står for databehandling og var datidens betegnelse på informatikk. Forordet lyder slik:
«Avdeling for databehandling og numerisk analyse (avd. D), Matematisk institutt, legger herved frem en utredning om databehandlingensfagets og sin egen situasjon ved Universitetet i Oslo.
Utredningen er laget for å gi grunnlag for planlegging av DB-fagets utvikling og plass ved Universitetet i Oslo. Utredningens presentasjon av data, dens konklusjoner og synspunkter, og fremstillingen forøvrig står for Avdelingens egen regning.
Utredningen er utarbeidet i fellesskap av Avdelingens ansatte og to av dens hovedfagsstudenter.»
Arbeidet med «Gjøkungen» ble ledet av Arne Jonassen. I tillegg deltok Ole Amble, Olav Dahl, Ole-Johan Dahl, Oddvar Hesjedal (hovedfagstudent), Birger Hjelle (hovedfagstudent), Erik Holbæk-Hanssen, Tom Lyche, Paul Randolph, Sverre Spurkland og Arne Wang. Av disse er Tom Lyche, som også ble instituttets første bestyrer (instituttleder) i 1977, fortsatt i full aktivitet på Institutt for informatikk.
«Gjøkungen» var startskuddet for diskusjonen om etableringen av Institutt for informatikk og rapporten starter slik:
«Studieplanen for databehandling (DB) ble opprettet ved Avdelingen i 1970. Studenttilstrømningen til DB-studiet og interessen for DB-fagene generelt, har vært stor i den tiden som har gått. Det er et vel kjent faktum at DB-fagenes ressursforhold er dårlige.»
På side 63 i «Gjøkungen» finner vi følgende:
«I avsnitt 2.2 vil man finne en generell omtale av de fagområdene som har utspring i eller tilknytning til datamaskiner og databehandling. Avdelingen har valgt å bruke informatikk som betegnelse på disse.»
På side 64 i utredningen finner vi også en klar hentydning i retning av at Universitetet i Oslo ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet bør vurdere å etablere et nytt institutt. Det er derfor naturlig å avslutte denne serien med sitater fra «Gjøkungen» med følgende fra innlednings siste avsnitt:
«Avdelingen vil uttrykke håp om at utredningen vil ha den tilsiktede virkning: å gi støtet til en debatt om de prinsipielle, faglige, administrative og ressursmessige aspekter ved DB-fagets plass ved Universitetet, og å løse Avdelingens nåværende ressursproblemer innen rimelig tid.»
Bare 3 år senere, i 1977, ble Institutt for informatikk etablert. Fra 1977 og frem til slutten av 1990-tallet vokste instituttet kraftig til et av de største og mest produktive instituttene ved Universitetet i Oslo. Gjøkungen tok seg til rette – med rette! Men i motsetning til riktige gjøkunger, sparket den ikke de andre ungene ut av redet, men var med og foret dem, både instituttene på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og institutter ved andre fakulteter. Gjøkungen hadde blitt voksen, og i festlig lag snakket vi om at den er blitt – ikke en gjøk – men en «Kongeørn» blant instituttene! Dette var instituttet for litt over 10 år siden. Hva instituttet er i dag, nesten 40 år etter «Gjøkungen», skal jeg komme tilbake til i en senere episode i denne serien av episoder om utviklingen i Gaustadbekkdalen.
I denne serien har jeg vært innom hvem jeg var da Brå brakk staven og livet på rom 2309. Nå, mot slutten av 1990-tallet, går jeg ikke lenger i sorte olabukser og fiskebeinsfrakken fra 1980-tallet er borte. Hvorfor olabuksene ble blå vet jeg egentlig ikke, men jeg tror det er slik at noen i min nære omgangskrets (uten å si det direkte) mente at sorte olabukser var «ut». Til tross for at de sorte olabuksene forsvant fra garderoben, var jeg fortsatt glad i sorte olabukser!
