Stikkordarkiv: Vitenskap

Toget går (men heldigvis settes det opp nye tog)

Det er søndag kveld og jeg oppholder meg på hotellrom i en stor by i et land i Europa. I dette landet finnes det, akkurat som i Norge, systemer som deler ut penger til forskere basert på søknader. I morgen skal jeg, sammen med en liten gruppe andre eksperter, avgjøre hvem som kommer gjennom nåløyet. Det er finale og det er kanskje 7-8 søknader som får støtte, mens ganske mange havner under streken. En nådeløs prosess!

Hver søknad er gjennomgått av 4-5 fagfeller og alle søknadene har fått karakterer fra 1-5 (hvor 5 er best) på ulike kriterier. Noen få søknader står frem som klare vinnere, mens noen få er klart under streken. Resten av søknadsbunken består av mange veldig gode søknader – støtteverdige søknader. Basert på et stort antall fagfellvurderinger (4-5 for hver søknaden) skal vi, en gruppe på 6 personer, foreta det endelige valget. Hva gjør vi?

Jeg er nå rimelig godt forberedt, men en ting er sikkert; dette blir vanskelig og som alltid føler jeg meg fristet til å bruke loddtrekning! Men, siden jeg har gjort dette før vet jeg også at vi i løpet av morgendagen kommer til å bli enige. Vi snakker oss gjennom hele bunken av søknader og fagfellevurderinger, og basert på oppdragsgivers kriterier finner vi alltid en (god) løsning.  Selv om løsningen er god vil det alltid være gode søknader som ikke får støtte.

Et tog går i morgen (for noen), men heldigvis blir det satt opp nye tog!

Nanoelektronikk – kraftfullt småtteri

Yngvar berg

Informatikken verden fortsetter, og i denne ukas forelesning dro professor Yngvar Berg historien fra Abakus, via dagens datamaskiners kraftfulle eksistens, til Ray Kurzweils spekulasjoner om at verden overtas av maskiner allerede før vi skriver år 2100.

I sentrum av Yngvars historie  står nanoelektronikken, og her er et lite resymé av foredraget «Kan nanoelektronikk løse ALLE problemer?»

Nanoelektronikk

Datamaskinens minste komponenter  lages i grunnstoffet silisium, og størrelsen på et silisiumatom er omlag 0.11 nanometer. Det går 9-10 silisiumatomer på en nanometer. Transistoren, eller enheten i en datamaskin som kan veksle mellom strøm og ikke strøm (0 og 1), bygges på silisiumplater. I dag lages det transistorer med en størrelse ned i mot 15 nanometer.  Fortsetter utviklingen som forventet vil det om kort tid være flere transistorer på en 1 x 1 centimeter silisiumplate enn antall celler vi har i hjernen. Det er mer enn 10 milliarder celler i hjernen.

Med dagens produksjonsmetoder er det en grense for hvor små transistorene kan bli, og grensen ligger et sted mellom dagens størrelse og størrelsen på et silisiumatom. Denne grensen vil trolig bli nådd i løpet av 5-6 år (2016!). Transistorene kan altså ikke bli mindre med dagens produksjonsteknologi.

Elektronikk med komponenter under 100 nanometer kalles nanoelektronikk. Før i tiden (for to-tre år siden), da ting var ca. 1000 ganger større enn i dag, brukte vi begrepet mikroelektronikk.

Hvor liten er en nanometer?

Forholdet mellom jordas diameter og diameteren på et kronestykke er omtrent som forholdet mellom en meter og en nanometer! Jordas  diameter er gjennomsnittlig 12742,02 kilometer.

Neglene våre vokser 3 millimeter i løpet av en måned. Det betyr at neglene vokser ca. én nanometer i løpet av et sekund!

Moore´s lov

Den første integrerte kretsen ble laget i 1958, og Intel kom med den første mikroprosessoren i 1971. Siden dengang har mikroprosessoren doblet sin kapasitet hver 18-24de måned, og det er denne utviklingen som kalles Moore´s lov etter Gordon E. Moore – en av grunnleggerne av Intel. Moores spekulasjoner rundt 1970 om hvordan mikroprosessoren ville utvikle seg har vist seg å stemme helt frem til i dag, og som nevnt over vil denne utviklingen ganske sikkert fortsette i 5-6 år til.  Da når man altså grensen for hva dagens metoder og teknologi kan klare, men hva kommer etter nanoelektronikken? Noe som er enda mindre og enda kraftigere – picoelektronikk! (En picometer er 1/1000-dels nanometer.)

Veien videre!

Det å spå om fremtiden er vanskelig, og denne lille historien viser at det er mulig å bomme ganske kraftig. Sir William Preece, som var sjefsingeniør i British Post Office uttalte følgende i 1878: «The Americans have need of the telephone, but we do not. We have plenty of message boys.» De fleste som bommer er for konservative, men en person som definitivt ikke er konservativ er Ray Kurzweil.

Kurzweil har over flere år kommet med en rekke spekulasjoner, spådommer og påstander om fremtiden. Tidlig på 1990-tallet beskrev han hva som var mulig i 2010 og han traff ganske godt, f.eks. at PCer kunne hente informasjon trådløst via Internett og at datamaskinen ville «forsvinne» inn i gjenstander. Dette er opplagt i dag, men var på ingen måte like opplagt for 20 år siden. Men Kurzweil har spekulert videre, og han er så freidig at han sier at verden vil bli overtatt av maskiner før det har gått 100 år. Er det mulig å tro på dette? Ønsker vi dette?

Mennesket levealder har økt og øker. Det sies at stabil tilgang på mat økte den gjennomsnittlige levealderen for oss (i den vestlige verden) fra 40 til 60 år, ny medisiner og høyteknologiske kirurgiske inngrep har økt den gjennomsnittlige levealderen fra 60 til over 80 år, og nå begynner vi å produsere reservedeler som kanskje vil øke den gjennomsnittlige levealder til 100 år eller mer. Vi har for lengst begynt å plassere elektronikk i kroppen (f.eks. pacemakere), og vi vil se en utvikling der vi kan bytte ut stadig mer vitale deler av kroppen. Hvor går grensen? Når er vi ikke lenger et menneske, men en maskin? Hva er da levealder? Hva er vi? Trenger vi mat?

….og slik kan vi fortsette å stille store, små, interessante, morsomme og skremmende spørsmål?

På høyden med Chaffey

Paul Chaffey

Informatikkens verden fortsetter og denne uken hadde vi gleden av å ha Paul Chaffey på besøk. Chaffey er administrerende direktør i Abelia, som er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Abelia har mer enn 1000 medlemsbedrifter, som tilsammen har nærmere 40.000 ansatte.  I tillegg til at han i dag er leder for Abelia, er også Chaffey (etter mitt skjønn) en av Norges desidert beste bloggere. På Chaffeys blog finner dere innsiktsfulle kommentarer til store og små hendelser på den globale kunnskapsarena til kraftfulle innlegg i samfunnsdebatten.

Tittelen på Paul Chaffeys foredrag var «På høyden i en flat verden – hvordan globalisering, teknologi og innovasjon forandrer spillereglene». Chaffeys egne kommentarer til besøket i Ole-Johan Dahls hus finner dere her og han har lagt ut presentasjonen sin på «slideshare». Her er min litt enkle oppsummering med noen skrå kommentarer:

Tittelen på Chaffeys foredrag er inspirert av boka «The world is flat – a brief history of the twenty-first century» av Thomas Friedman fra 2005. I Friedmans bilde har globaliseringen gjort verden flat(ere) i den forstand at det betyr stadig mindre hvor du er født (og hvem du er) for å lykkes. Chaffey stiller spørsmålet om hvordan finne høydene (eller komme seg på høyden) i en flat verden? Svaret er å innovere!

Innovasjon handler om å bruke (eller sette sammen) kunnskap for å skape lønnsomme arbeidsplasser. At en arbeidsplass er lønnsom betyr at arbeidet som utføres er (rimelig) godt betalt, samtidig som bedriften (og de som eier bedriften) tjener penger. For at en potensiell eller ny arbeidsplass skal bli lønnsom er man avhengig av tilgang på riktig kunnskap til riktig tid og noe som kalles kompetent kapital. Med kompetent kapital mener man penger som er omgitt av kompetanse i form av mennesker – en investor eller en gruppe investorer som kan mye om innovasjon, fag og/eller marked.

Forskning henger sammen med innovasjon fordi forskning handler om å skape kunnskap som innovasjonene trenger for å skape lønnsomme arbeidsplasser. Utdanning handler om å utvikle  kunnskap hos lærende mennesker, og henger derfor tett sammen med forskning og innovasjon. Hvor kommer informatikk(IKT) inn i bildet?

Svaret er enkelt! IKT finnes overalt og tilnærmet alle innovasjoner inneholder IKT i en eller annen form. En svært stor andel av de store innovasjonene de siste årene er rene IKT-innovasjoner og statistikken indikerer at mer enn 50% av alle innovasjoner er helt avhengig av IKT-kompetanse for å lykkes.

Ta deg en rolig tur gjennom Paul Chaffeys presentasjon for studentene på Institutt for informatikk. Her finner du mange gode bilder som illustrerer forholdet melom forskning, innovasjon og IKT, og at det er de kompetente lærende mennesker som skaper fremtiden.

Pulverisering og forskningspolitisk fravær

I Aftenposten 15. desember 2010 tar Knut Olav Åmås for seg Forskningsrådets rolle som pådriver i norsk forskning. Åmås peker på at helheten i norsk forskningspolitikk svekkes fordi makten er fordelt på 16 sektordepartementer med hver sine sterke føringer på hvordan midler skal brukes. Åmås skriver videre at svært få regjeringsmedlemmer er opptatt av forskning, noe som gjør koordineringsjobben til forskningsdepartementet svært vanskelig. Åmås har trolig helt rett i dette, men nøkkelen til et større politisk engasjement for forskning ligger ikke primært hos fagstatsrådene, men hos statsministeren. Det er svært lenge siden vi har hatt en statsminister som har vært genuint opptatt av forskning, og dagens statsminister er tilnærmet fraværende på den forskningspolitiske arena. Dette er ikke bra for landet!

Åmås tar videre til orde for at Norges forskningråd må bli skarpere i kantene, og jeg tolker Åmås dithen at han mener Forskningsrådet i større grad enn i dag må utfordre det (forsknings)politiske systemet. Forskningsrådet kan gjerne utfordre politikerne mer, men nøkkelen ligger i å gi Norges forskningsråd større strategisk frihet. I korthet betyr dette at departementene må redusere eller fjerne føringene på de midlene som kanaliserer til gjennom Norges forskningråd.

Et nærliggende forslag er å samle bevilgningene til Norges forskningsråd i færre departementer. Man kunne tenke seg at alt ble lagt til et departement, men dette er trolig umulig å få til! Litt avhengig av hvordan «kaka» deles er det imidlertid realistisk å tenke seg at ansvaret for bevilgningene til Norges forskningsråd kan plasseres i 2-4 departementer. Dette spørsmålet har med jevne mellomrom vært fremme i debatten rundt organisering av pengestrømmen gjennom Norges forskningråd. Hovedargumentet i mot en slik rasjonalisering er at da vil færre statsråder være opptatt av forskning som i sin tur vil avstedkomme at det bevilges mindre penger til forskning. Dersom dette er riktig har statsministeren et alvorlig problem, men det kan også tenkes at dersom færre statsråder har ansvaret vil forskning stå høyere på deres agenda.

En vesentlig ulempe ved at forskningsbevilgningene kommer fra mange departementer er at  ansvaret pulveriseres og at koordineringen blir vanskelig.  Forskningsrådet har siden 1993 vært gjennom tre omorganiseringer. Den siste av disse omorganiseringene iverksettes akkurat nå ved inngangen til 2011.  Er det på tide å omorganisere (konsentrere) ansvaret for forskningen i departementene? Svaret er trolig et rungende JA!

Hvor var Statsministeren i nyttårshelgen?

Hvert år, når det nye året er knapt ett døgn gammelt holder Statsministeren sin tale til folket. I år hadde jeg litt større forventninger enn vanlig til hva Jens Stoltenberg hadde å si?

I god tradisjon kommenteres Statsministerens nyttårstale av politiske motstandere, journalister og andre med sterke meninger i samfunnsdebatten. Statsministeren har  fått litt «pepper» de siste dagene, først og fremst fordi han var litt upresis i forhold til hvordan tilstanden i Norge var i 1911.  Greit nok, men for meg var det ikke dette som var skuffende med årets nyttårstale. Jeg trodde, basert på Norges historie, at Statsministeren ved inngangen til 2011 ville snakke om behovet for kunnskapsutvikling og hva forskning og utdanning betyr for å finne gode svar på store spørsmål og for å løse viktige utfordringer i samfunnet. Hvorfor burde dette være tema akkurat i år?

Når det gjelder fremtiden er det mye å snakke om. Statsministeren var riktignok innom det faktum at det etter hvert blir relativt mange eldre her i landet, men vi hørte lite om hvordan vi skal møte denne utfordringen (bortsett fra at pensjonsreformen er satt ut i livet). Hvordan utvikle og forbedre et samfunn (eller en verden) i stor demografisk endring? Hva betyr god helse for verdens befolkning – en befolkning som om få år kan være 9-10 milliarder mennesker? Hvordan skal vi sikre en bærekraftig sivilisasjon? Hvordan håndterer vi klimautfordringen, som med høy sannsynlighet er skapt av oss selv? Vi lever på en klode som bruker stadig mer energi til transport, lys, oppvarming og kjøling, og denne energien må innen få år være 100% fornybar?  Hvor går grensen for hva som er liv i et høyteknologisk samfunn? osv.

I dette bildet er kunnskapsutvikling og økt satsing på forskning og utdanning helt avgjørende. Statsministeren hadde muligheten, og i stedet for å velge 1911 og polfarerne, som av mange er brukt mange ganger tidligere, kunne og burde Statsministeren brukt 1811. Det var i 1811 at Norge fikk sitt første universitet.

Økt fokus på kunnskapsutvikling er nødvendig for å løfte Norge inn i en ny tid – et løft vi må gjøre sammen med resten av verden. Alle vet at et godt utdanningssystem og grunnleggende langsiktig forskning er helt avgjørende for en bærekraftig utvikling.  Hvorfor benyttet ikke Jens Stoltenberg denne muligheten?

For meg er dette rart, ikke minst i lys av at Kunnskapsdepartementet rett før jul annonserte at 2011 skulle være Vitenskapsåret og at 2011 skulle brukes til å løfte frem de store spørsmålene. Er ikke Statsministeren med på dette?

Det var også en stor overraskelse for meg at Statsministeren  nesten utelukkende snakket om fortiden. En god forståelse av historien er viktig for å kunne si noe om fremtiden, men en nyttårstale fra nasjonens øverste leder må inneholde noe (helst nokså mye)  om fremtidens utfordringer og muligheter.  En historisk glipp kan vi tåle, men en nyttårstale fra Statsministeren praktisk talt uten visjoner og tanker om fremtiden er litt trist.

Et nos petimus astra……

Universitetet i Oslo feirer sitt 200-år jubileum i 2011 og planen er å presentere en liten serie med jubileumsinnlegg på denne bloggen. Jeg har vært så heldig å få en helt spesiell gjest til å skrive det første innlegget, og den første jubileumsgjesten her på Dærnt´s Corner er selvfølgelig min god venn og kollega  Inger Stray Lien – prosjektdirektør med ansvaret for UiOs 200-årsjubileum.

Et nos petimus astra……

Inger Stray Lien

Fire små latinske ord, skrevet på en sølvplate på Observatoriets grunnstein, er UiOs motto for det kommende 200 årsjubileet i 2011; også vi søker stjernene… Observatoriet var den første bygningen som ble reist for Det Kongelige Frederiks Universitetet og sto ferdig i 1833.

Observatoriet kan stå som et symbol på hvilke ambisjoner landets politikere hadde for den unge vitenskapsnasjonen Norge. Naturvitenskaplig forskning tidlig på 1800-tallet krevde observasjoner med datidens mest avanserte måleinstrumenter – det var kostbar virksomhet for en fattig nasjon. Mange har gledet seg over den tyske forfatteren Daniel Kehlmanns fargerike beskrivelse av brødrene Humboldts og Carl Friedrich Gauss’ ekspedisjoner i boken ”Oppmålingen av verden”.  Kontakten mellom professor Gauss i Göttingen og professor Hansteen i Christiania kan også ha påvirket ambisjonene her hjemme. Christopher Hansteen var i allefall mannen som overbeviste Stortinget om at Det Kongelige Frederiks Universitet måtte ha et moderne observatorium og om at investeringen ville få stor betydning på lang sikt. Han var heller ikke alene om å ha internasjonale mål for sin akademiske virksomhet.

Når landets eldste universitet runder 200 år i 2011, er det all grunn til å se seg tilbake og beundre fremsyntheten og innsatsviljen hos datidens politikere og hos pionerene innen norsk vitenskap. Hvilken enorm utvikling har ikke dette landet gjennomgått gjennom to århundre – blant annet takket være dem og deres etterfølgere!

UiO setter seg høye mål i sin nye strategi for 2020 og vil bli et fremragende europeisk forsknings-universitet – et internasjonalt toppuniversitet. Andre universiteter har tilsvarende ambisjoner.  Kunnskapskappløpet omgis av høy prestisje og det er trangt om plassen i forskningens elitedivisjon. Men vitenskelige gjennombrudd vedtas ikke og en bestiller heller ikke svar på de store uløste gåtene med angitt tidsfrist.  Ofte har evnen til å stille det riktige spørsmålet, eller formulere et spørsmål riktig, vist seg å være avgjørende for banebrytende forskning.

De viktige og de riktige spørsmålene opptar også forskningsministeren. Rett før jul introduserte hun Vitenskapsåret 2011 i Aftenposten. Hun ønsker å bruke UiOs jubileumsår til å drøfte vitenskapens rolle og betydning for fremtidens store utfordringer. Det er lovende, forutsatt at også vitenskapens mål og vilkår får en sentral plass i det hele.  Kan vårt jubileum gi inspirasjon til en ny, visjonær norsk forskningsmelding, er det strålende!

Nå,  på årets aller første dager flytter Institutt for informatikk endelig sammen i sitt nye palass i Gaustadbekkdalen. Å ta dette store og fantastiske bygget i bruk og i besittelse, blir en viktig begivenhet i 2011 – ikke bare for instituttets studenter og ansatte, men for mange, mange flere.

Instituttet har forberedt seg lenge og grundig med innflyttingen som milepæl: forskningsstrategiene er drøftet og prioritert, studieprogrammene legges om og rekrutteringsarbeidet forsterkes. Institutt for informatikk har nær kontakt og omfattende samarbeid både med næringslivet og med viktige offentlige aktører innen sine fagfelt.  Dette instituttet har også universitetets største og mest aktive alumnusnettverk og er suverent største institutt på Mat-Nat fakultetet når det gjelder undervisning.

Pådriveren for de siste års utvikling er instituttetleder Morten. Han vet at vellykkede faglige strategier forutsetter samspill med og forståelse av samfunnet omkring og vilje og evne til å formidle fagets perspektiver og muligheter med begeistring og overbevisning. Han har stor respekt for fagets pionerer, men vet samtidig at det til enhver tid er fremtiden som teller. Sånn sett finner jeg det lett å sammenlikne Morten med den gamle professoren i Observatoriet – de ville begge noe med sitt fag.

I universitetets jubileumsforberedelser har også Morten vært aktiv og det er ikke uten grunn at digitalisering er tema for en av de store festivalene på Blindern i jubileumsåret. Dette er også et område som inneholder mange spørsmål av den typen som statsråden ønsker seg. De kommer nok!

Jeg er en av mange som følger Mortens blogg med interesse. Jeg vet at han planlegger å dele viktige tanker med oss i årets som kommer og ser frem til det.

Jeg skulle ønske at Et nos petimus astra hadde vært gjentatt som inskripsjon på grunnstenen til universitetets nyeste bygning, Ole-Johan Dahls hus. Det er ingen forskjell – den som vil komme videre må sikte høyt og sette seg djerve mål – må søke mot stjernene.  Kanskje kan vi bruke det når vi tar det neste store steget – når fundamentet for livsvitenskapens nye hus legges litt lenger nord i dalen forhåpentligvis om noen få år!

Godt nytt år, Morten! 2011 blir et krevende og morsomt år og det blir spennende å følge deg og ta del i dine tanker og refleksjoner etter hvert som begivenhetene finner sted!

Godt nytt år også til alle dere som følger Mortens blogg! Dere er alle hjertelig velkommen til å delta på jubileumsfeiringen i 2011 – følg med på uio.no/200 og på facebook.com/uiO200/ – det skjer mye!

Is i Myrasundet

Lille julaften var det antydninger til is rundt bryggene på Husøy. Da vi sto opp om morgenen på juleaften hadde isen lagt seg i hele Myrasundet. Jeg kunne bare se et lite råk rundt en bøye midt ute i fjorden. Nå to dager senere og med jevnt over 15 minusgrader siden julaften er isen tykk og sterk.

Myrasundet, 24. desember 2010 (Foto: Ola Dæhlen)

Der vi pleier å bade om sommeren kan vi nå trampe rundt på isen. Det er noen som bader også på denne tiden av året, og på andre siden av øya skal det visstnok være en liten klubb for de som liker denslags fristelser!

Det skal være kaldt noen dager til, så det går nok ikke lenge før jeg kan observere en og annen fisker som tusler ut med pilkesnøret. Det kritiske nå er om det begynner å blåse. Mye vind og bølger fra storfjorden utenfor kan fort bryte opp den speilblanke isen som har lagt seg i julehelgen.

…og forøvrig er vårt politiske lederskap opptatt av store spørsmål, se Tora Aaslands kronikk i Aftenposten 23. desember, hennes kommentarer på YouTube, innlegg fra statssekretær Kyrre Lekve på hans blogg, og departmentets offisielle pressemelding om Vitenskapsåret 2011. At Vitenskapsåret faller sammen med UiOs 200 årsjubileum er ikke tilfeldig! Jeg skrev forøvrig om store spørsmål på denne bloggen 3. juni 2010, og du skal ikke se bort i fra at det kommer et nytt innspill her i løpet av noen dager.

Klimautfordringen og allmenningens tragedie

FNs klimapanel slår fast, også de uavhengige gjennomgangene som er gjort etter at det er funnet mindre feil i panelets dokumenter, at det er overveiende sannsynlig at vi står overfor en global oppvarming og at denne oppvarmingen er menneskeskapt. Jeg gir min helhjertede støtte til at vi må stole på, og handle i forhold til denne konklusjonen. Det er selvfølgelig et mindretall i verden som er uenig i dette, men slik jeg tolker verdens samlede korps av politikere er flertallet stort nok til at verdenssamfunnet kan komme frem til et avtale i klimatoppmøtet som starter i Cancun i Mexico denne uken. Møtet i København for ett år siden ble en flopp!

Jeg håper på en global avtale i Mexico, men tror jeg på det? Svaret er dessverre NEI, og grunnen er enkel. For store økonomiske interesser står på spill. Kina og USA står for 50% av verdens utslipp av klimagasser. Kina vil ikke sette tak på sine utslipp.  Et slikt tak vil stoppe veksten i Kinas økonomi og USA har et stort flertall av politikere som med nebb og klør vokter USAs økonomiske interesserer.  Verden er låst! Denne situasjonen er en variant av allmenningens tragedie, og her er min lille historie om dengang jeg lærte om – nettopp – allmenningens tragedie.

For ganske mange år siden kom det en mann inn på mitt kontor. Han skulle intervjues til en jobb. Mot slutten av intervjuet spurte jeg mannen om han kunne gi en fem minutters forelesning/fortelling over selvvalgt tema. Jeg gav mannen også tilbud om fem minutter til å forberede seg, men mannen takket høflig nei til tilbudet – han var klar! Her er omtrent den historien jeg fikk presentert – en historie jeg aldri glemmer.

Han snakket om allmenningen tragedie, som er situasjonen som oppstår når en felles ressurs ødelegges fordi alle brukerne av denne ressursen handler til sitt eget beste. De individuelle brukerne gjør dette selv om de også vet at de på på lang sikt skader seg selv. Allmenningen tragedie blir ofte forklart med følgende eksempel:

En allmenning (med sine andelshavere) forvalter et begrenset område, som for eksempel kan være et beiteområde for sau. Siden et begrenset område har en øvre grense når det gjelder produksjon av mat (fór) vet vi at dersom antall sauer økes vil den samlede produktivitet i allmenningen før eller siden gå ned. La oss anta at denne grensen er 100 sauer og at disse sauene er fordelt med 10 sauer på 10 andelshavere. For almenning totalt sett er det altså mer lønnsomt å ha 100 sauer på området enn det er å ha 101 eller flere.  Hvordan er så regnestykket for en enkelt andelshaver. Dersom én andelshaver øker antallet fra 10 til 11 sauer, f.eks ved å lure inn en ekstra sau «i grålysningen»,  øker avkastningen for denne andelshaveren, fordi alle de 9 andre andelshaverne er med på å dekke kostnadene ved økningen. Således vil individuell frihet gå på bekostning av kollektivet.  Dersom alle tenker slik vil systemet før eller siden bryte sammen.

Det interessante med den historien er at den kan anvendes på nesten alt vi gjør – vi arbeider for lokal gevinst selv om vi vet at det bryter ned helheten. Verdens klimautfordringer er bare et av mange eksempler på allmenningens tragedie. Vi reiser ikke kollektivt til jobben fordi det er lokalt optimalt å kjøre bil, osv. Over hele verden dyrkes økonomisk vekst som det eneste saliggjørende.  I kapitalmaktens høyborger legges strategier for å kapre nye kunder (individer) i en tilsynelatende evig spiral mot høyere materiell velstand, og politiske myndigheten verden over følger på med ordninger som svekker det kollektive ansvar til fordel for individuell frihet. Et hav av lokale  (individuelle) behov dekkes. Summen av dette undergraver fellesskapets samlede behov.

Mannen som kom inn på mitt kontor for mange år siden og som fortalte denne historien i et jobbintervju heter Jarle Nygard. Det hører med til historien at han fikk den jobben han ble intervjuet til. Nygard er nå fakultetsdirektør på det Matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo.

Allmennings tragedie stammer fra Garrett Hardin og hans berømte artikkel «The Tragedy of the Commens» (Science, Vol. 162, No 3859 (13. desember 1968), sidene 1243-1248.)

Informatikkforskning – grunnleggende for moderne samfunnsutvikling

Denne innlegget sto på trykk i ComputerWorlds papirutgave den 19. november 2010 og er undertegnet av alle medlemmene i Dataforeningens forskningspolitiske utvalg. Dette utvalget består av Geir Horn (leder, SINTEF), Gunnar Hartvigsen (Universitetet i Tromsø), Olav Lysne (Simula), Kjell Bratbergsengen (NTNU), Aurélie Artntzen (Høgskolen i Buskerud), Terje Fallmyr (Høgskolen i Bodø), Andreas Prinz (Universitetet i Agder) og Morten Dæhlen (Universitetet i Oslo).

Informatikkforskning – grunnleggende for moderne samfunnsutvikling

De fleste mennesker kan ikke tenke seg en tilværelse uten mobiltelefon, PC, og tilgang til Internett. Men det ikke alle er klar over er i hvor stor grad denne teknologien og  disse tjenestene er basert på forskning innen informatikk. En moderne mobiltelefon har mer omfattende programvare enn det som var i den første romfergen. For mange er søketjenester som Google blitt en naturlig del av hverdagen. Men hvor mange vet at det er millioner av datamaskiner spredt over hele verden som sammen bidrar til at du finner den informasjonen du søker? Det hele er muliggjort gjennom mange års intens forskning på distribuerte systemer, databaser, datakommunikasjon, algoritmer, osv.  Hvor lenge er det forresten siden du var i et banklokale? For de fleste er svaret ganske enkelt: ”svært lenge”. Gjennom nettbank og betalingstjenester på Internett, minibanker og kortterminaler i butikkene behøver vi ikke lengre å oppsøke banken når vi har behov for penger. Også om du har behov for litt ekstra penger kan dette hurtig ordnes via nettet. Også slike tjenester er et resultat av mange års forskning innen informatikk. Innen de fleste områder i dagliglivet har vi gjort oss helt avhengige av systemer og løsninger basert på mange års forskning innen informatikk.

For mange er arbeidsdagen preget av arbeid foran en datamaskin. Vi kommuniserer med andre ved hjelp av tekst, lyd og bilder, skriver dokumenter og rapporter, setter opp budsjetter i regneark, fører regnskaper med avanserte regnskapsprogrammer, lager avanserte tegninger og illustrasjoner med avanserte tegneprogrammer, finner relevant informasjon i bedriftens interne database eller via søketjenester på Internett, osv.  Denne transformasjonen fra manuelle, papirbaserte systemer, til moderne systemer for samhandling og dokumentproduksjon er muliggjort gjennom mange tiår med forskning på grunnleggene problemer innen informatikk, for eksempel på hvordan vi kan representer et dokument eller bilde, hvordan dette kan lagres og gjenfinnes og bearbeides. For få år tilbake var fotoindustrien bekymret for hvor lenge verdens sølvutvinning ville kunne dekke behovet til produksjon av film. I dag er det få som husker hvordan det var å bruke tradisjonell film som måtte leveres til fremkalling. Alt er digitalt – og muliggjort gjennom omfattende forskning og utvikling på digitale bilder og programvare for å håndtere disse.

Moderne biler har et sikkerhetsnivå som kun er muliggjort gjennom omfattende simuleringer av kollisjoner på superdatamaskiner.  Tilsvarende superdatamaskiner benyttes for å kunne varsle været for 14 dager fremover. Avanserte operasjoner i hjernen er muliggjort ved hjelp av modellering av fysiske prosesser i hjernen.

I løpet av de siste 50 år har forskning innen informatikk (engelsk, Computer Science) vært grunnleggende for utviklingen innen de fleste naturvitenskapelige fag.  Kartleggingen av våre gener (engelsk, Human Genome Project) ville ikke vært mulig uten resultatene av forskning på algoritmer. Avanserte sikkerhetssystemer basert på offentlig og privat kryptering har også sitt utspring i forskning på algoritmer. Innen helse har algoritmeforskning bidratt til diagnostisering av fysiske og psykiske lidelser. I spesialisthelsetjenesten har grunnleggende informatikkforskning vært avgjørende for utvikling av utstyr vi i dag tar for gitt, for eksempel CT, 3D ultralyd, strålebehandling, elektroniske journalsystemer, osv. Deler av biologiforskningen er muliggjort gjennom forskning på avanserte søketeknikker, nyvinninger innen visualisering er avgjørende for analyse av store datamengder, forskning på sensornettverk har muliggjort omfattende datainnsamlingssystemer, forskning innen datakommunikasjon og datanett har vært avgjørende for etablering av Internett og samhandlingsprogrammer. Også et basalt fag som matematikk har gjennomgått fundmentale endringer og oppnådd nye resultater ved hjelp av informatikkforskning, for eksempel nye resultater innen automatisk bevisførsel.

Vitenskapelig fremgang innen store deler av naturvitenskap og helse er helt avhengig av at forskere innen disse områdene forstår hvilken betydning grunnleggende informatikkforskning spiller og hvordan resultatene fra informatikkforskning best kan bidra til utviklingene innen eget fag.

Forskningsresultater innen informatikk kommer ikke av seg selv. Dette har verdens beste forskningsmiljøer for lengst tatt konsekvensen av. De beste amerikanske universitetene har over mange år satset stort på å styrke sine informatikkmiljøer (engelsk, Computer Science Departments) i form av betydelig økning i midler til drift og infrastruktur.  Vi ser også at det etableres spennende forskningsmiljøer og -sentere i grenselandet mellom informatikk og fag som biologi, kjemi, fysikk, matematikk og medisinske fag.

Da Norges forskningsråd i 2009 utlyste midler innen ”Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT” (VERDIKT)  var det kun midler til å støtte 21 av totalt 181 prosjektsøknader.  Det vil altså si at 160 prosjekter, eller nesten 90% av søkerne, ikke får mulighet til å kunne bidra med forskning som i løpt av de siste 50 år har vist seg å være avgjørende for mye av forskningen innen andre områder.

Det er ingen tvil om at vår tilværelse har gjennomgått fundamentale endringer som følge av forskning innen informatikk. Det man kanskje ikke er fullt så klar over er at utviklingen innen fagområdet blir stadig mer omfattende og gjennomgripende for samfunnsutviklingen.  Nye bedrifter selger produkter og tjenester som vi for få år siden ikke hadde hørt om eller som vi kanskje ikke trodde var mulig.  Skal norsk industri kunne henge med her så er vi avhengig av at norske bedrifter og forskningsmiljø får ta del i denne spennende utviklingen. Til dette behøves en satsning på forskning og utvikling innen informatikk av en helt annen størrelse enn det vi til nå har sett.

PhD nr. «100000000″

Tusenvis av arbeidstimer er lagt ned når kandidatene får sine grader, enten de tar bachelor, master eller PhD. Det å bli ferdig – få selve graden – er en stor dag, både for kandidaten og for Institutt for informatikk. På instituttet er vi så heldige at vi har mange store dager.

I tillegg til å være en stor dag, har dagen i dag vært litt spesiell. I dag fikk kandidat nummer «100000000″ sin PhD-grad ved Institutt for informatikk. Kandidaten heter Serkiy Milko og han forsvarte i dag avhandlingen med følgende tittel: Fusion of intra-operative ultrasound and diagnostic images during liver-intervention.

Avhandlingen fokuserer på integrering av bilder fra diagnostisk MR (Magnetisk Resonans) og intervensjons-ultralyd for bruk i navigering ved operasjoner (invasiv kirurgi) i leveren. Metoden som er utviklet er et skritt fremover mot automatisk integrasjon av pre-operative planer inn i et kirurgisk arbeidsmiljø. I praksis betyr dette at bilder (MR) av et objekt (lever) identifisert av en kirurg under planlegging i forkant av en operasjon vises sammen med bilder (ultralyd) av det samme objektet som tas under operasjonen.

Sergiy Milko har utført arbeidet innenfor det EU-støttede forskningsnettverket  ARISER i et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo, Kongsberg SIM (Norge) og Siemens Molecular Imaging (UK).

Det hører med til historien at «100000000″ er et tall i 2-tallsystemet. Oversatt til 10-tallsystemet får vi 2^8 = 256. Et fint rundt tall for én som er opptatt av informatikk!