Stikkordarkiv: kultur

Alt i én eske

Esken med det som overlevde herjingene på rom 2309 om ettermiddagen den 16. desember 2010

De fleste, i det minste de som følger med på denne bloggen, vet at institutt for informatikk skal flytte inn i Ole-Johan Dahls hus om noen dager.  En viktig del av flytteprosessen er å pakke ned det gamle kontoret. For min del handler det om å pakke mine «eiendeler» på det sagnomsuste kontoret med det herlige nummeret 2309 i Kristen Nygaard Hus i Gaustadalléen 23. Ved tidligere flyttinger har jeg tatt med meg mye, men nå når det «papirløse samfunn» nærmer seg med stormskritt(!), fant jeg ut at målet måtte være å samle alt i én eske. Jeg lykkes! (Papir er en fantastisk oppfinnelse og det er selvfølgelig høyst tvilsomt om det papirløse samfunn noen gang kommer.)

Så tilbake til ryddingen. Oppgaven har stort sett bestått av å kaste det meste og metoden jeg har brukt er omtrent som følger:

  1. Kast alt det du ikke vet hva er.
  2. Vær litt slumsete med å lese merkelapper eller glem å ta på deg briller. Jeg er +2.75 på begge øynene og da er det stort sett umulig å se hva som står skrevet på det meste,
  3. Vær litt uheldig når du går forbi papircontaineren – oj – der mistet jeg jammen noe gitt. Denne varianten brukes når tvilen er meget stor, og min erfaring er at dette trikset virker.
  4. Når man starter å rydde kan det vært lurt å være litt irritert på ting (eller jordisk gods). Jeg var ikke veldig irritert i dag, og det er nok også grunnen til at det ble noe til overs når papircontainerer hadde fått sitt. (For egen del kan det her refereres til en historie der bilen min brøt sammen noen timer før jeg skulle rydde på loftet. Ryddejobben på loftet ble en formidabel suksess.)

Og, da er det vel bare å avslutte sagaen om livet på rom 2309 med en ikke ukjent sang av et av mine favorittband – deLillos;

Den 3 . januar 2011 skal jeg finne én eske med papir(er) på rom 4450 i Ole-Johan Dahls hus.

Ventetid – litt på vent

Den mest berømte ventetida, som startet for et par dager siden, har en tendens til å bli litt mindre viktig etter hvert som barna blir store og vokser ut av hjemmet. Tradisjonen er at julekalenderen produseres av mor, far og/eller julenissen natt til 1. desember, men i år skjedde det noe nytt i min omgangskrets. Min snart voksne datter hadde en mistanke om at julekalenderen var på vei ut og hun tok ansvar. Hun fortalte meg at hun skulle overraske sin mor med julekalender om morgenen den 1. desember.

Mor våknet til 24 pent pyntede fyrstikkesker (uten fyrstikker) limt sammen på en artistisk måte. Hva eskene inneholder vet jeg ikke, men hver morgen i 24 dager skal mor finne en liten gave fra sin datter.  Mor lurer nok allerede nå på hva som finnes i esken med det magiske nummeret – 24!

Vi skal vente på jul! Det er hyggelig, ikke minst for barna, men av og til er det grunn til å sette ventetida litt på vent. På Institutt for informatikk er desember full av eksamener,  og budsjetter for neste år skal på plass i god tid før juleribba går i ovnen. Vi skal til og med pakke ned kontorene våre nå i desember for å flytte til det nye informatikkbygget der vi skal være fra januar 2011. Hva skjer ellers i desember i år?  Før jul skal vi få med oss en ny skuffelse fra klimatoppmøtet som akkurat nå pågår i Cancun i Mexico, men norske håndballdamer skal selvfølgelig vinne VM. Som håndballpappa (og en slags «sportsidiot») er det helt umulig å ikke glede seg til noen herlige timer foran TVen med Gro, Tonje, Nora og resten av Norges desidert mest meritterte landslag.

Butikker og kjøpesentra har for lengst begynt å feire jul og de første varene merket «jul» var på plass i hyllene allerede i oktober. Hvor går grensen for når juletida starter?   De fleste vil nok mene, og med rette, at det er klokt å starte forberedelsene litt tidligere enn det jeg gjør. Det er ikke nødvendigvis veldig lurt, men ganske behagelig å kjøpe alle julegreiene på lille julaften. Effektiviteten er høy og jeg ferdes i butikkene sammen med likesinnede!

«Jeg kan motstå alt unntatt fristelser», hevdet aforismens mester Oscar Wilde. Jeg har fått lagt inn et par lutefiskmiddager, og selv om jeg ser julepynten henge i gatene forsøker jeg å vente litt til før julefristelsene tar helt over.

ESCAPE

Cybernisk selskap avslørte på dagen@ifi (torsdag 28. november) navnet på den nye studentkjelleren i det nye informatikkbygget. Kjelleren vil stå klar til bruk i januar 2011 og navnet ble altså ESCAPE.  Et fint navn! Vi trenger alle å «flykte» litt fra hardt arbeid og Institutt for informatikk er svært glad for det arbeidet som Cybernetisk selskap legger ned for å skape et blomstrende studentliv i det nye informatikbygget. Gratulerer til Cybernetisk selskap (og litt til oss selv) med egen studentkjeller og gratulerer med godt navnevalg.

I kulissene har jeg også hørt at et navn som RETURN var med i konkurransen, og at DELETE aldri var særlig aktuelt! Cybernetisk selskap har i god UiO-tradisjon også valgt en øverste beskytter for kjelleren og jeg har fått med meg at det ble en keiserpingvin.   Man kan jo lure på om noen har tenkt på en visst operativsystem og hva med en pingvinhilsen?

Gaustadbekkdalen III: Fra Gjøkunge til Kongeørn

Det er slutten av 1990-tallet. Den digitale revolusjon er et faktum og «Gjøkungen» har blitt mer enn voksen.

«Gjøkungen» er tittelen på en utredning fra mars 1974 om DB-fagets utvikling og plass ved Universitetet i Oslo. DB står for databehandling og var datidens betegnelse på informatikk. Forordet lyder slik:

«Avdeling for databehandling og numerisk analyse (avd. D), Matematisk institutt, legger herved frem en utredning om databehandlingensfagets og sin egen situasjon ved Universitetet i Oslo.

Utredningen er laget for å gi grunnlag for planlegging av DB-fagets utvikling og plass ved Universitetet i Oslo. Utredningens presentasjon av data, dens konklusjoner og synspunkter, og fremstillingen forøvrig står for Avdelingens egen regning.

Utredningen er utarbeidet i fellesskap av Avdelingens ansatte og to av dens hovedfagsstudenter.»

Arbeidet med «Gjøkungen» ble ledet av Arne Jonassen. I tillegg deltok Ole Amble, Olav Dahl, Ole-Johan Dahl, Oddvar Hesjedal (hovedfagstudent), Birger Hjelle (hovedfagstudent), Erik Holbæk-Hanssen, Tom Lyche, Paul Randolph, Sverre Spurkland og Arne Wang.  Av disse er Tom Lyche, som også ble instituttets første bestyrer (instituttleder) i 1977, fortsatt i full aktivitet på Institutt for informatikk.

«Gjøkungen» var startskuddet for diskusjonen om etableringen av Institutt for informatikk og rapporten starter slik:

«Studieplanen for databehandling (DB) ble opprettet ved Avdelingen i 1970. Studenttilstrømningen til DB-studiet og interessen for DB-fagene generelt, har vært stor i den tiden som har gått. Det er et vel kjent faktum at DB-fagenes ressursforhold er dårlige.»

På side 63 i «Gjøkungen» finner vi følgende:

«I avsnitt 2.2 vil man finne en generell omtale av de fagområdene som har utspring i eller tilknytning til datamaskiner og databehandling. Avdelingen har valgt å bruke informatikk som betegnelse på disse.»

På side 64 i utredningen finner vi også en klar hentydning i retning av at Universitetet i Oslo ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet bør vurdere å etablere et nytt institutt. Det er derfor naturlig å avslutte denne serien med sitater fra «Gjøkungen» med følgende fra innlednings siste avsnitt:

«Avdelingen vil uttrykke håp om at utredningen vil ha den tilsiktede virkning: å gi støtet til en debatt om de prinsipielle, faglige, administrative og ressursmessige aspekter ved DB-fagets plass ved Universitetet, og å løse Avdelingens nåværende ressursproblemer innen rimelig tid.»

Bare 3 år senere, i 1977, ble Institutt for informatikk etablert. Fra 1977 og frem til slutten av 1990-tallet vokste instituttet kraftig til et av de største og mest produktive instituttene ved Universitetet i Oslo. Gjøkungen tok seg til rette – med rette! Men i motsetning til riktige gjøkunger, sparket den ikke de andre ungene ut av redet, men var med og foret dem, både instituttene på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og institutter ved andre fakulteter. Gjøkungen hadde blitt voksen, og i festlig lag snakket vi om at den er blitt – ikke en gjøk – men en «Kongeørn» blant instituttene! Dette var instituttet for litt over 10 år siden. Hva instituttet er i dag, nesten 40 år etter «Gjøkungen», skal jeg komme tilbake til i en senere episode i denne serien av episoder om utviklingen i Gaustadbekkdalen.

I denne serien har jeg vært innom hvem jeg var da Brå brakk staven og livet på rom 2309. Nå, mot slutten av 1990-tallet, går jeg ikke lenger i sorte olabukser og fiskebeinsfrakken fra 1980-tallet er borte. Hvorfor olabuksene ble blå vet jeg egentlig ikke, men jeg tror det er slik at noen i min nære omgangskrets (uten å si det direkte) mente at sorte olabukser var «ut». Til tross for at de sorte olabuksene forsvant fra garderoben, var jeg fortsatt glad i sorte olabukser!

Gærne sia

Ganske ofte er jeg på tur med et gjeng med jenter som spiller håndball. Akkurat nå viser GPS-mottageren og det tilhørende kartsystemet på min mobiltelefon at «je ær på gærne sia».

Jeg er på Internett gjennom den lokale håndballklubbens trådløse nett, og her sitter jeg på tribunen og venter på neste kamp.  Skal man være med på dette må man lære seg å vente, og når ventetida er lang er det greit å ta frem PC´n, lese epost, skrive litt eller gjøre det jeg gjør nå; blogge! Ventetida kan også brukes til andre ting, f.eks. et besøk på en ikke ukjent odde ved bredden av Norges største innsjø (bildet).

Min hovedoppgave her er å være ivrig og behersket pappa, men jeg er også utpekt som web-ansvarlig for laget. På lagets hjemmeside opererer jeg under pseudonymet Silveus Dærnt og jeg rapporter fra store og små hendelser rundt laget. I dag kjører jeg et lite eksperiment. Jeg rapporterer løpende fra kampene slik at hjemmeværende foreldre, besteforeldre og andre interesserte kan føle litt på stemningen og spenningen som hersker her i hallen. De fleste har sett denne type rapportering på avisenes nettsider. Jeg er bare en «stunt-reporter» og kvaliteten blir vel «så-som-så»!

Norges største innsjø har grovt sett to sider og etter det jeg kan forstå bor alle på den «gærne sia», men et klokt hode har en gang sakt: «Samma henn je ær i væla bære je ser Mjøsa.»

Gaustadbekkdalen I: Hvem var du da Brå brakk staven?

Forventningen stiger i Gaustadekkdalen. Det har reist seg et stort nytt bygg og om ikke lenge flytter 2000 mennesker (ansatte og studenter) til ny lokaler. Nedre del av dalen er i ferd med å bli ferdig! Bildet under til høyre fant jeg i universitetets arkiver og er fra 1978, to år før jeg begynte å studere ved Universitetet i Oslo og fire år før en viss begivenhet i Holmenkollen.

Gaustadbekkdalen i 1978 med Meteorologisk institutt i bakgrunnen (fotograf er ukjent)

Deler av tittelen på denne artikkelen har jeg «stjålet» fra min gode venn Knut og hans utmerkede blogg om bøker. Akkurat nå er det bokhøsten som omtales med presisjon og humor på Knuts blogg.

Jeg hang over to staver og sto på et par Landsem langrennski på ei myr et sted i Nordmarka. Der hadde jeg for noen minutter siden fått et glimt av kamphanene Oddvar Brå og Aleksandr Zavjalov som etter hvert entret Holmenkollen for å skrive norsk (idretts)historie.   Hengende på stavene hørte jeg en radio der begivenheten skildres med kaskader av ord av den ikke ukjente radioreporter Bjørge Lillelien. Jeg fant ikke lyden av Lillelien da Brå brakk staven, men orden som rant ut av Bjørge Lillelien da Norge slo England i fotball i 1982 er lett å finne på nettet. I 2002 ble dette utropet av Bjørge Lillelien kåret til den beste prestasjonen av en kommentator noensinne av avisen The Observer. Dette er mildt sagt imponerende. Lytt og le!

Jeg vet hvor jeg var da Brå brakk staven, men i lys av utviklingen i Gaustadbekkdalen slo det meg (etter å ha lest bloggen til Knut) at det er minst like interessant å spørre hvem var jeg da Brå brakk staven?

Standard bekledning for meg var sort olabukse og fiskebeinsfrakken etter bestefar. Håret var langt (ikke hockey-sveis), og jeg var ikke en flittig bruker av kam. Det sosiale miljøet var knyttet til én bygning på Blindern (Vilhelm Bjerknes hus) og jeg tenkte ikke veldig mye på hva fremtiden ville bringe. Jeg var igang med informatikk i kombinasjon med matematikk. Jeg likte det jeg drev med, men hadde ingen anelse om hva som var i ferd med å skje i Gaustadbekkdalen?

Hvem var du da Brå brakk staven?

Takk til fadderne

I går fikk jeg en epost fra Eirik og han skriver: «Jeg har vært fadder flere ganger og dette er første gang det har vært skikkelig – skikkelig bra.»

Årets faddere har med stort engasjement og utsøkt profesjonalitet utviklet et faglig og sosialt program for nye studenter. På mandag (for en snau uke siden)  tok vi i mot over 400 nye bachelorstudenter i informatikk. Da vi hadde ønsket alle de nye studentene velkommen sto det et korps på 51 frivillige faddere klare til å gi de nye studentene en god start på studiene ved Institutt for informatikk.

Det har «kokt» på de åpne plassene og det har «myldret» i de fleste korridorene. Jeg har også snakket med et par nye studenter som var «skikkelig – skikkelig» fornøyd, for å bruke det samme uttrykket som fadderen Eirik brukte om sin opplevelse denne uka.

Takk til Eirik og alle de 50 andre fadderne som med engasjement og dyktighet har tatt i mot alle våre nye bachelorstudenter denne uka.

Mer om fadderne og deres akiviteter finner dere på deres utmerkede hjemmeside. Det er mange ting man kan merke seg på disse sidene, men jeg vil spesielt henlede oppmerksomheten til en applikasjon der «fadderungene» kan finne sin fadder. Denne applikasjonen har fadderne (erfarne studenter) utviklet selv i løpet av sommeren!

Jeg er imponert over innsatsen og skikkelig – skikkelig fornøyd! Dette lover godt for fremtiden og det nye bygget er rett rundt hjørnet!

E3 2010

Årets «Electronic Entertainment Expo (E3)» gikk av stabelen i forrige uke i Los Angeles. Mye skyting som vanlig, men ryktene forteller at det store i år var (re)lansering av spill i 3D og styring av bevegelse med hele kroppen. Lanseringen av spill i 3D skyldes nok i all hovedsak at 3D har kommet tilbake på kino (og TV) med storfilmer som Avatar i spissen.

Selv om 3D gir oss en ekstra følelse av å være tilstede er det nok detaljert styring av bevegelsen til din spillfigur (avataren) gjennom dine egne bevegelser som gir den største følelsen av å være fysisk tilstede i en kunstig verden (virtuell verden). Med 3D-briller og bevegelses-sensorer plassert på kroppen kan du se deg selv vandre inn i et digitalt eventyrlandskap!

Fra bevegelseslabben på ROBIN

Gruppen for Robotikk og Intelligente systemer (ROBIN) på Institutt for informatikk arbeider bl.a. med bevegelse og musikk, noe jeg har skrevet om tidligere på denne bloggen.

Nyheter fra E3 2010 kan dere også finne i Aftenposten og IT-Avisen.

Fenomenet fotball

I morgen starter VM i Fotball – sommerens globale (medie)begivenhet. Verden vil oppleve dette arrangementet «live» i alle kanaler – opplevelser fanget opp av digitale apparater (kameraer, mobiltelefoner,….), opplevelser distribuert gjennom digitale nettverk (Internett,…) og opplevelser presentert på forskjellige former for digitalt utstyr (TVer, PCer,…).

Med litt fantasi kunne man skrevet mye om informatikk og fotball. Paul Chaffey skriver litt om fotball på sin blogg, i forrige uke  fikk vi et innblikk i hvem som vinner VM i fotball og i kveld magien rundt  åpningskampen.  Som lidenskapelig opptatt av de fleste ballspill og med litt såre knær etter 40 år med morro på fotballbanen måtte jeg gjøre som Paul Chaffey – skrive litt om fotball! Ikke om informatikk og fotball, men om fenomenet fotball og kanskje belyse hvorfor sommerens heftigste begivenhet allerede har preget mediebildet i flere uker.

Spaltemeter, TV-tid, lek og kjærlighet

Avisene fylles med fotballstoff året rundt, nye nettsteder fylles med reportasjer om fotball, TV-kanalene (og særlig sportkanalene) viser fotball hele tiden og så fort det er en pause i den norske Tippeligaen skal vi ha en hel måned med VM i fotball fra Sør-Afrika.  Når den norske fotballsesongen er over er det fullt trøkk fra England krydret med nyheter fra alle de andre store fotballnasjonene i Europa. Hva er det med fotballen og hvorfor har det blitt slik?

Åtte år og med gule fotballsko i fint driv...

Åtte år og med gule fotballsko i fint driv over sletta!

Horder av unge jenter og gutter over hele verden velger fotball som fritidsaktivitet (mange av dem fremfor andre idretter) og noen (kanskje ganske mange) av dem drømmer om både rikdom og berømmelse. Hvorfor skjer dette og hvorfor blir så mange opptatt av fotball?  Selv min mor som aldri har «tatt i en fotball» snakker om ballartisten Lionel Messi og  tanksenteren Wayne Rooney. Hun er trolig også hemmelig forelsket i José Mourinho!

Indianerstammene

Fotballen har fått og får stor oppmerksomhet i mediene, men det er for enkelt å si at årsaken til fotballspillets popularitet er at fotball har blitt sportsjournalistenes favoritt. Stor oppmerksomhet har en viss selvforsterkende effekt, men kan ikke være den grunnleggende årsaken.

Noen unge mennesker (foreløpig bare gutter) tjener uforholdsmessig mye penger på det å være god til å spille fotball. Noen vil mene at drømmen om de store pengene driver horder av barn og ungdom til den grønne fotballmatta.  Jeg tror at akkurat dette i beste (eller værste) fall bare har glimtvis betydning i et barnehode?

Ingebrigt Steen Jensen er inne på noe når han snakker om behovet for tilhørighet til noe og behovet for å få ut både fysisk og verbal energi på noe som betraktes som ufarlig (men viktig). Han bruker stamme-analogien fra indianernes verden og i følge Steen Jensen er Klanen i Vålerenga den moderne varianten av en indianerstamme. For Klanen er det «krig» når de skal møte «bønda i krøsset». (For de som ikke vet det, er dette Lillestrøm.)

Har fotballens populariteten noe å gjøre med spillets konstruksjon?

Få mål gir David en ekstra mulighet mot Goliat

En gang på 1970-tallet skulle 4. divisjonslaget Vardal møte 1. divisjonslaget (nå Tippeligaen) Mjøndalen i 2. runde i Cup´n. Bruntrøyene fra Mjøndalen var storfavoritter på Myra – hjemmebanen til Vardal utenfor Gjøvik. Rundt banen satt og sto halve bygda på stabler av potetkasser, som for anledningen var hentet inn som tribuner. Jeg var en av småguttene på potetkassene.  Vardal tapte 3-2 etter å ha ledet to ganger i løpet av kampen.  Dette var fest! Fotball er en ballsport der det lages relativt få mål i forhold til andre ballsporter. Få mål øker sannsynligheten for at det laget som i utgangspunktet er svakest kan vinne. Hele Vardal trodde på seier, men det ble bare nesten denne gangen. Tidligere i vår sendte Fyllingen og Tønsberg henholdsvis Brann og Vålerenga ut av Cup´n, og i går kveld tapte ytterligere fire eliteserielag – Lillestrøm, Stabæk, Molde og Ålesund – for lag i lavere divisjoner. Dette skjer ikke i ballsporter der det lages mange mål?

Lokalpatriotismen blomstrer i fotballverden, selv om et lag kan ha spillere både fra Slovakia og Ghana. Få mål bidrar også til spenning i den forstand at håpet om seier (eller uavgjort) ofte lever helt til dommerene blåser av kampen. At spillet gir få mål er trolig ikke nok, men det bidrar både direkte og indirekte til spillets popularitet.

Det er enkelt (og vi gjør noe sammen med andre)

Det er noe banalt enkelt ved fotball. Man trenger en ball, ei grønn slette, noe som markerer hvor målet står og noen kamerater, så er man i gang. Reglene er enkle, selv om det er noe som heter «offside«. «Offside» brukes sjelden eller aldri på løkka. («Offside» er forøvrig en viktig regel, ikke minst bidrar denne regelen til at det lages relativt få mål.) Alle kan og nesten alle prøver seg. Jeg og en kamerat arrangerte hvert år (for noen år tilbake) en fotballskole hver onsdag hele sommeren i nabolaget et sted i Oslo. Alle var der, også etter hvert et stort antall mødre som i utgangspunktet nok mente at dette var en guttegreie. I dette bildet finner vi også en sosial dimensjon, både spillere og støttespiller (mødre og fedre) gjør noe sammen med andre. Konkurranse-elementet er også en drivkraft og uansett om man vil eller ei synes nok de fleste smårollingene (og deres støttespillere) at det er kjekt å vinne over gjengen i nabogrenda.

Fotball VM

Jeg er ikke i tvil om at spillets enkelhet kombinert med relativt høy sannsynlighet for at det svakeste laget kan vinne danner grunnlaget for fotballens popularitet.  Selv om Spania og Brasil anses for å være de to største favorittene i VM, kommer det alltid en overraskelse eller to. Hvem blir det i år?  Ha en riktig god forsommer med løvene fra Kamerun, elefantene fra Elfenbenskysten, dansk dynamitt, ballartisten Lionel Messi fra Argentina og den britiske oksen Wayne Rooney.

Sluttkommentar

Fotball har utviklet seg til et pengesirkus og «big business», sannsynligvis langt i overkant av hva som er bærekraftig. Men, hva gjør vel det? Det finnes alltid en engel, enten en rik onkel eller et kommunestyre som sørger for at laget overlever når kassa er tom.

Siden jeg skriver dette dagen før VM starter er det vel litt feigt å ikke komme med et tips.  Jeg kommer ikke utenom Spania som trolig har den beste midtbanen verden noen gang har sett, men jeg håper på en skikkelig overraskelse fra Afrika.

…og takk til Paul Chaffey som gav meg inspirasjon til å skrive litt om fotball på en blogg som til daglig er forbeholdt helt andre ting.

Vakre formler blir spektakulær kunst

Professor Fritz Albregtsen har vært en viktig bidragsyter i utviklingen av kunstverkene som skal pryde det nye informatikkbygget ved Universitetet i Oslo.  Han har bidratt med det matematiske fundamenten og ligningene som danner grunnlaget for de fire veggskivene som til høsten skal monteres på det nye informatikkbygget i Gaustadbekkdalen. Veggskivene er laget av kunstneren Bård Breivik og produsert i Kina.

Orions belte

Utsnitt av kunstverket "Orions belte" med Fritz Albregtsen i forgrunnen. (Klikk på bildet for høy oppløsning.)

Når lyset fra en punktkilde avbildes gjennom en linse (eller et hull), så avbildes det ikke som et punkt, men som en lys flekk med svake ringer rundt.  Dette fenomenet kalles diffraksjon. Når man gjør åpningen til linsen eller hullet mindre blir radien i dette ringmønstret større. Hvis det i tillegg settes inn en sentral blokkering i hullet, så blir ringmønstret enda kraftigere. Med dette utgangspunkt har Albregtsen og co. valgt å avbilde de 42 sterkeste stjernene i et 6 ganger 7 graders utsnitt av Orions belte og sverd gjennom et hull på størrelse med en blyantspiss (0.1 mm), der 99% av hullet er blokkert. Resultatet er at de ekstreme ringmønstrene fra hver av de 42 stjernene påvirker (interfererer med) hverandre og danner et sammensatt resultat, se bilde.

Kammertone A

Utsnitt av kunstverket "Kammertone A"

Denne skiven viser en lydbølge-flate i sann skala, frosset i tid. Lydkilden har beveget seg hurtig mot høyre mens den har sendt ut kammertonen A. Her kan du se forskjellen i bølgelengde foran og bak en lydkilde i bevegelse. Denne forskjellen er kjent som Doppler-effekten.

Høy C (med Doppler-forskjøvet ekko)

Denne veggskiven viser det samme fenomenet som for kammertone A for en høy C der lydkilden beveger seg like fort som en hundremeterløper. Videre er denne formen fremkommet ved at  høyre, venstre og nedre kant kaster ekko tilbake.

Utsnitt av "Høy C med Doppler-forskjøvet ekko"

Ekkoene fra midten av høyre og venstre kant ligger en halvtone henholdsvis over og under ekkoet nedenfra. Dermed vil bølgemønstre med forskjellige bølgelengder virke sammen og gi et intrikat mønster (interferens).

Fraktaler

Denne veggskiven er et utsnitt av en fraktal flate. Fraktaler dannes ved å kopiere enkle strukturer/mønstre og sette dem sammen i ulike størrelser (skalert). Albregtsen og co. har her valgt et utsnitt av en fraktal som gir en assosiasjon til en spiralgalakse.

Utsnitt av "Fraktaler"

Den matematiske ligningen er svært enkel, mens bildet av den fraktale ligningen er langt mer komplisert enn det kunstverket kan få fram. Det er grenser for hvilke detaljer selv dyktige kinesiske håndverkere kan hamre ut av rustfritt stål!

En fantastisk reise

Bård Breivik er en av flere kunstnere som ble valgt for utsmykkingen av det nye informatikkbygget. Han ønsket samarbeid med forskere som skulle arbeide i det nye bygget og etter hvert startet samarbeidet med Fritz Albregtsen. Master-student Thomas Nygreen og arkitekt Petter Andreas Larsen har også deltatt i arbeidet.

Fritz Albregtsen forteller at samarbeidet med Bård Breivik har vært en fantastisk reise i hverandres ideer, kunnskaper og kompetanse. Møtet mellom realfag og kunst har vært en inspirerende opplevelse for alle parter, men Fritz understreker  at hadde det ikke vært for Bård Breiviks kunstnerklo, kunstnerens gjennomføringskraft  og dyktige kinesiske håndverkere, så hadde ikke ideene blitt mer enn formler og streker på et papir.

Det ble mye mer en formler og streker på et papir – det kommer en attraksjon til Gaustadbekkdalen!