Stikkordarkiv: Programvare

Smarte ting i smarte hjem

Inne i en smart bolig for eldre ved Universitetet i Toulouse (foto: M. Dæhlen)

Datamaskinen er på vei inn i tingene vi bruker i hverdagen. Denne utvikling har for så vidt pågått over flere år, men tingene blir nå mer «intelligente» og de kommuniserer med omverden.

Huset ditt blir litt smartere. Når du skal hjem etter jobben registrerer din mobiltelefon at du er på vei hjem noe som medfører at ditt energisystem, f.eks. en luft-til-luft varmepumpe, sørger for å heve temperaturen til det nivået du ønsker deg. Når siste person i familien forlater boligen om morgen ble temperaturen senken noen grader. Når du låser deg inn ved hjelp av ditt nøkkelkort, som bare kan brukes av deg, går huset ditt ut av dvalen. Lys slås på, en berøringsskjerm gir deg beskjed om at kjøpmannen har levert matvarene i et kjøleskap som kan fóres fra utsiden, og alle nødvendig bekjeder finner du ved et par små berøringer på skjermen som er «bakt» inn i veggen på kjøkkenet.

Det vil stadig bli utviklet nye gjenstander der sensorer og datamaskiner er bygget inn, men for at dette skal virke må det utvikles systemløsninger for håndtering av data og kommunikasjon, både internt i boligen og i forhold til omverden. Disse systemene må være sikre, både i forhold til drift og «innbrudd», og kommunikasjonen må bygges på standarder slik at du som bruker kan velge de produktene som passer deg.

Over store deler av verden utvikles smarte løsninger for hjemmet og det er et særlig fokus på utvikling av teknologi som kan hjelpe eldre i deres hverdag. Oslo Kommune skal i løpet av de neste årene utvikle og bygge nærmere 1000 leiligheter for eldre.  Institutt for informatikk er involvert i dette arbeidet. Vårt mål er å finne smarte løsninger for eldre der teknologien finner sin naturlig plass i hverdagen. Dette er en stor utfordring da behovene varierer sterkt mellom individene som skal bruke de smarte boligene og hvilke (offentlige) tjenester som skal og bør være knyttet til boligene. Videre vil behovene varierer sterkt over tid for hver enkelt bruker.

En rekke bedrifter arbeider med teknologi og løsninger for smarte boliger og vi samarbeider tett med Oslo Medtech i utviklingen av gode prosjekter sammen med Oslo kommune og utvalgte bedrifter i nettverket til Oslo Medtech.

Learning in mixed realities

Presenting new research projects at the Department of informatics (Ifi), time has come for MIRACLE. The project is headed by Intermedia and conducted in collaboration with the DESIGN group at Ifi.  Ingeborg Krange at Intermedia is project leader.

MIRACLE – Mixed Reality Interactions across Contexts of Learning

The main driving forces behind the development of 3D interactive web solution and mixed realities we find within the electronic entertainment industry (games and movies).  In this project the researchers are investigating the use of 3D interactive web solutions in mixed reality settings for learning in schools and museums. A pedagogical approach is necessary to understand the foundation on how such technologies can support structures guiding students, teachers, and museum curators in activities that lead to productive learning and instruction across sites. MIRACLE will deliver models of learning spaces and experiences that ties together the school, the web and the museum.

The selected case is an energy resource mission that involves a variety of activities across sciences, technologies and contexts of learning relevant throughout the students learning trajectories.  Project partners outside the University of Oslo are the Norwegian Science and Technology Museum, Storm Studio and CoDesign.

E3 2010

Årets «Electronic Entertainment Expo (E3)» gikk av stabelen i forrige uke i Los Angeles. Mye skyting som vanlig, men ryktene forteller at det store i år var (re)lansering av spill i 3D og styring av bevegelse med hele kroppen. Lanseringen av spill i 3D skyldes nok i all hovedsak at 3D har kommet tilbake på kino (og TV) med storfilmer som Avatar i spissen.

Selv om 3D gir oss en ekstra følelse av å være tilstede er det nok detaljert styring av bevegelsen til din spillfigur (avataren) gjennom dine egne bevegelser som gir den største følelsen av å være fysisk tilstede i en kunstig verden (virtuell verden). Med 3D-briller og bevegelses-sensorer plassert på kroppen kan du se deg selv vandre inn i et digitalt eventyrlandskap!

Fra bevegelseslabben på ROBIN

Gruppen for Robotikk og Intelligente systemer (ROBIN) på Institutt for informatikk arbeider bl.a. med bevegelse og musikk, noe jeg har skrevet om tidligere på denne bloggen.

Nyheter fra E3 2010 kan dere også finne i Aftenposten og IT-Avisen.

Den mekaniske regnemaskin (1820-1946)

Innenfor dette tidsrommet har jeg plukket ut fire personer som på ulikt vis bidro til utviklingen og bruken av regnemaskiner, og ikke minst en person som gjennom en kjent publikasjon fra 1936 la grunnlaget for informatikkfaget.

I 1820 tegnet den engelske matematikeren Charles Babbage (1791-1871) en regnemaskin som inneholdt mesteparten av de funksjonene vi har i en datamaskin i dag. Et år senere presenterte Babbage maskinen han kalte differansemaskinen (The Difference Engine) for «The Royal Astronomical Society» i England . Maskinen skulle fremstille logaritmetabeller der logaritmeberegningen ble tilnærmet av polynomer og en numerisk metode (differansemetoden). Babbage fikk penger for å lage maskinen, men klarte ikke å konstruere den. Han klarte ikke å få de mekaniske delene til å fungere. Material- og produksjonsteknologien var ikke moden. Essensen i Babbage sin maskin var at denne maskinen trengte et minne, noe vi vet at alle datamaskiner trenger. Noen år senere (1833 og 1842) presenterte han en enda mer avansert maskin (The Analytic Engine) som også kunne programmeres! Charles Babbage kalles gjerne for datamaskinens bestefar.

Augusta Ada King, Countess of Lovelace (1815 -1852), i moderne tid kjent som Ada Lovelace kalles gjerne den første programmerer. Hun arbeidet med å utvikle algoritmer som kunne prosesseres av den analytiske maskinen (The Analytic Engine) til Charles Babbage. I motsetning til Babbage, som var utelukkende opptatt av beregninger, forutså hun at disse maskinen kunne gjøre andre ting enn å utføre beregninger. Ada Lovelace var datter av det kjente poeten Lord Byron.

Hermann Hollerith (1860-1929) var en tysk-amerikansk statistiker som utviklet en tabulerende maskin basert på hullkort. Hollerith fant ut at tall kunne kodes ved å lage hull plassert i bestemte posisjoner (rader og kolonner) på et kort. Den tabulerende maskinen var konstruert slik at mekanikken kunne sortere kortene og telle antall kort med ulike kombinasjoner av hull. Som en del av systemet utviklet Hollerith  en mekanisme der han brukte en elektronisk forbindelse for å trigge en teller. Holleriths maskiner ble først brukt under folketellinger i USA. Mens den forrige folketellingen i USA (1880 folketellingen) tok 8 år ble den neste gjennomført på ett år (1890 folketellingen) takket være maskinene til Hollerith. Hermann Hollerith var grunnleggeren av firmaet Computing Tabulating Recording Corporation (CTR) som i 1911 ble fusjonert med tre andre selskaper. Dette fusjonerte selskapet  fikk i 1924 navnet International Business Machines Corporation (IBM) .

Innenfor denne perioden kommer vi selvsagt ikke utenom Alan Turing (1912-1954). I 1936 publiserte Turing artikkelen «On Computable Numbers». Dette er Turings mest berømte verk der han definerer grunnlaget for datavitenskapen og informatikkfaget. Turing introduserte sine «maskiner», som var formelt beskrevne (tenkte) maskiner. Disse maskinene ble senere kalt turingmaskiner. Alan Turing kalles gjerne for informatikkens far. Turing hadde også andre bidrag til IT-historien, noe jeg kommer tilbake til ved neste korsvei.

Andre verdenskrig er over og det lukter radiorør og mye mer.

Damene i Punjab

HISP står for “Health Information System Program”, og HISP-India handler om utvikling av helseinformasjonssystemer tilpasset forholdene i indiske delstater og helseregioner innenfor disse delstatene. Disse systemene skal også levere helsestatistikk til sentrale helsemyndigheter i India. Systemene er konstant under utvikling, men HISP-India har per i dag aktivitet i 25 av 34 delstater.

Instituttet og HISP-India

Institutt for informatikk deltar i dette arbeidet og vår rolle er primært å drive forskning parallelt med at systemene utvikles og implementeres i praktisk bruk. Denne type forskning som foregår samtidig med utvikling og bruk kalles gjerne aksjonsforskning.  Systemene er basert på et stort og omfattende bibliotek av ”open source software” utviklet av Institutt for informatikk og andre partnere (særlig i India og Afrika) siden 1994. Det er professor Sundeep Sahay ved Institutt for informatikk som leder arbeidet i India.

Mangel på jentebarn

Helsedirektøren i delstaten Punjab holder til i byen Chandigarh, omlag 5 timers kjøretur fra New Dehli. Punjab er en stat med litt i underkant av 30 millioner mennesker og de har en hel serie med utfordringer. En av de store utfordringene kan du lese på bildet over. Det er et voldsomt underskudd av jenter, noe som i all hovedsak skyldes at foreldrene må stille opp med en solid medgift når en datter giftes bort.  Jeg får opplyst at dersom en førstefødende kvinne er gravid med et jentebarn antar man at nærmere 50% av disse fjernes ved abort, og dersom kvinnen allerede har født en jente antar man at nærmere 90% av jentebarna fjernes ved abort.

Dette har etter hvert gitt en voldsom overvekt av gutter og menn, og helsemyndighetene i India er alvorlig bekymret. I samarbeid med helsemyndighetene i Punjab utvikler HISP-India et system som følger mødre fra graviditeten oppstår til barnet er minimum ett år. Systemet skal gi myndighetene bedre oversikt, helsearbeiderne et redskap for å følge med hver enkelt kvinne og gi de aktuelle kvinnene(pasientene) støtte i deres graviditet og det første året som mor. Dette systemet i seg selv vil selvfølgelig ikke løse problemet, men det er et nyttig redskap for de som arbeider med problemet.

Fra venstre helsedirektøren i Punjab, lederen av helsemyndighetenes mor-barn program og utviklingsleder for HISP-India, tre meget imponerende kvinner.

Hvordan får de tak i de gravide?

Hele staten er delt opp i helseregioner med hvert sitt helsesenter, som igjen er delt opp i et antall mindre sentre slik at disse får ansvar for inntil 12000 mennesker. Disse mindre senterne er bemannet slik at alle menneskene innenfor deres ansvarsområde får besøk hjemme ca. annenhver måned. Gjennom dette systemet mener de at de fanger opp tilnærmet alle gravide. Registreringen foregår på papirskjema som tastes inn i systemet på hovedsenteret i hver helseregion. Innkalling til kontroll skjer både ved oppmøte hos kvinnene og ved hjelp av mobiltelefon. Datasystemet bidrar til å holde orden på innkallinger og varsler når ulike aksjoner skal tas.

Mobiltelefonen og helsetjenester

Fra opplæringstrommet på et helsesenter. Her diskuteres bruk av mobiltelefon.

I besøket på helsesenteret gikk vi inn og hilste på en klasse med  utearbeidende hjelpepleiere som var på kurs i hvordan man oppdager og håndterer tilfeller av tuberkulose. Møtet med klassen ble livlig og representanter fra HISP-India, klassen med hjelpepleiere og ledelsen på helsestasjonen hadde etter hvert en lang og engasjerende diskusjon om bruk av mobiltelefon ved registrering av data ute i felten. Diskusjonen gikk både på engelsk og indisk, så det var vanskelig å følge med. Mitt inntrykk var imidlertid at gjennomsnittsalderen på entusiastene for bruk av mobiltelefon var betydelig lavere en gjennomsnittsalderen på skeptikerne!

Blodmangel

Etter besøket hos helsedirektøren i Punjab og på helsesenteret gikk ferden tilbake til Chandigarh og et raskt og effektivt møte med helsedirektøren i nabostaten Haryana. I likehet med helsedirektøren i Punjab var også dette en meget klar og handlekraftig dame. Hun hadde akkurat fått informasjon på bordet som sa at 45% av alle barn i delstaten hadde anemi (blodmangel)! Hun trengte hjelp umiddelbart og HISP-India med Sundeep i spissen tok oppgaven over bordet. Resultatet av dette ”stuntet” ble at vi kom så sent tilbake til New Dehli den kvelden/natten at jeg gikk rett på flyet tilbake til Norge lørdag morgen.

Dette var siste rapport fra indisk jord – i denne omgang.

New Dehli, 6. mars 2010, kl. 02.40 (norsk tid)

Systemer i (globale) nett

Datamaskiner finnes overalt i samfunnet og samfunnets avhengighet av datasystemer er tilnærmet total. Informatikk; programmering og nettverk er studieprogrammet for de som ønsker en utdanning i kjernen av informatikkfaget. Studentene får bred innsikt i hvordan datamaskiner kan programmeres for å løse nye viktige oppgaver, hvordan datamaskiner kommuniserer, hvordan internett fungerer, og hvordan man utvikler sikre og robuste IT-systemer.